Gå til sidens hovedinnhold

Frps forslag om å begrense tilgangen til tolk kan være en trussel mot rettssikkerheten

Selv i de tilfellene hvor tolkebrukeren kan forstå og snakke norsk, er det ofte nødvendig med en tolk som kan oversette juridiske begreper, skriver tolk og jusstudent Assia Chelaghma.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg leste nylig Frp sitt forslag om å kutte tilgangen til tolk for personer som har vært i Norge i mer enn fem år. Jeg har selv jobbet som tolk i arabisk i seks år og tenkte å dele min visdom om saken.

Kanskje jeg kan bidra til å spare oss penger uten å tilsidesette rettsstatens prinsipper?

Dette er saken: Eksplosjon i tolkeutgifter: – At noen trenger tolk etter 20 år i Norge er bare feil

Disse stedene er tolk nødvendig

Først foreslår jeg at vi undersøker utgiftspostene og hvor de stammer fra før vi hiver oss på forbud og påbud.

Noen etater helt avhengige av å bruke tolk. Begrensinger i tilgangen til tolk vil ikke endre behovet for tolkingen, med mindre det er et mål i seg selv å begrense rettssikkerheten.

Det er for eksempel umulig å forvente at Utlendingsdirektoratet eller Politiets utlendingsenhet skal kutte sine tolkeutgifter. UDI og PU er de første etatene en utlending, som ikke kan norsk, møter ved ankomst til Norge, særlig i asylsaker.

Et annet eksempel er rettsvesenet. I politiavhør og domstolsaker brukes tolk som en rettssikkerhetsgaranti.

Selv i de tilfellene hvor tolkebrukeren kan forstå og snakke norsk, er det ofte nødvendig med en tolk som kan oversette juridiske begreper. Retten til å bruke tolk i rettssaker går hånd i hånd med retten til en rettferdig rettergang.

Å fjerne eller begrense tilgang til tolk i disse tilfellene, er en trussel mot rettssikkerheten. Tvert i mot burde myndighetene søke for å øke bruken av tolker, og ikke la effektivitetshensyn gå foran den enkeltes rett til å bruke tolk.

I helsevesenet har pasienten rett til veiledning, og til å få nødvendig informasjon om egen helse og om tilgjengelig behandling. Det er forbudt å bruke barn som tolker i forvaltningen, og det kan dermed ikke forventes at pasienters barn skal fungere som tolker.

Hvis Frp likevel fastholder at pasienter som ikke snakker norsk etter å ha bodd i Norge i fem år, skal straffes ved at de nektes å ha en tolk med seg under legebesøk, kan vi godt gjøre det.

Men vi bør kanskje også endre andre regler slik at leger og sykepleiere kan gjøre som de vil med pasientens kropp uten at dette kommer i strid med legalitetsprinsippet.

Løsninger

Jeg må likevel innrømme at jeg forstår Frp sin bekymring, og har derfor samlet noen idéer som kan spare skattebetalerne store utgifter.

Disse er gjennomtenkte løsninger som ikke er virkelighetsfjerne og som ivaretar både skattebetalerne og den enkeltes rett til å bruke tolk.

Myndighetene oppfordres til å bedre små kommuners tilgang til kvalifiserte tolker. Steder som Førde og Narvik må betale store summer for å fly en tolk fra Oslo eller Bergen. Dette er fordi tolken skal få dekket reisetiden og reisekostnadene, samt fly og hotell. Ved å ha tolker tilgjengelig i samme kommune, kan kostnadene vesentlig reduseres.

En annen løsning er å investere i fjerntolking, altså tolking via skjerm og telefon.

I mange av de telefonoppdragene jeg tar, må vi bruke ansattes private mobiler fordi jobbtelefonen rett og slett er for dårlig. Dette forlenger tolketiden, som igjen øker kostnadene.

Kanskje innkjøp av fungerende digitale verktøy i kombinasjon med gode IKT-kunnskaper hos de ansatte kan bidra til å redusere kostnadene?

En tredje løsning kan være god planlegging fra ansatte i forvaltningen. Tolker får betalt for sin tid, ikke for tolkingen.

Les mer fra Norsk debatt her

Det betyr at når ansatte bestiller en arabisk tolk, fordi de tror at dette er samme språk som amharisk og de ikke har undersøkt tolkebrukerens preferanse, så er det naturlig at vi blir påført ytterligere kostnader. Tolken i arabisk må lønnes etter den avtalte tolketiden. Det samme gjelder når det bestilles en tolk i syrisk fordi man tror det er samme språk som assyrisk.

Nå nylig fikk både jeg og en tolk i kurdisk betalt for det samme oppdraget fordi domstolen ikke sjekket grundig nok om det er behov for tolk i kurdisk eller arabisk.

Hvis Frp og andre er interessert i flere gode forslag som faktisk funker, er det bare å ta kontakt med meg og andre tolker som har peiling på dette.

Men jeg må kanskje avslutningsvis minne om at rettssikkerhet for alle borgerne, inkludert de som ikke snakker norsk, er kjernen i rettsstaten som vi er så stolte av.

Reklame

Best i test: Maskinene som gjør frityrmaten sunn