Gå til sidens hovedinnhold

Fri abort til 22. svangerskapsuke nærmer seg aktiv dødshjelp

Kvinner har selvbestemt abort, men det er opp til samfunnet å bestemme hvor sent abort kan gjennomføres og under hvilke vilkår.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

SVs landsmøtevedtak om fri abort til 22. svangerskapsuke er så etisk ytterliggående at det har skapt voldsomme reaksjoner. I praksis betyr det at partiet går inn for å åpne for å abortere fostere som i noen tilfeller kunne vært reddet som premature babyer.

For å sette saken på spissen trykket den kristne avisen Dagen et bilde av et 22. uker gammel foster, for å illustrere for SV-leder Audun Lysbakken hva dette dreier seg om.

Det er et hardt virkemiddel, men det er livets harde realitet at det dreier seg om abort på fostere som veier rundt 450 gram og er omlag 30 centimeter lange. Et forslag om fri abort frem til 22. svangeskapsuke må tåle en konfrontasjon med hva det egentlig dreier seg om.

Inntil nylig har de fleste vært enige i noen hovedprinsipper:

  • Grunnprinsippet må være at det er den gravide kvinnen som avgjør.
  • Samtidig skal fosteret få et gradvis større vern utover i svangerskapet.

Kompromisset har vært selvbestemt abort frem til 12. svangerskapsuke. Etter den må man søke om abort, og det blir avgjort av en abortnemnd om grunnlaget for abort er til stede.

I praksis blir nær 100 prosent av søknadene innvilget frem til 18. svangerskapsuke, og da er det ennå en måneds tid igjen til fosteret blir levedyktig utenfor mors kropp.

Her kan du lese mer: Informasjon til deg som skal søke abort

Akkurat når fosteret blir en levedyktig baby, varierer. Det har vært tilfeller hvor nyfødte ned til 21. svangerskapsuke har vært reddet. På den annen side er det fare for dødfødsler og senskader for veldig premature babyer. Det er altså en flytende medisinsk grense, men stadig utvikling gjør at grensen for levedyktighet beveger seg nedover.

Når SV og Rødt nå går inn for fri abort frem til 22. svangerskapsuke, så er det etter min oppfatning etisk uforsvarlig.

Vel å merke er det riktig at partiet ikke vil flytte yttergrensen for abort. Men da hopper SV bukk over at så sene aborter som regel skyldes fare for kvinnens liv eller at fosteret er påvist ikke levedyktig - altså medisinske årsaker som kun kan vurderes av leger.

Fortsatt er det kvinnen selv om avgjør om hun vil ta abort, men det er ikke fri adgang til abort.

Både jordmødre og fødselsleger kommer med sterke advarsler mot SVs forslag. For det medisinske personalet vil det være traumatisk å skulle ende livet til en levedyktig baby uten at det er svært tungtveiende medisinske grunner for det.

- Jo lenger du har kommet i svangerskapet, desto strengere er kravene for å få innvilget abort. Etter utgangen av 18. svangerskapsuke (17 uker og 6 dager) kan svangerskapet ikke avbrytes hvis det ikke er særlig tungtveiende grunner for det. Friske fostre antas å være levedyktige etter utgangen av 22. svangerskapsuke (21 uker og 6 dager), og abort er derfor ikke tillatt. Er det noe alvorlig galt med fosteret så det ikke er levedyktig, vil du likevel kunne få innvilget abort gjennom hele svangerskapet, heter det i informasjonen fra Helsedirektoratet.

I dag er det altså tre vannskiller i abortbehandingen, nemlig etter 12., 18. og 22. svangerskapsuke.

Grunnlaget for å få innvilget abort etter 12. svangerskapsuke er beskrevet i abortlovens paragraf 2.

Det må enten være til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse å bære frem barnet, eller sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon, være stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, eller at hun ble gravid som følge av en kriminell handling, eller at kvinnen er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet.

Etter 18. svangerskapsuke er det svært sjeldent adgang til abort. Etter loven kan ikke et svangerskap avbrytes «med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis».

Å ta abort er åpenbart et tungt valg for de aller fleste, men det er bred oppslutning i befolkningen om at det utelukkende er kvinnens eget valg frem til 12. svangerskapsuke. I motsetning til hva mange trodde, har ikke innføringen av selvbestemt abort ført noen noen vekst i aborter.

Embed

Ekspertene mener at det blant annet skyldes bedre tilgang til prevensjon, og det er også slik at nesten alle aborter gjennomføres tidlig i svangeskapet, og at bare rundt hver tiende abort skjer som et kirurgisk inngrep.

Dette har gjort at svært få er imot selvbestemt abort frem til 12. svangerskapsuke.

Når man passerer den grensen, oppstår en ny situasjon. Siden kriteriene for å få ta abort er såpass skjønnsmessig som en «urimelig belastning», er lovens ordlyd slik at kvinnen må ha det avgjørende ordet frem til uke 18. Det avgjørende ordet, altså, men ikke helt enerådende.

Arbeiderpartiet foreslår å sette grensen for selvbestemt abort til uke 16, og det vil ikke gi store praktiske forandringer enn at kvinnen slipper å søke en abortnemnd - noe mange opplever som fornedrende i en tung stund.

Men abort etter uke 18 handler ikke om kvinnens selvbestemmelse. Det handler mer om hvilke etiske rammer vi som samfunn setter for abort, og etisk nærmer en abort i 22. svangerskapsuke seg de dilemmaene vi har rundt aktiv dødshjelp. Samfunnet setter grenser og det er ikke en privatisert, individuell rettighet å pålegge helsepersonell å ta liv.

Etter min mening gjelder dette også adgangen til tvillingabort, som reiser andre etiske spørsmål hvis det ikke gjøres av medisinske årsaker.

Det er oppmuntrende å se mange kvinner på venstresiden som går ut mot SVs ekstreme vedtak, og slår ring rundt menneskeverdet og vernet av liv i grenseland mellom foster og baby.

Kristelig Folkepartis arbeid for å stramme inn abortloven utløste et voldsomt sinne som fikk pendelen til å slå ut andre veien. Nå har SVs abortvedtak startet en motreaksjon, og gitt Kristelig Folkeparti vind i seilene.

Å utvide perioden for selvbestemt abort med noen uker, er ingen revolusjon, men en tilpasning til en virkelighet der over 90 prosent får ja i abortnemnda - og så godt som alle aborter gjennomføres før 12. svangeskapsuke.

Derimot er det ingen feministisk rettighet å overstyre samfunnets grenser for når - og på hvike kriterier - helsevesenet skal tilby abort.

Når grensen for levedyktighet stadig kryper nedover, er det ingen grunn til å endre på at svangerskap etter 18. uke kun skal utføres når det er særlig tungtveiende grunner for det.

PS! Hva mener du? Er det etisk forsvarlig å innføre fri abort frem til 22. svangerskapsuke? Skriv et debattinnlegg!

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis