I januar 2020 ble Sylvi Listhaug «løslatt fra fengsel», som hun selv karakteriserte det å sitte i Norges regjering som. Den tidligere landbruksministeren, justisministeren og olje- og energiministeren gledet seg til å kjøre på med ren Frp-politikk som opposisjonspolitiker i Stortinget.

Les også: Venstre kan forsvinne: Folk vet knapt hvem statsrådene deres er

Frps oppslutning på målingene det siste drøye året, kan tyde på to ting: Enten har ikke Fremskrittspartiet lyktes med å profilere sine politiske fanesaker, eller så er det slik at velgerne rett og slett ikke ønsker den politikken.

Fremskrittspartiet står ved et veiskille. Skal Frp leve opp til slagordet om å være et parti for folk flest, eller bli et hjem for innvandringskritikere og andre med grumsete holdninger?

Svaret får vi forhåpentligvis i god tid før høstens stortingsvalg.

Sterk nedsettelse av avgifter?

Da salige Anders Lange etablerte forløperen til Fremskrittspartiet, skulle det være et parti til sterk nedkjempelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Under Carl I. Hagens ledelse ble Frp først og fremst forbundet med motstand mot innvandring.

Da Siv Jensen overtok lederklubben i 2006, startet arbeidet med å gjøre Frp stuerent og rigge seg for regjeringsdeltakelse. Jensen lyktes i arbeidet med å gjøre Frp spiselig for Høyre, og høsten 2013 satte hun kronen på verket ved å ta Fremskrittspartiet inn i regjering for første gang.

Les også: Er det bare drøm og fantasier, SV?

Jeg hadde selv tro på konseptet. En Høyre/Frp-regjering så på papiret lovende ut. Med statsråder som eksempelvis Ketil Solvik-Olsen, Anders Anundsen, Robert Eriksson, Solveig Horne og Tord Lien stablet Siv Jensen på beina et mannskap som hadde appell også utenfor Frp-kretser.

Det første året leverte også Frp i regjering. Partiet fikk gjennomslag for en rekke saker de gjennom mange år hadde kjempet hardt for i opposisjon. Spesielt innenfor samferdselssektoren og justisområdet høstet Frp applaus for styrking av budsjettene, forenkling og handlekraft.

Til tross for harde kamper med samarbeidspartiene KrF og Venstre, så ikke Frp utad ut til å bære preg av regjeringsslitasje. Ved stortingsvalget i 2017 fikk partiet igjen et tilfredsstillende resultat.

IS-kvinnen var dråpen

Internt i Frp begynte imidlertid misnøyen å spre seg – ikke minst da Venstre og etter hvert også KrF kom inn i regjeringen. Saken om hvorvidt en såkalt IS-kvinne skulle hentes hjem sammen med sine antatt syke barn, var dråpen som til slutt fikk begeret til å renne over for enkelte i Frp.

For dem var det viktigere å statuere et eksempel og trekke seg fra regjeringen, enn å benytte fortsatt regjeringsdeltakelse til å levere Frp-politikk.

Vil ikke forhandle

Så hvor blir det nå av denne Frp-politikken?

Til tross for Sylvi Listhaugs optimisme da hun forlot fengselet, har jeg ikke sett nevneverdig mange politiske utspill med et tydelig Frp-stempel – eksempelvis når det gjelder reduksjon av skatt og avgifter.

Basert på Frps oppslutning på målingene etter at de forlot regjeringskontorene, tyder mye på at folk flest ikke lenger stoler på partiet som hevder at de kjemper nettopp for dem.

Her kan du lese flere kommentarer fra Jan Petter Sissener

Da påtroppende partileder Sylvi Listhaug i tillegg utbasunerte i VG i februar at Frp ikke skal forhandle med noen, er det vanskelig å ta partiet på alvor. Hvordan skal et parti som på enkelte målinger nærmer seg KrF og Venstre i oppslutning, få gjennomført sin politikk uten forhandlinger med andre?

«Tyven» Vedum

I VG denne uken var Listhaug ute igjen. Denne gangen med et frieri til Senterpartiet.

Og selvsagt var hun det. For Listhaug & Co. må det være vondt å se at en smørblid Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet har opplevd en formidabel vekst, ikke minst ved å rappe velgere fra Frp. I tillegg er Listhaug vitne til at Vedum profilerer seg på saker som nettopp Frp tidligere var den fremste forkjemperen for.

Mens Vedum og Senterpartiet snakker om distriktene, oppheve kommunesammenslåinger, gjenåpne lokale lensmannskontorer og styrke norsk næringsliv, ser Frp ut til å være mest opptatt av innvandringspolitikk. Kanskje var det nettopp derfor Sylvi Listhaug nylig så sitt snitt til å fortelle VG at helsepolitikk blir en hovedsak i hennes Frp?

Blir Sp redningen?

I tillegg til Siv Jensen har Frp mistet en rekke sentrale politikere de siste årene. Borte er Tor Mikkel Wara, Harald Tom Nesvik, Anders Anundsen, Per Sandberg og Robert Eriksson. Snart forsvinner også Solveig Horne, Jon Georg Dale og Kari Kjønaas Kjos.

Blant de som fortsatt høyst er til stede, både i tradisjonelle og sosiale medier, er Christian Tybring-Gjedde, Per-Willy Amundsen og Jon Helgheim.

Næringspolitikk, skatt, avgifter og samferdsel er ikke stikkordene som står fremst i pannebrasken når jeg tenker på den trioen. I likhet med de fleste andre partier er mangelen på politikere med kunnskap og erfaring fra næringslivet stor - også i Frp.

Innvandringspolitikken er det området partiet tydeligst skiller seg fra resten av partifloraen. Frp ser for øyeblikket ut til å mangle både saker og mannskap til å bli det brede folkepartiet Sylvi Listhaug drømmer om.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Som jeg tidligere har vært inne på i denne spalten, kan Senterpartiet være redningen for Frp – og for så vidt hele borgerlig side i politikken. Skulle Vedum & Co. mot alle odds skifte side, kan en regjering med Høyre og Senterpartiet, backet av Fremskrittspartiet, se dagens lys.

Trygve Slagsvold Vedum kommer aldri til å uttale seg om et slikt scenario før valget, men for Sylvi Listhaug kan det bli redningen. Et Frp i opposisjon på mellom syv og ni prosent, får neppe utrettet stort.

Det blir spennende å se hvilken kurs Sylvi Listhaug staker ut fra talerstolen på helgens landsmøte. Hennes første som Frp-leder.

Innvandring og helse er nevnt. Fra graven hyler fortsatt Anders Lange om sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Han er ikke den eneste.