Det er dårlige tider for folk som vil holde igjen statens milliardforbruk eller lempe litt på den knallharde nedstengningen av samfunnet.

Samme dag som Erna Solberg innført den tøffeste nedstengningen siden krigen, økte Høyre med 6,5 prosentpoeng på gallupen og rekordhøye 59 prosent synes at Erna Solberg gjør en god jobb som statsminister.

Vi ser det samme i undersøkelse etter undersøkelse: Frykten for å få korona er større enn ønsket om lettere tiltak.

Statsminister Erna Solberg og Høyre øker i oppslutning desto tøffere tiltak regjeringen gjennomfører. Det hjelper lite at det døde færre mennesker totalt sett i 2020 enn året før og at vi har lavere dødelighet under pandemien enn ellers.

Frykt er en følelse som ikke nødvendigvis er rasjonell.

Hvis vi bare ser på det politiske spillet, så er det byrådsleder Raymond Johansen som sterkest har utfordret regjeringen på harde tiltak og spilt på koronafrykten. Ap-politikeren har kritisert regjeringen for dårlig grensekontroll og stengt ned hardere enn ellers i landet. Det har trolig vært populært hos velgerne.

Når Erna Solberg blir kritisert for sendrektighet i å stenge grensene, så svarer hun med å vise til den høye smittespredningen i bydelene på Oslo øst. Frykt møtes med frykt, og fremstår som et kappløp om å være tøffest i nedstengning. Så langt jeg kan se, er det ingen politikere som har tatt det motsatte standpunkt og kritisert de tøffe tiltakene.

(Et mulig unntak var da Senterpartiet og Arbeiderpartiet tvang igjennom åpning for at kommunene kunne åpne alkoholkranene dagen før det muterte viruset ble kjent i Nordre Follo. Det er tvilsomt om det ga mersmak til etterfølgelse).

Håndteringen av pandemien handler om å begrense spredningen og spare liv på den ene siden, og utforme tiltak som hjelper folk og bedrifter gjennom den økonomiske krisen på den andre siden.

Regjeringens nye handlingsplan for økonomiske tiltak legger nye 16,3 milliarder kroner på bordet for å hjelpe arbeidstakere, bedrifter og studenter over kneika. Det er stort sett bare økonomer (som ikke er på valg) som har kritisert pengestrømmen og pekt på at det er ufornuftig å holde liv i bedrifter som uansett vil dø.

Hoteller, kontorer og fly har vært eksempler på virksomhet som vil falle etter koronapandemien. I stedet for å gi dem kunstig åndedrett er mer rasjonelt å bidra til omstilling og hjelpe arbeidsledige over i andre virksomheter.

Budskapet er brutalt og utvilsomt rasjonelt, men veldig vanskelig å selge inn til velgerne. Letteste motstands vei for opposisjonen er å kritisere regjeringen for å bruke for lite penger, og det er nettopp hva de rødgrønne eller «firerbanden» der Fremskrittspartiet er med, gjør.

I store tall dør omlag 0,5 prosent av alle som smittes av korona. Smittesituasjonen i Norge er svært lav. Folkehelseinstituttet beregner det såkalte R-tallet til 0,6, noe som innebærer at smittespredningen er lav og pandemien på retur. De siste ukene er det i gjennomsnitt bare lagt inn en ny pasient hver dag på intensivavdeling. I Oslo er smitten fortsatt høy i Stovner og Søndre Nordstrand bydel, mens den stort sett er lav og fallende i resten av byen.

Det er et stort spørsmål om lukkede barnehager, hjemmeskoleundervisning og stengte fritidstilbud for barn og unge er forholdsmessig med dagens situasjon.

I Oslo er Raymond Johansen svært tydelig på hvilke krav han vil stille før byen blir gjenåpnet: - Dersom det er sånn at det muterte viruset ikke har satt seg i befolkningen, og vi ikke finner villsmitte, så er det store grunner til å kunne fortsette gjenåpning. Da vil vi begynne med barn og unge først. Det avhenger av vaksinering og importsmitten. Den er det ikke vi som har mest kontroll over, sier han til Nettavisen.

Det positive er at Norge har råd til å pøse ut oljepenger. I år bruker vi 363,2 milliarder oljekroner, og det er faktisk lavere enn den gamle handlingsregelen for bruk av avkastningen til Oljefondet (3,3 prosent).

Regjeringen ser for seg tre scenarier:

  • Alle i risikogruppen får vaksine før påske, og alle er vaksinert til sommeren.
  • Forsinkelser gjør at risikogruppene ikke er ferdig før til sommeren, resten til nyttår
  • I verste fall er at man ikke klare til å slippe opp smitteverntitakene før til nyttår

Akkurat nå er mellomalternativet mest sannsynlig, og det betyr i så fall at de fleste kan glemme noen ferietur til utlandet i sommer.

I mellomtiden skal vi avholde et stortingsvalg i september. For partiene er oppskriften klar. Høyre har mest å tjene på tøffe innstramningstiltak som gir dem oppslutning fra alle som frykter korona. Opposisjonen tjener mest på å presse på for mer penger til alle som klager. Og ingen vil stå hardt på et forslag om å åpne mer av økonomien og akseptere at bedrifter går over ende.

Politikken har ikke bare blitt en kamp mellom frykt og grådighet - den er også en kamp mellom kortsiktige tiltak og å tenke litt lengre. Men som den berømte økonomen John Maynard Keynes en gang formulerte det: I det lange løp er vi alle døde.

Forhåpentligvis ikke før stortingsvalget i september.

PS! Hva mener du? Er nedstengningen av samfunnet for sterk eller passe, og bruker regjeringen for lite eller for mye oljepenger? Skriv et leserbrev!