Regjeringsplattformen gir håp, og hvis finansministeren vil, finnes det en enkel og god løsning.

I kjølvannet av finanskrisen har det blitt gjennomført omfattende endringer i kapitalkravene for banker. Dette har vært viktig for å sikre solide banker, av hensyn til både økonomien og oss som forbrukere. Men myndighetene bør også se på hvordan kapitalreglene påvirker konkurransen mellom ulike typer banker.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Norge har, i motsetning til de fleste landene i Europa, valgt å innføre reglene på en måte som gjør det umulig for mindre banker å konkurrere mot de store om boliglånskunder på like vilkår. Kundene taper på svekket konkurranse, særlig i en situasjon hvor renten er på vei opp.

Ujevne konkurransevilkår

De store bankene (IRB-banker) får lov til å bruke egne modeller for beregning av kapital. Mindre banker må bruke standardmetoden. Hva betyr dette i praksis? Jo, de mindre bankene, som Storebrand Bank eller sparebanker i distriktene, må stille opp med vesentlig mer egenkapital når de gir boliglån enn storbankene.

Dermed blir det dyrere for småbankene å tilby like lave renter som det storbankene kan. For et boliglån vil renten ligge rundt 0,25 prosentpoeng høyere i for å gi banken den samme lønnsomheten som i en storbank. I noen tilfeller så mye som 0,5 prosentpoeng høyere.

Regjeringens finansmarkedsmelding, som ble lagt frem for et par uker siden, har en presis beskrivelse av problemet: «Banker som bruker standardmetoden, har generelt høyere kapitalkrav enn de bankene som bruker egne modeller (IRB-banker)», skriver departementet og peker på hvordan dette gir ujevne konkurransevilkår.

Vanskelig å utfordre de store bankene

Måten regelverket er utformet på i Norge gjør det vanskeligere å utfordre de store bankene. Hurdalsplattformen gir imidlertid håp. Reguleringen skal ikke påføre mindre banker unødig strenge regulatoriske krav, og det er viktig å sikre likeverdige konkurransevilkår mellom små og store banker, står det der. Men det begynner å haste.

Hvis ikke finansministeren tar tak, vil den planlagte økningen av systemrisikobufferen fra nyttår ramme småbankene enda hardere.

Basel IV-reglene skulle gi lettelser for standardbankene fra 2022, men er utsatt til 2025. Dermed vil kapitalkravet for standardbankene skjerpes, og lånekundene må betale enda mer for sine boliglån. Ulempen ved å være en mindre bank vil forsterkes, og småbanker og lokalbanker risikerer å bli skvist ut av markedet eller kjøpt opp.

Les mer fra Norsk debatt

For på sikre mangfold og konkurranse, må regjeringen nå følge opp egne analyser og Hurdalsplattformens målsettinger, og bruke handlingsrommet vi har til å utjevne kapitalkravene for små og store banker. Et alternativ er å utsette den planlagte økningen av systemrisikobufferen til Basel IV er på plass i 2025. Da unngår vi en ytterligere forverring, selv om den eksisterende skjevheten i konkurranseforhold mellom store og små banker videreføres.

Den enkleste og beste løsningen er å sette systemrisikobufferen til null for småbanker, slik de fleste andre europeiske landene har gjort. Da vil de store bankene riktignok fortsatt ha en konkurransefordel, men betydelig mindre enn i dag. Nesten ingen andre europeiske land har valgt å ha systemrisiko for småbankene.

Da fremstår det urimelig og uforståelig at Norge skal ha et regelverk som forskjellsbehandler banker på denne måten.