Mens regjeringens støttespillere får hundrevis av millioner kroner i skattelette, kuttes støtten til frivillige organisasjoner generelt, og dyrevernsorganisasjoner spesielt.

– Regjeringen synes tydeligvis det er greit at dyr sulter i hjel på båsen så lenge Bygdeungdomslaget har midler til låvefest, sier kommunikasjonsleder Live Kleveland i Dyrevernalliansen i en kommentar til statsbudsjettet.

Dyrevernalliansen får 60.000 kroner i kutt, mens dyrevernsorganisasjonen NOAH – som er tilhenger av ulv, og motstander av dyremishandling og kjøttproduksjon – ryddes helt ut av statsbudsjettet.

Du kan se mer på NRK Debatten: Regjeringen dropper NOAH

Hver gang regjeringen kritiseres for til dels smålige kutt som rammer sosialt, forsvares det med at statsbudsjettet er så stramt.

Det er en tvilsom påstand for et budsjett som bruker godt over 1.600 milliarder kroner, og som eksempelvis har rom for å bygge den meningsløse Stad skipstunnel som noen frykter vil koste seks – 6 ! – milliarder kroner.

(Merknad: Hva den endelig vil koste, er uklart. Regjeringen anslår 3,4 milliarder i statsbudsjettet, men prosjektet har stadig blitt dyrere).

Den andre forsvarslinjen er at penger må spares for å dra inn kjøpekraft og dempe presset i norsk økonomi, slik at rentene ikke må settes opp så mye. Også der er det mye uryddighet til argumentasjonen.

Rammer politiske motstandere

Senterpartiet har nylig presset igjennom 11 milliarder kroner i tidenes landbruksoppgjør til sine egne sponsorer og støttespillere, og slettingen av NOAH må sees på som et oppgjør mot en dyrevernsorganisasjon som er en torn i øyet for bøndene.

Den definitivt største støttespilleren til Arbeiderpartiet – og en overlegent største sponsoren til noe parti – er Landsorganisasjonen. Ser vi på offisielle tall for partifinansiering, så bidro LO og fagforbundene med godt over 30 millioner kroner i partistøtte til Ap, viser den årlige oversikten til Partifinansiering.no.

NHO valgte for flere år siden å slutte med partifinansiering, men tilsvarende fintfølelse er det ikke hos motparten. Og nå er det payback-time.

Gir millioner, får politisk innflytelse

LO finansieres av medlemmenes kontingent, og der pengene herfra som gjør at LO-ledelsen har millionlønninger og penger til å støtte Arbeiderpartiet med titalls millioner kroner i året.

Til gjengjeld har LO tre medlemmer i Arbeiderpartiets sentralstyre, og sitter også sammen i en samarbeidskomité der offentligheten ikke har innsyn. LO gir millioner i støtte og får politisk innflytelse.

Men hvor kommer pengene egentlig fra?

Utrolig nok er svaret at svært mye av pengene kommer rett fra statskassen gjennom å subsidiere LO-medlemmenes fagforeningskontingent med direkte statsstøtte.

Enorme skattelettelser til egne sponsorer

Allerede i fjorårets budsjettbehandling var det pay back-time. Da fikk regjeringen vedtatt en 50 prosents økning av skattefradraget for fagforeningskontingent.

LO har 970.000 medlemmer, så det er snakk om mange penger: – Økningen av grensen for maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. til 5 800 kroner gir en skattelettelse på inntil 429 kroner i 2022 sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag, het det i fjor.

I kroner og øre betød det 416 millioner kroner i skattelette for LO-medlemmene i statsbudsjetter for 2022.

Men det var før inflasjonen gikk i taket og kjøpekraften skulle dras inn. Så hva med årets budsjett?

For neste år er forslaget å øke skatteletten videre, ved at fradraget økes fra 5.800 kroner til 7.700 kroner.

Det betyr nye drøyt 400 millioner kroner i skattelette for LO-medlemmene i et år hvor det er så stort fokus på å dra inn kjøpekraft.

Og for å ta det med teskje: En slik øremerket skattelette betyr at LO kan skru opp kontingentene, øke lønningene til ledelsen, gi enda mer til Arbeiderpartiet – og øke kjøpekraften, inflasjonen og behovet for å øke rentene.

Smålig mot andre, ødsler penger til sine egne

Politikk handler om kamp om makt, og er også interessekamp. LO sponser Arbeiderpartiet for å få gjennomslag for sine synspunkter, og denne korporative kanalen konkurrerer med valg og velgerne om å bestemme fremtiden for Norge.

Det siste året har velgerne strømmet bort fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet og vist misnøye med økte priser, stigende rente og dyr strøm. I statsbudsjettet er svaret kraftige skatteøkninger og smålige kutt til organisasjoner som bidrar til en åpen debatt, selv om de er motstandere av Sandra Borch og Senterpartiet.

Det sies at makta rår, men akkurat nå er selv ikke titalls millioner kroner i partistøtte nok til å hindre at velgerne flykter.