Se for deg at du sitter i fengsel. Allerede før domfellelsen strakk ikke pengene til, og som innsatt er det nærmest umulig å tjene penger som skal dekke til livets opphold etter soningen. Samtidig gjør løpende forsinkelsesrenter at gjelden din øker betraktelig i løpet av den tiden du er innsatt.

Du vet at gjelden møter deg i døren på vei ut av fengselet, og følelsen av håpløshet kryper under huden. Når du kommer tilbake til samfunnet kommer staten på døren og krever inn penger du ikke har råd til å betale.

Hvordan skal du klare å leve et tilnærmet normalt liv når du vet at du ikke vil klare å betale ned gjelden?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Åtte prosent per år kan bli mye penger

Når man dømmes for vold- eller seksuallovbrudd, er det ikke uvanlig at man samtidig dømmes til å betale erstatning til den som ble utsatt for lovbruddet. Dette kalles voldsoffererstatning.

I praksis er det vanlig at Kontoret for voldsoffererstatning betaler erstatningen til voldsofferet. Staten ved Statens Innkrevingssentral krever deretter tilbakebetaling fra skadevolderen. I tillegg til erstatningssummen må skadevolderen betale forsinkelsesrenter som for tiden er på åtte prosent for hvert år som går. Forsinkelsesrenter er renter debitor må betale når en økonomisk forpliktelse er misligholdt.

Åtte prosent per år kan fort utgjøre en del penger. Og særlig for personer som i utgangspunktet har dårlig økonomi. Innsatte i norske fengsel har statistisk sett dårligere levekår enn resten av befolkningen før de blir innsatt.

De lever et økonomisk usikkert liv, har boligproblemer og generelt dårligere helse. De har derfor dårligere forutsetninger for å håndtere store pengekrav og uforutsette utgifter etter løslatelse.

Mister kontroll over egen økonomi

La oss si at du blir dømt til åtte års fengsel, og må betale 800.000 kroner i erstatning til den eller de skadelidte. På grunn av forsinkelsesrentene på åtte prosent i året, har kravet nå steget med over en halv million kroner. Det som en gang var et erstatningskrav på 800.000 kroner har blitt en gjeld på 1,3 millioner kroner.

Du finner deg en jobb og begynner å tjene penger. Mesteparten av pengene du tjener blir tvangstrukket for å nedbetale kravet fra Statens Innkrevingssentral. Du sitter igjen med akkurat nok midler til å dekke livets opphold.

På grunn av forsinkelsesrentene vil det ta mye lenger tid før du får kontroll over din egen økonomi. Håpløsheten som bor i deg får deg til å tenke at det vil være enklere å ty til ny kriminalitet for å få dekket kravet eller at det er bedre å gå på trygd fordi du uansett vil sitte igjen med så lite selv.

Les også: Stortinget må stagge Økokrims ønske om automatisk snoking i private bankkontoer

Er forsinkelsesrenter en dødsdom for rehabiliteringen i fengselet?

Ett av målene med kriminalomsorgen er å gi innsatte mulighet til å vende tilbake til samfunnet som fremtidig lovlydige borgere. Som vist i eksempelet ovenfor vil forsinkelsesrentene på åtte prosent kunne gjøre at erstatningskravet blir svært høyt før skadevolder er ferdig å sone.

Det er vanskelig å betjene et stort erstatningskrav og samtidig etablere seg på nytt i samfunnet. I 2020 ble det behandlet 2 155 vedtak om regress fra skadevoldere. (Kontoret for voldsoffererstatning, Årsrapport 2020 s. 7). Det er derfor ingen tvil at mange rammes av ordningen.

Les mer fra Norsk debatt her

Det er nettopp derfor det ble foreslått å fjerne forsinkelsesrentene i høringsnotat til ny voldserstatningslov. Dessverre ble ikke dette fulgt opp i forarbeidene til den nye loven. Det ser ut til at forsinkelsesrentene fortsatt vil jobbe for å motvirke de innsattes mulighet til å etablere seg i samfunnet etter endt soning.

For den innsatte kan forsinkelsesrentene ha enormt mye å si, mens for staten vil det være et beskjedent bidrag til statskassen.

Derfor mener vi at staten ikke skal kreve forsinkelsesrenter på tilbakebetalingskrav fra skadevolder.