Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Lønnsoppgjørene skal bidra til at ansatte skal få sin del av verdiskapingen og at kompetansen kommer til nytte der den trengs. Da må frontfagsmodellen praktiseres slik den er tenkt.
I dag møter partene i arbeidslivet statsministeren for å diskutere den økonomiske utviklingen i Norge. Dette er et slags startskudd for årets lønnsoppgjør både i privat og offentlig sektor.
Konkurranseutsatt industri forhandler først. Resultatet fra dette oppgjøret, frontfaget, skal være retningsgivende for lønnsveksten i de øvrige sektorene. Dette er det bred enighet om. Slik ivaretar vi industrien sin konkurransekraft med utlandet. Dette er viktig for norske arbeidsplasser og verdiskaping.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Frontfagsmodellen har tjent oss godt i det store bildet.
Men, de siste årene har rammen, den antatte totale lønnsveksten i frontfaget, i realiteten blitt et tak for de etterfølgende tariffoppgjør i helseforetakene, kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor. Dette er problematisk.
Må bidra til gode tjenester
Holden III-utvalget slår fast at frontfaget skal være en norm over tid og at lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet og gode tjenester også i offentlig sektor. Dette har alle partene sluttet opp om.
Men det skal, og må, kunne være variasjoner knyttet til lønnsutviklingen i den enkelte sektor. Dette er viktig. Utfordringene i arbeidslivet varierer. Stat, kommunene og helsesektoren skal gi innbyggerne gode velferdstjenester og trygghet i hverdagen. Det fortsetter at disse sektorene lykkes i å rekruttere dyktige fagfolk med høy kompetanse. Det er ikke alltid tilfelle.
Les også: Nordmann i Frankrike: Alt jeg ville var å være som dem
I en tid der stadig flere tar masterutdanning, er det urovekkende at andelen lektorer i skolen går ned. Når seks av ti kommuner har utfordringer med å rekruttere leger og psykologer rammer det helsetilbudet til innbyggerne. Og når kun 38 prosent av kommunene har ansatte jurister, kan det gå ut over sårbare barn og familier som trenger riktig hjelp fra et solid barnevern.
Konsulenter leies gjerne inn for å utføre oppgaver som burde vært utført av faste ansatte, fordi det offentlige ikke når opp i konkurransen om fagfolkene.
Store lønnsforskjeller
Det er et stort gap mellom lønna i privat og offentlig sektor. I dag tjener for eksempel statsansatte ingeniører cirka 30 prosent mindre enn i privat sektor. For sivilingeniører er tallet over 35 prosent.
Allerede i 1990 anbefalte statens lønnskomite at det ikke må være for store forskjeller på lønnsnivået i offentlig og privat sektor. Komiteen slo fast det åpenbare; Staten søker arbeidskraft på samme marked som arbeidslivet ellers. Dette er selvsagt like gyldig i dag.
År etter år opplever vi allikevel at staten, kommunene og helsesektoren setter oppgjøret i privat sektor som et øvre tak for lønnsoppgjøret i sine sektorer. YS vil ha et nytt utvalg til å se på frontfagmodellen på nytt. Vi er ikke helt enig. Det er ikke modellen det er noe galt med. Det er praksisen.
Før årets oppgjør går i gang så bør staten og de øvrige arbeidsgivere i offentlig sektor ta ansvar for eget tariffområde, vurdere behovene de har og ikke bare kopiere anslaget frontfaget gir. Vårt budskap er: Bruk handlingsrommet og fleksibiliteten i modellen. Årets oppgjør blir en test på om staten, KS og Spekter er villig til å bruke frontfagsmodellen etter intensjonen.