Det måtte i så fall være sist helg, da forsvarssjefen så ut som om han sto skolerett i Søndagsrevyen sammen med hærsjefen, og heller ikke der klarte å overbevise om at de nå endelig tar seksuell trakassering i Forsvaret alvorlig.

I Debatten hos Fredrik Solvang tirsdag snakker vi fullskala katastrofe.

Som det ble påpekt i går kveld: Varslene om trakassering i forsvaret har vært et kjent problem helt siden 2018. Kristoffersen har vært forsvarssjef siden 2020.

Etter den tid har standhaftige reportere i NRK kommet med gjentatte avsløringer om trakassering og overgrep. Og lørdag smalt det igjen. Tirsdag formiddag satt derfor både forsvarsledelsen, tillitsvalgte og forsvarsministeren i oppvaskmøte.

LES OGSÅ: Forsvarsministeren om trakassering: – Vi må ta et felles ansvar

Ett av problemene som har vokst seg større og større, er at forsvarssjefen gjentatte ganger har benektet at det finnes noen ukultur i Forsvaret. Tvert om har han gang på gang presisert at det ikke fantes noen ukultur.

Og rett skal være rett, om vi virkelig legger godviljen til, går det an å akseptere hans underliggende premiss – at de aller, aller fleste oppfører seg eksemplarisk, og at det derfor er feil å snakke om en generell ukultur.

Problemet har likevel vært at det har blitt oppfattet som bagatellisering.

Både blant oss utenforstående i det sivile samfunnet, men verre: antakelig også innad blant befal og vernepliktige.

For i stedet for å anerkjenne en tydelig og gjentakende ukultur, har Eirik Kristoffersen snakket om nulltoleranse, at det skal være trygt å være i Forsvaret, som om det er en slags besvergelse.

Og videre: at det ikke er mer seksuell trakassering i Forsvaret enn andre steder.

For der ligger den andre bagatelliseringen:

La oss gå med på at det ikke er mer trakassering der enn i det sivile liv. Forskjellen er likevel at vernepliktige soldater ikke kan dra noen steder. De er tvunget til å være der. Og som en tidligere soldat sa det hos Solvang tirsdag kveld:

Du kan ikke bare gå ut av brakka og se deg om etter nye klassekamerater.

Les også: Jeg reiser meg i respekt for Silje Falmår

Og verre:

Om du varsler om overgrep eller trakassering til nærmeste befal, og nærmeste befal kanskje er 21 år gammel og ikke aner hva han skal gjøre, og setter i gang tiltak mot deg som varsler i stedet for mot overgriperen, hva skal du gjøre da?

Ja, hva skal du gjøre da?

I går kveld virket det lettere pinlig når forsvarssjefen kunne fortelle at de nå skal opprette et sentralt varslingsorgan for å sikre at varslinger ble tatt alvorlig. Hvorfor er ikke det gjennomført for lenge siden?

Og det er grenser for hvor mange ganger du som øverste ansvarlig kan snakke om verdier og si at historiene til varslere gjør «dypt inntrykk» og at de «svir langt inn i sjela».

For først nå de siste dagene ser det ut som om Kristoffersen har skjønt alvoret.

Gradvis har det skjedd en slags glideflukt mot erkjennelse av at det kanskje finnes enkelte ukulturer i Forsvaret, eller at det kanskje finnes tilfeller av ukultur, ja, i går kunne det til og med finnes flere ukulturer.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Som hun sa, forsker og oberstløytnant Lena Kvarving, som var med på skjerm fra Stockholm:

Dette forsøket på å redefinere ukultur fra krise til enkelttilfeller, via kulturproblemer, til flere ukulturer, det må vi bare stoppe med.

– Det viktige er å innse at vi har en ukultur, sa hun nådeløst.

For vi må begynne med ansvarliggjøring, fortsatte hun. Vi kan nemlig ikke snakke om at verdier er det viktigste vi har, hvis det ikke får konsekvenser når det brytes.

Og dessuten:

Forsvaret må finne ut hva som er de organisasjonsmessige problemene. Og dette har det blitt forsket veldig mye på, og dette vet vi veldig mye om. Men, hevdet oberstløytnanten, dette er det ikke interesse for i Forsvarets ledelse.

Bedre ble det ikke da redaktør Kjetil Stormark i forsvarsnettstedet aldrimer.no fikk ordet. Han påpekte at de som skulle være korrektivene mot den dårlige oppførselen, altså det yngste befalet nærmest soldatene, faktisk er blitt yngre og har fått dårligere opplæring de siste årene.

Og allerede i 2018 kom det ifølge Stormark fram «groteske tall», og som også den gangen utløste krisemøter i forsvarsledelsen.

Likevel virker altså ledelsen ute av stand til å korrigere uønsket atferd, mente han. Og det er bekymringsfullt i en organisasjon som Forsvaret, som er avhengig av at folk følger ordre den dagen alt står på spill.

Det verste var likevel, etter min mening, at forsvarssjefen ikke klarte å motsi verken Kvarving eller Stormark.

Stormark mente dessuten å vite at man nå på høyt politisk nivå og innad i Forsvaret diskuterer helt åpent om man må ha en ny forsvarssjef for å få bukt med problemet.

For det var kanskje flere mammaer og pappaer som fikk kaffen i vrangstrupen da de så Dagsrevyen lørdag kveld, og tenkte – hva om dette skjedde våre døtre og sønner?

Dette berører selve forsvarsevnen, mente redaktøren, fordi du blir redd for å sende dine barn, eller du blir redd for å avtjene verneplikt, iføre deg kongens klær, hvis du risikerer å bli voldtatt på jobb.

Det kan hende at forsvarssjefen og hans gode hjelpere hadde en særlig dårlig dag. Og Kristoffersen skal ha ære for at han ba varsler Silje Falmår om unnskyldning.

Men slikt forsvarsarbeid vinner man ingen store slag med.

Det kan derimot Falmår være troende til å gjøre, hun som i lang tid har stått opp mot trakassering og utfrysing og manglende handlekraft, og som deltok med styrke i Debatten tirsdag kveld.

Her snakker vi om mot.

Og som hun sa, da hun ble spurt om hun kunne tenke seg å komme tilbake i tjeneste igjen: Det fikk hun se på, om de klarte å rydde opp i dette her.

– Om ikke dere klarer det, så er det ikke jeg som mister deg, det er du som mister meg, sa den tidligere soldaten direkte til forsvarssjefen.

Men heller ikke helt til slutt, da han ble spurt av en saklig men skarp Fredrik Solvang, om han har råd til å miste kvinner, klarte Kristoffersen å ta alvoret helt inn.

– Nei, jeg har ikke råd til å miste noen, sa Kristoffersen. Jeg trenger alle de folkene jeg har.

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Det kan godt hende han mente det godt, og jeg vet at jeg nå tolker ham i verste mening. Men det er feil svar:

Han har råd til å miste en rekke av de befalsmennene som ikke har tatt de gjentatte varslene alvorlig, de som har underslått varsler, eller kanskje selv har vært med på den nå mye omtalte trakasseringen.

Han trenger heller ikke alle ja-menneskene i forsvarsledelsen som må ha vært med på den årelange bagatelliseringen.

Kanskje trenger ikke forsvaret Kristoffersen heller.