I 1963 ble «Lov om undersjøiske naturforekomster av 21. juni 1963 nr. 12» vedtatt i Stortinget. Den slo fast at staten er grunneier på det som senere skulle bli definert som kontinentalsokkelen, og at regjeringen kan gi tillatelser til å utforske og utnytte forekomster av naturressurser.

I 1963 ble det gitt tillatelser til seismiske undersøkelser i Nordsjøen på bakgrunn av ovennevnte lov. I november 1963 kom arbeidet i gang som skulle legge malen for det framtidige norske oljeregimet. Statssekretær Jens Evensen (AP) ble formann i et råd som i april 1965 kom med forslag om det første rammeverk for petroleumsvirksomheten, kongelig resolusjon av 9. april 1965 (Wikipedia).

Like etter ble den første runden om tildelinger av konsesjoner utlyst. Det tok altså under to år å få dette på plass.

Bærekraftig utvikling på laksens betingelser

I 2009 begynte SalMar arbeidet med å utvikle en offshore-laksemerd. Selskapets gründer og hovedeier, Gustav Witzøe, mente at framtidens oppdrett lå i å kunne drive enda lenger ut i havet. Der laksen normalt oppholder seg størsteparten av livet. Altså bærekraftig utvikling på laksens betingelser.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Under kapitalmarkedsdagen på Frøya i 2012 (redaksjonen var til stede) ble konseptet vist fram for investorer og analytikere som nok reagerte med mindre entusiasme enn storaksjonær Witzøe. Utviklingslisenser til prosjektet ble gitt i 2016 og etter en milliard kroner i investeringer sto det som ble den første havmerden i verden, plassert fem kilometer utenfor fastlandet i Midt-Norge i 2017.

Ocean Farm 1 er et fullskala pilotprosjekt med kapasitet til 1.5 millioner fisk. Det er produsert to generasjoner med fin laks med meget gode KPIer. Slik kan SalMar, og hele industrien, høste erfaring for å kunne bygge enda større og mer solide merder i fremtiden.

Norske myndigheter, med Jonas Gahr Støre i spissen, har uttalt seg meget positivt til tiltaket hele tiden. Gahr Støre er jo mannen som har framsnakket bruken av «havrommet» mer enn noen annen politiker i Norge.

Han kommer til å bli husket for sitt gode arbeide som utenriksminister, da han imponerte med raskt og effektivt å få en slutt på den 30–40 år lange grensekonflikten med Russland i Barentshavet. Dette var viktig for norsk olje og gassnæring i området.

Kapitalsterke eiere skal tas

For å utvikle offshore lakseproduksjon så kreves det også avtaler og et lovmessig rammeverk. Det er forventet at dette skal være på plass i 2027–18 år etter at den første beslutning om å satse på offshore oppdrett ble tatt av SalMar og nesten like mange år etter at dagens ledende politikere roste tiltakene opp i skyene.

Les også: Deler ut tre laksemilliarder til kyst-Norge: Så mye får hver kommune

I mellomtiden har Regjeringen, på noen få uker, vedtatt å innføre en kraftig skatteskjerpelse på de største oppdrettsselskapene der det presiseres at det er de store, kapitalsterke eierne, navngitt med Gustav Witzøe og John Fredriksen, som skal tas.

Ikke småskalaoppdretterne. De skal slippe skatteøkningen. Trolig fordi de skal kunne bygge kapital til å investere i havmerder når regelverket er på plass i 2027? Om det ikke blir forsinket, da.