Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Regjeringen overbyr Rødt i skattepolitikken. Likevel er statsbudsjettet verken rettferdig eller grønt nok, sier forhandlingspartner SV.
De som ikke allerede vet hva politisk overgangsrisiko er, må våkne. Politikken er i endring.
Morgendagens vinnere er de som allerede i dag forstår hvordan morgendagens virkemidler innrettes. Om ikke annet understreker forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem torsdag at fremtiden er her.
For første gang i vår generasjon står omfordeling og omstilling høyere på agendaen enn vekst.
Annerledes kan man vanskelig tolke regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Som i tillegg til å legge økonomiske rammer for neste år også peker en tydelig retning for årene vi har foran oss.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Rettferdig utslippsfordeling?
Vi er på vei inn i en tid der vi ikke bare skal fordele penger. Vi skal også fordele utslipp.
Fra og med 2023 skal staten telle klimautslipp slik de teller penger.
Sammen med årets statsbudsjett presenterte regjeringen for første gang Norges eget klimabudsjett, fordekt bak det merkelig kompliserende navnet: «Regjeringens klimastatus og –plan». Foreløpig et mangelfullt dokument som mer enn noe annet understreker at vi foreløpig ikke ligger an til å nå målet om 55 prosent kutt i 2030.
Beate Nossum
Beate Nossum er founding partner i klimabyrået Fo°tprint, som nylig ble kjøpt opp av Sopra Steria og har som formål å bidra til raskere, grønn omstilling i offentlig og privat sektor. Nossum har jobbet som strategisk rådgiver med klima og samfunnsansvar som spesialfelt i femten år. Hun er opprinnelig journalist, anmelder og kommentator, og har blant annet vært politisk redaktør i Fædrelandsvennen.
Men det betyr ikke at denne delen av statsbudsjettet ikke får konsekvenser. Norge har inngått en avtale med EU der vi forplikter å følge et utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktig sektor (transport, landbruk, bygg og mindre industribedrifter) hvert år frem mot 2030.
Og klimaminister Espen Barth Eide har varslet at hver statsråd vil få et budsjett for hvor store utslippene kan være på deres område fremover.
Vi er ikke der nå, men det vil komme. Til en sektor nær deg, uansett hva du driver med.
Natur og klima
Ifølge regjeringens «klimabudsjett» vil dagens politikk gi utslipp på cirka 23,9 millioner tonn. Til tross for at maksgrensen for norske utslipp i henhold til forpliktende internasjonalt avtaleverk er 23,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, kutter de effektberegnende virkemidlene i forslaget til statsbudsjett ikke mer enn 0,5 millioner tonn.
Det etterlater et gap på 200.000 flaue tonn med CO2, som miljøbevegelsen allerede har strekt klimaministeren for. Det politiske presset er stort, også internasjonalt.
Les også: Nå vil det lønne seg å velge fossilbil igjen
Regjeringen skriver at den skal finne tiltak som tetter gapet, hovedsakelig innen jordbruk og økte krav til bruk av biodrivstoff. Men forhandlingspartner SV vil neppe gi seg før neste års statsbudsjett innretter klimapolitikken slik at Norge som et minimum kutter ytterligere 200.000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2023, slik at regnskapet er i tråd med klimaavtalen vi har forpliktet oss til.
I tillegg vil trolig SV kreve at man setter i gang arbeidet med prising av natur eller andre tiltak som følge av FNs naturavtale som etter planen skal vedtas i desember.
Svinger pisken
Klima og miljøminister Espen Barth-Eide har det siste året tegnet inngående beskrivelser av begreper som er relativt nye i norsk politisk debatt. Men «dyp dekarbonisering» og «transformativ endring» er alt annet enn tåkeprat.
Mangelen på klimapolitiske virkemidler i år, betyr at det norske samfunnet må forberede seg på mer radikal klimapolitikk de kommende årene.
Regjeringens grønne omstillingspakke på 1,5 milliarder er et spennende grep, men norsk næringsliv må forvente mer enn gulrøtter. Trolig svinger regjeringen pisken med tøffere virkemidler i klimapolitikken allerede fra 2024.
Overgangsrisiko
Jeg er blant dem som bekymrer meg for at de klimapolitiske signalene som ligger i årets budsjett, ikke er sterke nok.
Den politiske overgangsrisikoen er skyhøy for de som ikke enda har tatt innover seg at noe så enkelt og grunnleggende som at CO2-avgiften faktisk skal opp til 2000 kroner per tonn i 2030, for å ta ett eksempel.
Norge har allerede et betydelig politisk etterslep innen klimafeltet – der vi henger langt etter et offensivt EU. Men nå kommer nye krav og regulatoriske endringer innen det grønne skiftet på toppen av ny retning i skatte- og fordelingspolitikken, som igjen er forsterket at krisene vi opplever rundt oss.
Det grønne skiftet vil skape et A- og B-lag, både blant bedrifter og kommuner, med mindre smarte løsninger gjør det enkelt og attraktivt å jobbe systematisk med bærekraftig omstilling.
Dette er Nettavisens spaltister
Ekspertene snakker om «skattesjokk», kraftkommuner hyler om «ran», små og mellomstore bedrifter biter negler, øvre middelklasse sverger på aldri mer å stemme Ap og næringslivet trår vannet mens de venter på at Erna skal overta roret og få skuta tilbake på rett kjøl.
Sjelden har vi opplevd et statsbudsjett med så radikale grep og endringer. Om det er en god eller dårlig nyhet kommer an på øynene som ser, men faktum er at vi må venne oss til en ytterligere tilstramming i virkemiddelbruken i årene som kommer.
Uavhengig av hvem som styrer landet.