(Bergensavisen)

Etter mange års forverring av medfødt rygglidelse har jeg fått meg rullestol for avlastning. Jeg har prøvekjørt hjemme i vante omgivelser. Spent tok jeg stolen i offentlighet bruk.

Jeg hadde gruet meg til dette. Ville folk se ned på meg eller behandle meg unaturlig? Nei, vi lever i 2021 og tabuenes tid er nok forbi, tenkte jeg.

Les også: Han kjemper sitt livs tøffeste kamp: – Det finnes ingen kur

Handikapforbudet har kjempet for at funksjonshemmedekonvensjonen skal bli en del av norsk lov i Stortinget. Dette ga meg et push i rett retning. Jeg prøver ut kjøpesenteret Lagunen. Rullestolen skal få kjørt seg.

Vel inne på kjøpesenteret føler jeg meg stakkarsliggjort, oversett og beglodd. Er jeg med ett blitt en mindreverdig borger? Jeg føler meg marginalisert og liten. Jeg er i en ny situasjon, i et nytt landskap og har antennene på.

Jeg står i kø i en butikk for å få hjelp til innkjøp av et produkt i dyrere prisklasse. Køen går stille fremover, og med ett er det min tur å få hjelp og kundeservice.

Ekspeditøren ser rett over meg, og spør damen bak meg i køen om hva han kan hjelpe henne med.

Noe slikt har jeg aldri opplevd i stående stilling. Jeg har «kjeftament» til å reagere, men denne gangen mister jeg både munn og mæle. Jeg klyper meg i armen og triller min rullestol resignert ut av butikken, med pengene i behold.

Dette var det verste eksempelet på min trilletur denne dagen på Lagunen. Den beste opplevelsen skjer når jeg sitter på en kafé og nyter en kopp sjokolade. En ung krabat forteller sin mor at han ønsker seg en slik «bil» som mannen har, til sin bursdag. Barn kan lære voksne å oppføre seg naturlig overfor en i rullestol. Jeg øyner håp, og ler godt i skjegget.

Les også: Elise Amanda (24) ble ropt etter på butikken: – Man bør heller passe på seg selv

Ettertanke. Har jeg også vært en av dem som har beglodd bevegelseshemmede unaturlig? Jeg er heldig, og kan fremdeles gå, på gode dager. En kort dag med rullestol på Lagunen, forteller meg mye om dem som har lang fartstid i sine rullestoler.

Det er på tide å se menneskene bak fasadene. Om en er hørselshemmet, har synsvansker eller har andre synlige eller usynlige handikap eller plager, er vi alle i samme båt. Vi er mennesker, på godt og vondt.

Selv har jeg fått et gratis kurs i medmenneskelighet, toleranse og solidaritet denne dagen.

Les flere saker fra Norsk debatt

Sjokoladekoppen er tom, men hodet er fullt av tanker. Jeg kjenner hvor privilegert jeg er. Jeg kan bruke min nye rullestol for å utvide min mobilitet og horisont.

Ydmykt tenker jeg på at hjulet er en av verdens viktigste oppfinnelser. Det å bruke fire hjul under kroppen til forflytting er jo svært normalt!

I bilen på motorveien er det status å vise sin firehjuling. Når skal en oppleve det samme i en rullestol med fire hjul i et kjøpesenter?