(Nordnorsk debatt): Regjeringen gjør store endringer i helsevesenet. Allerede fra 1. januar forsvinner en rekke avtaler med private aktører som i dag står for viktige og kritiske behandlingstilbud, spesielt innen rus og psykiatri. Spørsmålet er hvor godt forberedt det offentlige er til å ta imot disse pasientene i ei tid der helseregionene sliter økonomisk og har fått beskjed om å spare hundrevis av millioner.

Ordningen fritt behandlingsvalg ble nedlagt av Stortinget for noen dager siden, og trer i kraft om lag tre uker etterpå, altså ved årsskiftet. Det er overmåte kjapt levert, tatt i betraktning at dette markedsføres av stortingsflertallet som ei stor og viktig omveltning innen helsevesenet. Men en ideologisk seier for regjeringen og støttespilleren SV, er ikke nødvendigvis det samme som en seier for pasientene. For det offentlige helsevesenet sliter tungt allerede. Overforbruk og underskudd står på dagsordenen i helseregionene, spesialisthelsetjenesten har lange ventelister, og fastlegeordningen er i ferd med å knele.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Nå er det ikke slik at regjeringen vil kvitte seg med alle private aktører, eller de såkalte velferdsprofitørene, som var slagordet under valgkampen i fjor. Det ville utvilsomt fått hele systemet til å rase sammen. Fra 1. januar gjelder dette, direkte sakset fra regjeringens hjemmesider: «Tverrfaglig, spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern for voksne og barn og unge over 13 år, en del somatiske tjenester, habilitering av barn med hjerneskade, og andre, utvalgte rehabiliteringstjenester"»

De som berøres er med andre ord noen av de aller svakeste pasientgruppene i samfunnet, mennesker som ikke har, og aldri vil få, råd til å kjøpe helsetjenester hos private, selv i en ekstrem nødsituasjon.

Helseminister Ingvild Kjerkol forsikrer imidlertid at hun er trygg på at alt dette skal gå bra, for omleggingen er godt planlagt, og det er kapasitet i det offentlige.

Men de blodrøde regnskapstallene i de fire helseregionene våre, burde vel få de som har regjeringsvakt nå, til å steile? Helse Nord, for eksempel, har et overforbruk på 730 millioner. Der er alt nå satt på vent: nyansettelser, innleie av vikarer, ikke-kritiske innkjøp osv. Hvordan helseregionene skal kunne utvide kapasiteten til å ta imot pasientene som blir kasta ut av de private institusjonene, er ikke bare et økonomisk spørsmål, det kreves også flere fagfolk og større areal. Slikt fikses ikke på noen måneders varsel.

Fastlegeordningen er også under press. Om lag 230.000 personer her i landet er uten fastlege. Det er ikke nok leger, og dette er en lenge varslet krise. Fastlegeordningen ble innført i 2001, og gir alle som er bosatt i en norsk kommune rett til å ha en fastlege. Ordningen reduserte ventelistene jevnt over, og fungerte bra i mange år. Men stadig flere oppgaver, og ei arbeidstid på 55,6 timer i uka, gjør at nyutdannede leger kvier seg for å bli fastlege. Rekrutteringen til yrket går dårlig, samtidig som innbyggertallet øker, og vi blir flere eldre.

Les også: Berit har lengst venteliste av alle fastleger i landet: – Ryktet har spredt seg

Fastlegeordningen er diskutert, vurdert og evaluert, de fleste politikere har fått med seg situasjonen og anbefalingene fra medisinfaglig hold, uten at noe skjer.

Men for halvannen uke siden kunne helsepolitisk talsperson for Ap, Cecilie Myrseth, fornøyd fortelle at budsjettavtalen med SV også innebærer at regjeringen skal tette hullet for etablering av flere private fastleger. Det skal i framtida ikke bli mulig å starte private, helkommersielle legekontor, slike som Dr. Dropin, for eksempel. Det er visstnok en stor seier og et viktig steg for å redde fastlegeordningen.

Det er bare ei hake ved det hele: det er ikke forbudt å drive som lege her i landet, dersom man har faglig kompetanse. Aktører som Dr. Dropin får ikke penger fra staten, så det fins ingen tilskudd å trekke tilbake. Ergo må regjeringen bruke tid, energi og ressurser på å utarbeide en hjemmel som gjør det mulig å stoppe disse aktørene.

Dette er symbolpolitikk av verste slag. Når private tilbud som dette dukker opp, er det fordi det finnes et marked, et behov som en fullgod fastlegeordning kunne dekket. Det er ikke bare rikinger som benytter tjenesten, men vanlige folk også. Og de betaler ikke dobbelt for en tjeneste de allerede har vært med og finansiert over skatteseddelen, hvis de ikke må.

Aktører som Dr. Dropin finnes stort sett på det sentrale Østlandet, og kommer aldri til å opprette kontorer i distriktene der befolkningsgrunnlaget er tynt.

Les også: Frp mener fastlegene må få færre oppgaver

Så fremfor å bruke krefter på å de helkommersielle, burde energien brukes på å gjøre tjenestene deres mindre interessante, aller helst helt overflødige. Det er ikke dropin-legene som er problemet for folk. Det er fastlegeordningen.

I tillegg velger regjeringen, som har en ekspertgruppe i arbeid, å skape usikkerhet om en ny fastlegeordning, ved å antyde så vesentlige endringer at det skremmer vekk nyutdannede leger. Hvem vil vel investere i ei ordning de ikke kjenner premissene for?

Strømpriskrisen har bidratt sterkt til at regjeringspartiene lenge har vært i fritt fall på meningsmålingene. I forrige uke viste tallene at Høyre er dobbelt så stort som Ap, som kunne notere ny bunnrekord: 16,3 prosent.

Men det er mulig å synke enda lenger ned i gallup-dypet. Så det siste Ap og Sp trenger nå, er ei helsevesen-krise som forsterker elendigheten.