Gå til sidens hovedinnhold

Gjennombrudd i kritikken av oljeforvaltninga: - Det er ikke rart Ola Borten Moe blir redd

Ola Borten Moes klage på Dagsrevyen til PFU krever mye personlig overbevisning for at argumentene skal bli sett som grunnlag for en klage.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Ved å gjenta ubestridte sannheter om norsk oljevirksomhet ønsker han å si at Dagsrevyen har kommet med uriktige beskyldninger. Oljeleting er uansett usikkert, men skal ikke den beste informasjonen vi har legges på bordet?

I Klimasøksmålet som tilslutt tapte i Høysterett, har saksøkerne pekt på mangler i norsk oljeforvaltning. Borten Moe forsøker å si at forvaltninga er innrettet for å vurdere risiko, også for miljø.

Dette er saken: Ola Borten Moe tar NRK til PFU: – Dette kan jeg ikke akseptere

Det er vanskelig å bevise når alle funn etter en konsesjonsrunde ender med at oljeselskapet får begynne å bore. Skattepengene våre dekker risikoen for letinga, og samfunnet har da lite nytte av å takke nei, uansett om feltet vil tjene tilbake færre kroner enn det kostet å finne oljen. Risikoen Stortinget har utsatt oss for i Barenthavet Sør Øst ble tatt i 2013, og igjen av regjeringen i 2016.

Derfor skulle all informasjon som kunne opplyst saken tilbake i 2013 vært offentliggjort. Når det kommer frem et internt notat hos OED og OD fra 2013 som tar ennå flere faktorer med i beregningen, som oljeprisen og pengenes verdi i framtida — og dette notatet viser at prosjektet ikke er lønnsomt med oljeprisene i 2020, bør man kunne innrømme at det var uheldig.

Tvert imot går Ola Borten Moe til frontalangrep på pressen. Notatet viser stor usikkerhet rundt ressursene i området, og at en lavere oljepris vil gi milliardtap.

Les også: Kraftig avgiftsøkning gir prissjokk på bensin og diesel: – Helt uakseptabelt

Det er et faktum at Stortinget kunne hatt mer informasjon for å vurdere økonomisk risiko i 2013. Borten Moe virker å mene at det ikke var nødvendig fordi våre folkevalgte vet at det er risiko forbundet med olje. Mange mener at de mest sannsynlig ville åpnet uansett. Men Stortinget kjente ikke til den samme analysen som du hadde Borten Moe, og den var tydeligere på at oljepris og diskonterte fortjenester ikke talte i Barentshavets favør.

Stortinget fikk en konsekvensutredning som ikke ga tilstrekkelig av den informasjonen som fantes på daværende tidspunkt. At åpningen ville skjedd uavhengig av slik informasjon taler om er departementet og politikere som er for redde for å skremme oljeindustrien med realisme - da har vi en farlig situasjon for skattepengene våre.

I 2013 kunne de hatt bedre informasjon. I 2016 skulle regjeringen ha følt på andre obligasjoner. Vi mener at Paris-avtalen har gjort det mulig å måle god og dårlig klimapolitikk. Når vi ikke kan brenne mer olje enn vi har funnet hvis vi skal nå målene i Parisavtalen, er det dårlig klimapolitikk å gi nye konsesjoner. I mindretallets dissens mente fire av dommerne at Norge burde utredet de globale konsekvensene av å finne ny olje

Les også: Gigantisk klimaplan, men regjeringen har ikke peiling på kostnadene: – Skremmende

Borten Moe skriver at forvaltninga skal ta miljøhensyn, men det er ikke noe annet sted i forvaltninga selskapene vil få avslag - natur og klima er rettsløst overfor olja.

Å klage Dagsrevyen til PFU er feigt. Vi unge er ikke ukjent med urettferdig behandling. Da vi streiket i den største miljødemonstrasjonen i norsk historie, og den proporsjonalt største streiken i noen europeisk by, unnlot pressen seg tvert å intervjue arrangører og involverte i planleggingen.

De unge som demonstrerte for kanskje første gang, ble intervjuet - og ingen var redde for å si det som det var. I samme sending fikk regjeringen et intervju med Kjetil Solvik Olsen der han ble fremstilt som ene og alene en motmakt til streikerne. Han fikk kritisere oss som naive og redde uten at noen fikk svare ham.

Det er bare på sin plass at kortene snus en gang i blant. Nå er det du som blir fremstilt naiv og redd, Ola Borten Moe, men det er ikke første gang du uttaler deg offentlig. Når vesentlig informasjon tilbakeholdes og grove økonomiske feil avdekkes, er det hvermanns rett å vite hva skattepenger går til. 2020 er et år der unge har kjent på de første gjennombruddene for kritikk av norsk oljeforvaltning i mediene - det er på tide.