Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Regjeringsplattformen gir håp, og hvis finansministeren vil, finnes det en enkel og god løsning.
I kjølvannet av finanskrisen har det blitt gjennomført omfattende endringer i kapitalkravene for banker. Dette har vært viktig for å sikre solide banker, av hensyn til både økonomien og oss som forbrukere. Men myndighetene bør også se på hvordan kapitalreglene påvirker konkurransen mellom ulike typer banker.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Norge har, i motsetning til de fleste landene i Europa, valgt å innføre reglene på en måte som gjør det umulig for mindre banker å konkurrere mot de store om boliglånskunder på like vilkår. Kundene taper på svekket konkurranse, særlig i en situasjon hvor renten er på vei opp.
Ujevne konkurransevilkår
De store bankene (IRB-banker) får lov til å bruke egne modeller for beregning av kapital. Mindre banker må bruke standardmetoden. Hva betyr dette i praksis? Jo, de mindre bankene, som Storebrand Bank eller sparebanker i distriktene, må stille opp med vesentlig mer egenkapital når de gir boliglån enn storbankene.
Dermed blir det dyrere for småbankene å tilby like lave renter som det storbankene kan. For et boliglån vil renten ligge rundt 0,25 prosentpoeng høyere i for å gi banken den samme lønnsomheten som i en storbank. I noen tilfeller så mye som 0,5 prosentpoeng høyere.
Regjeringens finansmarkedsmelding, som ble lagt frem for et par uker siden, har en presis beskrivelse av problemet: «Banker som bruker standardmetoden, har generelt høyere kapitalkrav enn de bankene som bruker egne modeller (IRB-banker)», skriver departementet og peker på hvordan dette gir ujevne konkurransevilkår.
Vanskelig å utfordre de store bankene
Måten regelverket er utformet på i Norge gjør det vanskeligere å utfordre de store bankene. Hurdalsplattformen gir imidlertid håp. Reguleringen skal ikke påføre mindre banker unødig strenge regulatoriske krav, og det er viktig å sikre likeverdige konkurransevilkår mellom små og store banker, står det der. Men det begynner å haste.
Hvis ikke finansministeren tar tak, vil den planlagte økningen av systemrisikobufferen fra nyttår ramme småbankene enda hardere.
Basel IV-reglene skulle gi lettelser for standardbankene fra 2022, men er utsatt til 2025. Dermed vil kapitalkravet for standardbankene skjerpes, og lånekundene må betale enda mer for sine boliglån. Ulempen ved å være en mindre bank vil forsterkes, og småbanker og lokalbanker risikerer å bli skvist ut av markedet eller kjøpt opp.
For på sikre mangfold og konkurranse, må regjeringen nå følge opp egne analyser og Hurdalsplattformens målsettinger, og bruke handlingsrommet vi har til å utjevne kapitalkravene for små og store banker. Et alternativ er å utsette den planlagte økningen av systemrisikobufferen til Basel IV er på plass i 2025. Da unngår vi en ytterligere forverring, selv om den eksisterende skjevheten i konkurranseforhold mellom store og små banker videreføres.
Den enkleste og beste løsningen er å sette systemrisikobufferen til null for småbanker, slik de fleste andre europeiske landene har gjort. Da vil de store bankene riktignok fortsatt ha en konkurransefordel, men betydelig mindre enn i dag. Nesten ingen andre europeiske land har valgt å ha systemrisiko for småbankene.
Da fremstår det urimelig og uforståelig at Norge skal ha et regelverk som forskjellsbehandler banker på denne måten.