Gå til sidens hovedinnhold

Frp har rett: Innfør makspris på strøm

Det er et pinlig nederlag for venstresida hvis Frp får ledertrøya i strømslaget, en sak med så dramatiske konsekvenser for norsk industri og vanlige folk.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Frp-politiker Frank Sve lanserer i dag et handlekraftig forslag til tiltak mot priskrisa: «50 øre pr KWh som makspris er både fornuftig for folket og næringslivet,» skriver Sve på Facebook, og NRK rapporterer forslaget.

Jeg er enig. Men 50 øre virker urimelig høyt. Hva med å sette pristaket til 35 øre?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det som rammer Norge nå er ikke en strømkrise

Det store strømslaget er i gang. Prissjokket fører til voldsomme reaksjoner. Folk flest ser at «strømstøtten» fra regjeringen Støre ikke gjør noe med det grunnleggende problemet:

Selv om Norge produserer mye mer grønn kraft årlig enn vi klarer å bruke selv, sørger børshandelen med kraft for at vi importerer skyhøye priser fra land lenger sør.

Statsminister Støre sier mye fornuftig om å øke produksjonen av fornybar kraft i Norge og bla bla bla. Problemet er at det lyder som om han tror vi har en strømkrise. Men vi har mer enn nok kraft. Vi eksporterte over 10 prosent av produksjonen i fjor.

Det som rammer Norge nå er ikke en strømkrise. Det er en priskrise. Den har vært under oppseiling i tre tiår.

Det store spørsmålet

Den 1. januar 1991 innførte Norge en energilov der Ap og Høyre, Sp og Frp sto sammen om den nye kraftliberalismen.

Over natta gikk norsk kraftforsyning fra å forstås som demokratisk styrt forvaltning til å styres som profittorientert forretning. Demokratisk forvalta energiverk ble omdannet til direktørstyrte aksjeselskap. Statkrafts oppdrag, gitt av Stortinget, er å maksimere profitt.

Mest dramatisk: Norsk vannkraft omsettes nå på en børs som kobler det norske kraftmarkedet sammen med markedet i land som har mye, mye høyere energipriser.

Les også: Eliten i Oslo er rammet av mental avindustrialisering

Engelskmenn er villig til å betale 400 øre for en kilowattime det koster 10 øre å produsere i Norge. Når kraftdirektørenes oppdrag er å maksimere profitten, sier de selvsagt til norske kunder: «Hvis dere vil ha denne strømmen, må dere betale det den koster, og akkurat nå er det 400 øre per kilowatt».

For hver nye utelandskabel øker børssystemets evne til å importere disse utenlandske prisene til Norge, selv om vi er så å si selvforsynt med billig energi.

Sånn er det. Og sånn skal det være, i systemet de store partiene har stått sammen om i 30 år. Nå er det store spørsmålet: Vil den norske kraftliberalismen overleve vinteren 2022?

Fremskrittspartiets forslag

Den første store sprekken i elitenes mur av konsensus kom til syne to dager før jul. NHO-toppen Stein Lier-Hansen klinket til i Klassekampen: «Energi er ikke en vare som øl, poteter eller bananer. Det er en strategisk ressurs som ikke kan overlates til å styres av reine markedsmekanismer».

Problemet er bare at alt i det norske kraftregimet legger opp til at strømmen skal styres av reine markedsmekanismer. Strømmen, en avgjørende infrastruktur, er faktisk mer markedsstyrt enn poteter. De inngår jo i de norske landbruksforhandlingene.

Dette har det vært full enighet om. Ikke minst blant de blå i Høyre og Frp. Derfor er det en aldri så liten revolusjon på gang, når lederen for den mektige NHO-foreningen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen går til kraftangrep på «reine markedsmekanismer».

Les flere kommentarer fra Magnus Marsdal

Nå følger Frp opp. Energipolitiker Frank Sve krever en innføring av makspris på strøm. For både husstander og bedrifter. Slik Rødt også har etterlyst.

50 øre, sier Frp. Det er veldig høyt. Men det er nok en revne i muren rundt den norske kraftliberalismen.

Innvendingene kommer til å stå i kø. Med god grunn.

  • Hvorfor skal en norsk kraftdirektør selge til 50 øre i Norge, hvis han kan selge den samme varen til ti ganger så høy pris på den internasjonale børsen Nord Pool?
  • Hvis nettselskapene plikter å levere kundene strøm til maks 50 øre per kilowatt, men ikke kan kjøpe den billigere enn 100 øre, får vi en bølge av konkurser i bransjen. Hva har Frp tenkt å gjøre med dét?
  • Har Frp tenkt å kappe utenlandsforbindelsene? I så fall må både husstander og industri belage seg på kraftrasjonering de dagene vår væravhengige kraftforsyning faktisk har behov for en viss import, og de dagene kommer det en del av.
  • Hva med alt kraftoverskuddet som faktisk kan eksporteres uten at det går ut over norsk forsyning? Skal disse milliardverdiene bare sendes på havet, fordi Norge foretrekker å melde seg ut av samordningen med andre land via en felles kraftbørs?

Vi trenger en makspris på strøm

Venstresidas tankesmie Manifest støtter forslaget om en makspris på strøm i Norge. Vi mener det kan utformes på en måte som ivaretar behovet for å styre energi som «en strategisk ressurs» for Norge og, samtidig, nødvendig kraftutveksling med landene rundt oss.

1. PRISTAK: Myndighetene bestemmer en makspris for sluttbrukere med adresse i Norge, la oss si 35 øre per kilowatt. Lovlig handel på Nord Pool med kraft til norske sluttbrukere foregår dermed under et pristak som settes noe lavere enn dette (siden avgifter og påslag kommer oppå spotprisen).

2. LEVERINGSPLIKT: Som i dag har nettselskapene leveringsplikt for elektrisk energi til alle brukere i sitt geografiske område.

3. OPPDEKKINGSPLIKT: Det må også innføres en oppdekkingsplikt hos produsentene av kraft, for å sikre nettselskapene tilgang til strøm som ikke overstiger maksprisen.

4. ANSVARSDELING: For å unngå at noen produsenter skummer fløten av eksport til høy pris, mens andre blir sittende med «norsk makspris», må ansvaret for å oppfylle oppdekkingsplikten fordeles riktig på kraftprodusentene. Ansvaret kan fordeles etter den enkelte produsentenes andel av markedet i sin region. Et selskap som sto for 30 prosent av produksjonen de siste tre årene må levere 30 prosent av årets «makspriskraft» i sin region.

5. KRAFTEKSPORT: Når disse forpliktelsene er ivaretatt, kan alle eksportere så mye de vil til så høy pris de kan klare.

En slik løsning bør kombineres med et to-prissystem, der overforbruk er dyrere enn normalt forbruk.

Det er en løsning som bevarer muligheten for kraftutveksling og lar oss eksportere all overskuddskraft. Samtidig setter den en grense for hva slags børsgalskap som kan ramme husholdninger og næringsliv i et kald land langt mot nord, der folk flest gjennom generasjoner har finansiert og nedbetalt et unikt system for rimelig, fornybar kraft.

Pinlig fra venstresiden

Hvis Støre sover i timen, må Vedum vekke ham. Vi trenger en makspris på strøm som midlertidig løsning. Vi kan ikke sitte med hendene i fanget og vente på regjeringens varslede «Energikommisjon».

Les mer fra Norsk debatt

Kontrollen over vannkrafta, som folkestyret sikret for over 100 år siden, er grunnlaget for vår viktigste eksportindustri etter olje og gass. Hvis regjeringen lykkes med å bevare denne forutsetningen for velstand og bosetting også for framtida, vil den svare på forventningene fra et bredt flertall blant folk flest.

Hvis regjeringen mislykkes, kan det være skjebnesvangert for det rødgrønne laget. Det er et pinlig nederlag for venstresida hvis Frp får ledertrøya i en sak med så dramatiske konsekvenser for norsk industri og vanlige folk.

Kommentarer til denne saken