(Trønderdebatt): Mediegiganten TikTok har tatt en hel generasjon barn og unge med storm. Stadig kommer det nyhetsoppslag om en eller annen TikTok-trend som sprer seg som ild i tørt gress.

TikTok er altså en app hvor brukere kan dele korte videosnutter de selv har laget. Et enkelt konsept som fenger ekstremt mange – særlig barn og unge. Videoene kan være alt fra dansing, søte dyr, klær, mat, musikk, reising og utfordringer, til tips og triks. Noen av videoene, særlig tips og triks-videoene, blir til virale trender.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Disse trendene skaper ofte overskrifter, noen ganger fordi trendene er direkte farlige. I sommer har hashtaggen #UVindex blitt populær på TikTok. Unge får tips fra andre unge om at dersom man soler seg når UV-indeksen er på sitt sterkeste, vil man raskt kunne bli brun. Denne trenden gikk blant annet Kreftforeningen hardt ut mot i juni. Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross uttalte til NRK at denne trenden «er stikk i strid med den kunnskapen vi har om hva som er bra for huden».

Andre trender det advares mot er blant annet «Blackout challenge», hvor barn og unge kveler seg selv eller andre til man besvimer, eller å kaste seg foran lastebiler for å få de til å stoppe – alt for å skape underholdende TikTok-videoer. Det er vel dessverre ingen overraskelse at begge disse trendene har ført til dødsfall.

Men blant TikTok-trendene finnes det ikke bare livsfarlige påfunn og dårlige ideer. Disse bølgene påvirker også markedet for de rareste ting. Takket være TikTok og virale tips, selges ulike duppeditter ut på rekordtid. Senest i sommer ble mange elektronikkbutikker utsolgt for AirTags – en sporingsenhet som kan festes på eller legges i lommebøker, nøkkelknippet, dyrs halsbånd eller kofferter – på rekordtid.

I mai steg salget av blomstrete sengetøy av krepp til himmels etter at trenden gikk viralt på TikTok. Eller klesplagg av lin, som ble revet ut av butikkhyllene.

TikToks påvirkning er enorm. Men bidrar TikTok også til å spre positive og nyttige konsepter?

Unges lesevaner har lenge vært omdiskutert. Vanene blir dårligere, vi mister konsentrasjonen lettere, vi leser færre bøker og færre leser bøker. Mange barn og unge bytter ut bøker til fordel for lyd og skjerm.

Ironien i at TikTok kan være en bidragsyter, er påtakelig. I skrivende stund har emneknaggen #BookTok nesten 70 milliarder visninger. #BookTok er en bokkanal på TikTok, hvor unge deler tips om bøker de liker og bøker de ikke liker. Det har ført til at salget av enkelte bøker har tatt seg kraftig opp, også i Norge. I mange norske bokhandlere vil du nå kunne finne et #BookTok-bord med de mest populære bøkene. Kanskje er det TikTok som får enkelte til å begynne å lese igjen?

Les også: Wasim Zahid hudfletter internettfenomenet Andrew Tate: – Holdningene hans er farlige

Virale TikTok-trender forteller oss mye, blant annet om hvor stor påvirkningskraft TikTok har, hva ungdommen er opptatt av, og hvordan veldig mange ungdommer følger med på verden rundt seg. Tidligere i år publiserte SSB tall om unges nyhetsvaner. Den er nedslående lesning dersom du er opptatt av demokrati og medvirkning, og bør være et varsko til oss alle: Så mange som én av tre unge voksne følger ikke med på nyheter i tradisjonelle medier. 17 prosent av aldersgruppen 16 til 24 år får utelukkende med seg nyheter gjennom sosiale medier, mens så mye som 18 prosent får ikke med seg nyheter i det hele tatt.

Det er oppsiktsvekkende tall, som forteller oss at mye må endre seg. At nesten hver femte unge mellom 16 og 24 ikke får med seg nyheter i det hele tatt er mildt sagt dårlig nytt for fremtidig demokrati og deltakelse. Og at mange utelukkende har sosiale medier som nyhetskilde, forteller oss at utenlandske SoMe-giganter har en direkte innvirkning på hvordan også vi i Norge forstår omgivelsene våre.

Det spørs om det er helt bærekraftig på sikt. Så enten må ungdommen bli mer opptatt av nyheter og tradisjonelle medier – eller så må resten av samfunnet tilpasse seg for å nå ut til ungdommen.

Politiet har tatt følgene av nettopp det. De er til stede på både Snapchat og TikTok. Brukeren @PolitietVest har over en halv million følgere på TikTok, og når ut til unge gjennom å kombinere humor og informasjon. På samme måte ble også @helsesista, helsesøster Tale Maria Krohn Engvik, «hele Norges helsesøster» da hun begynte å snakke til ungdom gjennom Snapchat.

Les mer fra Norsk debatt her

Jeg tror Politiet og Helsesista begge er eksempler på hvordan ungdommen kan møtes på de unges premisser, også på nye steder. Hvem som tilpasser seg på denne måten, og hvordan de gjør det, tror jeg vil ha mye å si. Og jeg tror det etter hvert vil skape nye utfordringer, og utløse nye debatter.

Det ser ikke akkurat ut til at sosiale medier vil utgjøre en mindre del av unges liv med det første. Har vi som samfunn virkelig reflektert over rekkevidden av hva det kan innebære av forandring?