Litt over kl. 18.30 mandag 13. juni starter Oslos byrådsleder, Raymond Johansen (Ap), pressekonferansen der han skal fortelle at byrådet nå har bestemt seg for å fullføre byggingen av Fornebubanen.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Skylder på prisstigning

Han startet slik:

- Men før jeg sier noe om Fornebubanen, er jeg nødt til å si noen ord om verden rundt oss …

Deretter kom en lengre utbrodering om prisøkning, råvarepriser, kamp om arbeidskraft og Ukraina-krigen.

Ikke én eneste setning ble brukt på å snakke om planleggingen av banen - og hvordan kostnadsanslagene hadde endret seg underveis. Ingenting ble sagt om grunnforhold, lengre byggetid - eller kostnadene ved prosjektering.

Det er nemlig slike ting som er hovedårsaken til at Fornebubanen blir veldig mye dyrere enn det som tidligere har vært lagt til grunn.

Prisøkninger utgjør bare 30 prosent

Fra 2018 til 2021 har forventet pris for Fornebubanen økt fra 16,2 milliarder til 23,3 milliarder kroner. Dette er en økning på 7,1 milliarder kroner.

Dette er langt mer enn kostnadsutviklingen i anleggsmarkedet skulle tilsi. Byggekostnadsindeksen for veganlegg, som er det mest relevante målet for prisutviklingen for prosjektet, har økt fra 172,6 i fjerde kvartal 2018 til 195,7 i fjerde kvartal 2021.

Prisstigningen er dermed 13,4 prosent. Dette utgjør 2,2 milliarder kroner for Fornebubanen. Hadde prisstigning i anleggsmarkedet vært årsaken til sprekken, vil Fornebubanen kostet 18,4 milliarder.

Men økningen er altså 7,1 milliarder kroner siden 2018. 4,9 milliarder kroner, eller hele 69 prosent av kostnadsøkningene skyldes altså helt andre ting enn prisstigning.

Banens problemer ligger andre steder

I pressemeldingen 1. april i år, der den siste kostnadssprekken på Fornebubanen ble offentliggjort, ble det nevnt syv grunner til kostnadsøkningene.

Disse er:

  • Forskjøvet byggetid for flere arbeider
  • Økte kostnader for Fornebu stasjon og base
  • Økte kostnader for bygging av Flytårnet og Fornebuporten stasjoner
  • Lengre byggetid for Skøyen stasjon
  • Økte kostnader til prosjektering
  • Kompliserte grunnforhold
  • Markedsusikkerhet, og usikkerhet knyttet til reguleringsprosesser og grunnerverv

Ingen av disse syv punktene har noe med prisstigning i anleggsmarkedet å gjøre. Det har med planleggingen å gjøre. Dette er kostnader som har dukket opp fordi det ikke ble tatt høyde for det under planleggingen.

Les også: Fornebubanen: En saus av frekkhet og arroganse

Skylder på Bærum

Selv om Raymond Johansen ikke ville snakke om det, kom det likevel indirekte frem at det ikke var prisstigning som er problemet. Da byrådslederen var ferdig med å legge ut om høyere priser, kunne han nemlig slå seg på brystet.

En langt større del av regningen kunne skyves over på Viken.

Mens kostnadsfordelingen for banen mellom Viken og Oslo tidligere har vært 47-53, viser nå nye beregninger at riktig fordeling er 57-43. Altså at 57 prosent av kostnadene kommer i Bærum i Viken fylke. Oslos andel reduseres fra 53 til 43 prosent. Dette utgjør 2,5 milliarder kroner.

Denne store endringen i kostnadsfordeling skyldes ikke at det plutselig har blitt billigere å bygge på Oslo-siden av kommunegrensen.

Også på Skøyen er det kostnadssprekk ble det altså meldt i pressemeldingen 1. april. Nei, årsaken er at kostnadssmellen på Bærum-siden er enda større, uten at vi fikk vite akkurat hvordan disse tallene fordeler seg.

Her kan du lese flere kommentarer fra Kjell-Magne Rystad

Og dermed: I dette ligger det en klar innrømmelse av at kostnadsøkningene for Fornebubanen ikke skyldes generell prisstigning i anleggsmarkedet, selv om det var det Raymond Johansen ville snakke om.

Først skylder altså byrådslederen på prisstigning, deretter på at kostnadene øker i Bærum.

At Fornebubanen er organisert som en egen etat under Oslo kommune, og vitterlig er under hans ansvar, sa Johansen ingenting om.

Dette er Nettavisens spaltister

Utpressing eller konkurranse

Så kom gladnyheten om grunneierbidragene. Tidligere hadde ikke Oslo klart å samle inn mer enn 88 millioner kroner fra grunneierne. Nå kommer det plutselig 2,1 milliarder kroner ekstra kunne byrådslederen fortelle.

Grunneierne hadde nå plutselig forstått alvoret, mente han visst. Særlig OBOS vil legge mer penger på bordet.

Les også: Obos åpner for å betale mer for Fornebubanen: – Banen må bygges

Det hele er pussig. Først etter at Oslos byrådsleder har satt frem krav for ikke å stoppe hele Fornebubanen, kommer pengene fra grunneierne.

Er det slik det offentlige skal skaffe grunneierbidrag til samferdselsprosjekter? Ved å skape en utpressingssituasjon etter at byggingen for lengst er i gang?

Uansett stiller dette et stort spørsmål ved hvordan Oslo har jobbet med dette gjennom planleggingen av Fornebubanen. Har det i hele tatt blitt gjort et seriøst arbeid med dette?

Mye tyder på at så ikke er tilfelle.

Skal det offentlige hente inn penger fra private gjennom avtaler, så må det forhandles godt. Slikt skjer mest effektivt ved å skaffe alternativer. Altså må det skapes en konkurransesituasjon der ulike utbyggere konkurrerer om løsninger og grunneierbidrag. Hvis ikke kommer ikke betalingsviljen frem.

Les mer fra Norsk debatt

Sier ikke hele sannheten

Det vi sitter igjen med etter pressekonferansen og den nye enigheten i byrådet om Fornebubanen, er at sannheten vris på. Alt rotet Oslos byråd selv har ansvar for skyves under teppet, samtidig som det skyldes på prisstigning og andre.

Raymond Johansen forteller ikke hele sannheten om Fornebubanen.