Det beste med strømstøtteordningen er at den kombinerer direkte tilskudd og en garantiordning for lån, med økonomiske gulrøtter for å spare strøm.

Men omfanget på tre milliarder kroner er en dråpe i havet. Til sammenligning er det mindre enn det staten skal betale for Stad skipstunnel, og en fjerdedel av støtten bøndene fikk i årets landbruksoppgjør.

Det er det norske trepartssamarbeidet i praksis når næringsminister Jan Christian Vestre presenterer regjeringens forslag sammen med lederne for NHO, LO og Virke.

Alle har fått noe, men ingen har fått alt:

  • NHO har fått gjennomslag for at det må være noe direkte pengestøtte.
  • LO har fått igjennom kravet om at støtten ikke kan betales i utbytte neste år.
  • Og regjeringen har fått støtte for å bruke lite penger på strømstøtten.

Nå flyttes bråket til Stortinget og til det ekstraordinære møtet på mandag.

Frp-leder Sylvi Listhaug slår an tonen: – Dette er ufattelig svakt. Regjeringens vente og se-holdning har blitt erstattet av en rødgrønn oppskrift på konkurser, utflagging og tapt verdiskaping, sier hun i en kommentar.

Les mer: Listhaug slakter strømstøtte til bedrifter: – Ufattelig svakt

Foreløpig er ordningen bare for perioden fra oktober til desember, og planen er å erstatte støtteordningen med et fastprisregime etter nyttår. Det gjenstår å se hvor god den ordningen blir, og Høyre er allerede kritisk til at ordningen bare har varighet til nyttår.

Smart, men gjerrig ordning

Grunntanken i den direkte støtten er at bedrifter som har mer enn tre prosent strømkostnader som andel av omsetningen. Disse får kompensert 25 prosent av strømprisen over 70 øre, forutsatt at de kartlegger sine muligheter for energiøkonomisering.

Dersom man i tillegg gjennomfører ENØK-tiltak, kan støtten bli 45 prosent av prisen over 70 øre.

Dette er en smart mekanisme som gir stimulans til å gjennomføre energiøkonomisering for å spare strøm, men mange bedrifter vil nok oppleve støtten som begrenset.

Hvis strømmen eksempelvis øker fra 35 øre til 500 øre per kilowattime, så blir prisen bedriftene må betale - etter støtten - fortsatt 390 øre - eller mer enn ti ganger mer enn prisen i fjor, når kompensasjonen er trukket fra.

Treffsikker ordning er en fjern drøm

I debatten er det noen som drømmer om en såkalt treffsikker ordning som bare gir penger til de som fortjener det.

Dette er en illusjon. En strømstøtte kommer til å gi penger både til bedrifter som fortjener det og andre, og det kommer til å være bedrifter som fortjener støtte, som ikke får det.

Anslagene er at det er rundt 20.000 firmaer som får støtte. Til sammenligning er det rundt 150.000 firmaer i Sør-Norge, og de aller fleste av dem har eksplosivt økte strømutgifter i år.

En annen side er at fortjenesten for de ekstremt høye strømprisene er Statkraft og kommunalt eide strømselskaper, og kompensasjonen som nå betales tilbake er bare noen få prosent av superprofitten de offentlige eide kraftprodusentene tjener.

Et annet viktig moment er at store deler av næringslivet kan velte økte strømpriser over på forbrukerne, men ikke alle. Dermed vil garantert enkelte få strømkompensasjon selv om overskuddene øker, mens andre vil oppleve ordningen som gjerrig.

Sånn sett er tre milliarder kroner historien om berget som fødte en mus.