Regjeringen la for litt siden frem en stortingsmelding om ny reform for videregående opplæring. Debatten har spredt seg som ild i tørt gress, og i stor grad har dette handlet om de som er imot de endringene som er foreslått.

Min historie er ikke noe unik på noe som helst vis, men som folkevalgt ønsker jeg likevel å nyansere debatten fra et brukerperspektiv.

Les også: Selv jeg som 17-åring ble irritert over fullføringsreformen

Min historie

For snart tjue år siden startet jeg på videregående skole på det som het allmennfag den gangen. Jeg var lite motivert og hadde i tillegg en del utfordringer privat.

I 2002 tok jeg meg et friår for å hente meg tilbake, men det endte i stedet med at jeg havnet i et miljø hvor rus ble en normalitet. Dette var miljøet jeg vanket i en stund, før jeg prøvde meg på videregående på nytt.

Jeg startet på skolen igjen høsten 2003, og sluttet etter vinterferien i 2004. Motivasjonen var fortsatt ikke til stede, og etter samråd med mine foreldre ble vi enige om at jeg heller kunne jobbe og ta opp skolen igjen på et senere tidspunkt.

I 2006 i en alder av 21 kjøpte jeg min første bedrift og ble arbeidsgiver for første gang. Det ble en bratt læringskurve, men jeg mestret det godt og elsket det jeg drev med. Det å drive egen business hadde alltid vært min store drøm.

Jeg byttet beite underveis og kom inn i politikkens verden kort tid etter valget i 2011, og begynte som politisk rådgiver for daværende fylkesordfører i Buskerud.

Les også: Vi som 16- og 17-åringer omfavner fullføringsreformen

Jeg husker jeg hadde en samtale med fylkesordføreren da det var ett år igjen av valgperioden. Han uttrykte at han ønsket at jeg fikk med meg noe mer enn lønn på vei ut etter valgperioden, og jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å starte med kurs eller studier.

Jeg hadde allerede begynt å ta opp fag fra videregående ved siden av jobben for å kunne sikre meg generell studiekompetanse, men fikk aldri fullført.

Den forespørselen fra arbeidsgiver resulterte i at jeg høsten 2014 startet på BI, og det satte i gang et utdanningsløp som jeg ikke hadde sett for meg da jeg begynte.

Våren 2020 leverte jeg inn masteroppgaven.

Jeg har fortsatt ikke generell studiekompetanse, men jeg har en mastergrad.

For min del var det å begynne å studere da jeg var 30 mer riktig. Jeg hadde erfaringer fra arbeidslivet som gjorde at jeg kunne sette ting i et helt annet perspektiv.

På videregående var jeg både faglig svak og strevde veldig. På høyskolen og universitet falt alt helt på plass, og jeg gjorde det bra samtidig som jeg kunne bruke det ut i jobb med en gang.

Ønsker reformen velkommen

Poenget med å trekke frem de erfaringene her er at jeg fikk brukt talentene mine på en helt annen måte enn det jeg ikke fikk på videregående skole den gangen.

Kreativiteten blomstret. Jeg lærte å drive egen bedrift på godt og vondt, og bruke andre arbeidserfaringer jeg har med meg. I et studieløp var de erfaringene fra arbeidslivet gull verdt.

I noen av fagene jeg hadde på BI hadde jeg med andre studenter som kom rett fra videregående, og jeg oppdaget at de ikke var helt studieforberedt. Og det er kanskje ikke så rart?

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Innledningsvis startet jeg med at regjeringen har lagt frem stortingsmelding om fullføringsreformen. Mye av debatten har kokt ned til om enkelte fag skal bestå eller ikke. Reformen handler om være mer fleksibel for unge som har utfordringer på ulikt vis, men også forberede elevene bedre til en eventuell studenttilværelse.

Jeg ønsker reformen velkommen nettopp fordi jeg vet at det er mange der ute som har vært i tilsvarende situasjon, som ikke har fått fullført videregående opplæring. Noe som er med på å sette hindringer i arbeidslivet for den enkelte, og som kan føre til at man ikke når sitt potensiale.

En skole som handler om å pugge mest mulig gir ingen gode indikasjoner på om man er god eller dårlig. Det å lære gjennom prosesser, enten i gruppearbeid eller prosjektarbeid, gir et bedre grunnlag for læring og utvikling - spesielt som eksamensform.

Videregåendeskole trenger en reform som sikrer at elevene får utdanning tilpasset sitt nivå, slik at man går ut med enten studie- eller yrkeskompetanse ved fullført videregående opplæring, og er klar for det neste steget enten i arbeidslivet eller for videre studier.