Gå til sidens hovedinnhold

Gerrymandering tvinger frem skitne triks fra begge sider

Trumpistene står klare til å ta over «Huset» igjen. Nå må demokratene ta av seg silkehanskene for å holde liv i Bidens presidentskap.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Joe Biden skynder seg å presse gjennom åtte år med reformer på rekordfart, for over hele USA vil Trump-lojale kandidater kjempe for å ta tilbake flertallet i Kongressen.

Klarer de det under valget i 2022 vil moroa være over for Biden.

Før mellomvalget i 2022 skal alle 435 valgdistriktene til Representantenes hus i USA tegnes på nytt. Dette skjer hvert tiende år i USA, etter hver nye folketelling.

I Norge har mange fått med seg at den politiske kontrollen over nytegning av distriktene gjør at politikerne i flere delstater plukker sine egne velgere. Det har ført til noen tvilsomme valgdistrikt, som dette i Chicago:

I år vil begge partier ty til «gerrymandering» - partiske nytegninger av valgdistriktene - i en rekke delstater.

Hver delstat har ansvar for sine egne valgdistrikter, og praksisen går ut på at man tegner valgdistrikter sånn at eget parti får mye større representasjon enn det som er rettferdig, og at det andre partiet får mindre.

Dette handler om kontrollen i Representantenes hus og påvirker i svært liten grad presidentvalgene.

Nasjonalt prøver demokratene å utrydde gerrymandering gjennom et nytt lovforslag, men det vil neppe forhindre deres partifeller fra å bidra til urettferdigheten i delstatene de selv kontrollerer.

Når idealisme møter rå maktpolitikk - da vinner maktpolitikken.

Høyesterett skygger banen

Bildeserien under er et godt eksempel på hva det betyr hvor man tegner grensene for hvert valgdistrikt.

I 2011 vedtok demokratene et valgkart i Maryland som gir dem selv 7/8 plasser i «Huset».

I 2020 tok republikanerne 34.8 prosent av stemmene i Maryland, men vant altså kun det ene distriktet. I 2022 kan 7-1 bli omtegnet til 8-0 i favør demokratene.

Men i teorien kan man også tegne et 4-4-kart:

I 2019 tapte republikanerne i Maryland et søksmål mot dagens kart, etter at Høyesterett bestemte, med 5-4, at Høyesterett ikke har en rolle i å bedømme hvorvidt et valgkart er inntegnet på en partisk måte.

I mange delstater vil denne avgjørelsen tolkes som et grønt lys til å bedrive gerrymandering.

Les også: Knuser Trump: Har ikke skjedd USAs president på 75 år

I noen tilfeller vil delstatenes egne høyesteretter og de føderale ankedomstolene tre inn.

Bidens kommende knefall

I 2022 trenger republikanerne kun å vinne fem seter for å ta tilbake kontrollen i «Huset». Klarer de dette kan Biden se langt etter nye, sosiale reformer.

Og nettopp det ligger an til å skje. Republikanerne skal tegne om 43 prosent av alle valgdistrikt, mens demokratene kun kan bestemme over 18 prosent. Resten tegnes i delstater med delt politisk kontroll, eller som har gitt oppgaven til et uavhengig eller tverrpolitisk utvalg.

Florida, Georgia, North Carolina og Texas er republikanernes fremste våpen. Fire store og mellomstore delstater hvor partiet har både guvernøren og flertall i begge kamre, og dermed kan bestemme et nytt kart alene.

Både i Texas og Florida kan republikanerne hente fem seter ganske enkelt, ifølge Dave Wasserman i Cook Political Report.

Dette ved å fylle valgdistrikter i byer som Orlando, Miami, Dallas, Houston og San Antonio med demokrater, slik at demokratene «kaster bort» unødvendige stemmer ved å vinne disse distriktene med store marginer.

Texas-avisen Houston Chronicle skriver at demokratene i delstaten forventer å bli ofre for et blodbad.


Demokratene må spille skittent

Reformer i flere delstater gjør at 121 av 435 seter nå skal tegnes av politisk uavhengige. Det er en økning fra 88 i 2011.

Demokratene har gått i spissen for slike reformer etter at republikanerne vant et valgskred i 2010, og brukte denne makten til å gjennomføre brutal gerrymandering av en rekke delstater.

Nå møter demokratene seg selv i døra. For å beholde flertallet i «Huset» må de gjøre det samme som republikanerne.

Og deres fremste våpen er Illinois og New York.

I dag holder demokratene 19 seter i New York, mot republikanernes åtte. New York mister ett distrikt, og Wasserman i Cook har lansert et plausibelt kart som går 23-3 i favør demokratene.

En så aggressiv gerrymander i New York vil gi demokratene netto ni nye seter. Det er et stort steg mot å beholde flertallet i «Huset», men vil være lite populært blant nasjonale demokrater, som er høylytte motstandere av gerrymandering.

– Two wrongs don’t make a right, sier Kelly Ward Burton, lederen av demokratenes nasjonale omtegningsorganisasjon.

Det er ikke sikkert at hennes partifeller i New York er enige med henne. Velgerne der har vedtatt at et nytt, uavhengig utvalg skal tegne kartet, men delstatsforsamlingen, som kontrolleres av demokratene, kan vedta sitt eget kart, dersom de overprøver utvalgets to første forslag.

The Atlantic skriver at de har flere kilder i delstatsforsamlingen som sier at de forventer at dette blir utfallet.

Borgerrettigheter utnyttes

I sørstatene er det særlig ett skittent triks som brukes til å påføre minoriteter underrepresentasjon i Kongressen.

Civil Rights Act of 1965 sikrer en viss representasjon for minoriteter, i delstater hvor disse utgjør et betydelig mindretall av befolkningen.

I sørstatene Alabama, Louisiana, Mississippi og South Carolina har demokratene én representant hver. Her utnyttes Civil Rights Act til å samle flest mulig svarte velgere, som ofte stemmer på demokratene, i ett enkelt distrikt.

Republikanerne som styrer disse delstatene oppfyller dermed kravet i Civil Rights Act, samtidig som de kan være trygge på å vinne alle de resterende distriktene med god margin.

Det til tross for at det, med unntak av Mississippi, finnes nok minoriteter til å rettferdiggjøre mer enn ett flertallsdistrikt for svarte velgere i disse delstatene.

Republikanerne i Texas har til en viss grad gjort det samme med latinamerikanere.

Bidens justisdepartement vil sannsynligvis forsøke å hjelpe demokrater som tar opp kampen mot gerrymandering av minoriteter. Dette er også en type gerrymandering hvor Høyesterett har en tradisjon for å tre inn - men med dagens konservative Høyesterett vil dette kun være forbeholdt de meste ekstreme tilfellene av det amerikanerne kaller «racial gerrymandering».

Slik gjør man det

I Louisiana utgjør den svarte befolkningen 33 prosent, men har kun en reell mulighet til å bestemme sin egen representasjon i ett av seks valgdistrikt.

Det fordi republikanerne i 2011 tegnet det 2. distriktet slik at det dekker de fleste svarte velgerne i både New Orleans og Baton Rouge, til tross for at det er byer som ligger 117 kilometer unna hverandre.

Obamas justisdepartement ga kartet en forhåndsgodkjenning som følge av New Orleans sin dramatiske befolkningsnedgang etter Katrina. I denne omgang vil ikke Bidens justisdepartement gjøre det samme. Det betyr at domstolene til slutt må tre inn.

Les flere innlegg fra Norsk debatt her

I Alabamas 7. distrikt har ikke republikanerne engang stilt til valg siden 2012. Her har man samlet så mange svarte velgere man klarte i ett og samme distrikt, for å sikre republikanerne trygge flertall i resten av delstaten.

Kartet under viser spredningen av svarte velgere i Alabama. Legg merke til det 7. distriktet, med en tarm som strekker seg opp til bykjernen i Birmingham, hvor flertallet er minoriteter.

Resultatet er at det 6. distriktet slipper unna det meste som finnes av demokrater.

Utover noen få delstater så vil Biden-administasjonen spille en birolle i dette dramaet. Nå gjenstår det bare for Biden å bestemme seg for hvilken partileder han vil være: Skal han mane sine partifeller til kamp eller ta til takke med en moralsk seier?

Kommentarer til denne saken