Gå til sidens hovedinnhold

Fyrbøter fra helvete

Hadde du lite, frøs du. Hadde du for lite, døde du.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Slik har fyringsved vært skillet mellom liv og død i tusener av år. Ved er dypt personlig. Det er trygghet og frihet til å være seg selv. Ved gir de følelsene du trenger under en pandemi.

Det er ingen som stjeler ved i Norge. Du kan stable så mye du vil, hvor som helst, og ingen vil finne på å forsyne seg. Ved er en hellig ting. Uten peisen, kakkelovnen eller leirbålet er vi intet. Som folk. Som nasjon. Spør hvem du vil, og han eller hun svarer; jeg elsker å fyre. Jeg elsker bål.

Det kan være fordi jeg er samlertypen. Jeg fisker ikke. Jeg samler inn fisken. Jeg samler også inn soppen, bærene, veden. Jeg har to frysere. Jeg har vedstabler i hagen som jeg er stolt av.

Her kan du lese flere petiter av Baard Fiksdal.

Jeg var kanskje ti år første gang jeg kjente makten fra en motorsag sette seg i nevene og jeg kunne kappe mine første kubber. Siden har jeg saget, hugget, stablet, tørket og båret i hus. For tre år siden fikk jeg en diger bjørk av en nabo. Mange av kubbene var godt over meteren breie. Da jeg klemte til med øksa, dro til med all kraft og det knapt ble merke i kubben, oppdaget jeg plutselig at datter Frida og venninne Paula sto ved hushjørnet og lo av meg.

Slikt bryr jeg meg ikke om. Jeg kommer fra en tid der arbeid var en viktig del av ferien. Du skal slite før du kan nyte.

Lite kan måle seg med triumfen når en gigantisk vedkubbe må gi seg etter en lang, seig kamp.

Les også: MDG-Bergs nye trær koster over 300.000 kroner stykket: – Galskap

Slike kubber ligner en del gubber jeg har møtt, fulle av kvist, kranglete og harde, men de har stor verdi.

Det er ikke for ingen ting at vi bruker utrykket «hel ved» om nordmenn som vi setter pris på. Jeg har aldri hørt noen kalle en svenske for «hel ved».

Den bjørka som jeg fikk fra naboen for tre år siden har jeg nå brukt hele vinteren på å brenne opp. Jeg fyrer hardt. Jeg er en slags fyrbøter fra helvete, fly forbanna på covid-19 som raner vår frihet mer effektivt enn nazistene.

Jeg fyrer hardt. Likevel har jeg mye ved igjen både til denne vinteren og til den neste. Noe av det fineste med Norge er at vi holder ut. Vi klarer hva som helst.

Jeg har trygghet og varme på lager. Jeg har mye ved. Jeg klarer meg.

Her kan du lese flere innlegg fra Norsk debatt.

Det er søndag formiddag. Kona og jeg går tur. Bygdøy rundt.

Dette er en halvøy som ligger svært nær Oslo sentrum, det mest urbane landet har å by på. Likevel er det mest natur å se. Skogen står tett. Stiene er mange. Hit strømmer det på med byboere. De kommer fra alle kanter for å sitte sammen i små kohorter på stranden.

Nesten alle har med seg vedsekker.

De lengter alle etter et leirbål. De lengter etter å sitte sammen. Korona-Norge er stengt. Men dette er åpent. Jeg har aldri sett så mange bål som nå. Jeg vet ikke hva de driver med i andre byer rundt om i verden, mens pandemien raser, men jeg tviler på om de gjør som oss - sitter og holder ut ved et bål.

Kommentarer til denne saken