Gå til sidens hovedinnhold

Gjør dere klare for overraskelser, merkverdigheter og sommerens vakreste eventyr!

Fredag begynner EM i fotball 2021.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Avisa Nordland)

Sommerens vakreste eventyr. Slik har det vært så lenge jeg har levd. VM og EM i fotball; et utall av kamper på bare noen få dager, anna hver sommer.

Bortsett fra i fjor sommer. Da ble eventyret avlyst. Pandemien rensket Europas grønne gress for både kamper og spillere og tømte våre tv-skjermer for spenning.

Men nå er eventyret tilbake igjen. Fredag begynner EM i fotball 2021. 51 kamper på 31 dager denne gang. Spredt ut over 12 land.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

60-årsjubileum

Vanligvis spilles EM i et eller to land, at det ble 12 denne gang skyldes markeringen av EM-turneringens 60-årsjubileum. UEFA har dyrt og hellig lovet at det blir med dette ene eksperimentet, for det bryter egentlig med hele ideen bak mesterskapet; å samle spillere og fans fra mange land for slik å skape europeisk enhet og samhold.

Nå ville det neppe vært mulig i år uansett, på grunn av innreiserestriksjoner, så slik sett hadde UEFA hell i uhell med sitt vedtak om å spre turneringen. For det store flertall spiller det uansett ingen rolle, vi ser EM på tv.

Ideen bak et EM i fotball er fransk, som med så mye annet av internasjonale turneringer og arrangementer; OL (de Coubertin), VM (Rimet), Champions League (Ferran og Hanot).

Allerede i 1927 foreslo generalsekretæren i det franske fotballforbundet Henri Delaunay et europeisk mesterskap for landslag. Det tok 33 år å realisere hans idé. Da var Delaunay selv død, men til hans ære bærer trofeet som europamesteren får hans navn.

Den spede begynnelsen

Det første mesterskapet var egentlig lite å skryte av. Bare fire lag var med, og turneringen besto av fire kamper på fem dager; to semifinaler, en finale og en bronsekamp.

Sovjetunionen slo Jugoslavia i finalen, mens Tsjekkoslovakias tok bronse foran vertslandet Frankrike. Turneringen var faktisk dominert av østeuropeiske land helt fram 1976.

Det var med et østeuropeisk lag i alle de fem første finalene, hvorav to ble vunnet. Og i de 20 semifinalene som ble spilt i samme periode deltok 11 østeuropeiske lag, mot ni fra vest.

Siden ble det brått slutt. Etter 1976 har østeuropeiske land bare spilt i to finaler, og tapt begge.

Les også: Rekdal ville kalt det piss. Det er meget presist

Myntkastet som avgjorde alt

Den merkeligste finalen av alle ble spilt i 1968. For ikke å snakke om semifinalen. Den gikk i Napoli, der vertsnasjon Italia møtte Sovjetunionen.

Italia fikk sin beste spiller Gianni Rivera skadet etter bare et par minutter, og måtte spille resten av kampen med ti mann (på den tiden var det ikke tillatt med innbyttere). Men Italia sto imot presset og kampen endte 0-0 etter ekstraomganger.

Under den tidens regler betød det at finaleplassen ble avgjort gjennom et myntkast. Straffesparkkonkurranse var ennå ikke innført og det var kun tre dager til finalen, så en omkamp var utelukket.

Italias kaptein Giacinto Facchetti valgte «mynt», hans sovjetiske kollega Albert Sjesternov valgte «kron». Mynten falt ned på «mynt» og 70 000 tilskuer eksploderte i ellevill begeistring.

Her kan du lese flere kommentarer fra Stein Sneve

Etter dette ble EM-reglene endret, så dette forblir eneste gang i EM-historien et myntkast har fått avgjøre en kamp.

Selve finalene er også unik i EM-sammenheng. Det er den eneste finalen som har ført til omkamp. I den slo Italia Jugoslavia 2-0, deres første og til nå eneste EM-seier.

En hel fotballverden ble forbløffet

Også finalen i 1976 ble spesiell, og det skyldes én spiller; en spiller som ga fotballverden et helt nytt begrep. Et begrep som ennå får det til å gå ilinger ned over en fotballfans rygg, av vekselsvis begeistring og frykt.

Dette var også det siste EM med bare fire deltagere, og i finalen møtte Tsjekkoslovakia mesteren fra fire år før, Vest-Tyskland. Som i mellomtiden like godt også var blitt verdensmester.

Tyskerne - med stjerner som Franz Beckenbauer, Gerd Müller og Uli Hoeness var store favoritter, men finalen endte uavgjort.

Kanskje ikke så rart, samtlige kamper i dette mesterskapet gikk til ekstraomganger, også det en historisk rekord.

Og ikke nok med det, ekstraomgangene mellom Tsjekkoslovakia og Vest-Tyskland endte målløst, og en internasjonal finale skulle for første gang avgjøres på straffespark.

Tsjekkoslovakia åpnet ballet og scoret sikkert. Det samme gjorde de tre neste spillerne fra begge lag. Dermed sto det 4-3 til Tsjekkoslovakia da Uli Hoeness steg fram til straffemerket.

Han blåste ballen høyt over, og dermed kunne neste straffespark avgjøre finalen.

Fram kom Antonin Panenka. Panenka spilte offensiv midtbane for Bohemians Praha, og var stort sett ukjent utenfor sitt hjemland. Det skulle brått endre seg.

Panenka tok seg god tilfart og sprintet de siste metrene med kort skritt, men idet den tyske keeper Sepp Maier gikk ned dro han tempoet kraftig ned og vippet ballen over ham og i mål.

En hel fotballverden var forbløffet over Panenkas totale mangel på nerver, og hadde fått et nytt begrep; «å ta en panenka».

Det er nok de fleste av oss særdeles glade for i dag, kanskje bortsett fra Aasmund Bjørkan hvis panenka-forsøk mot Brann sendte Glimt ut av cupen i 2004, og fremdeles framkaller flaue fnis blant klubbens tilhengere.

De små landenes mesterskap

EM er i det hele arenaen for overraskelser og merkelige hendelser.

* Som da Danmark vant i 1992, uten å være kvalifisert til turneringen.

* Som at de samme to lagene åpnet EM i 1980 som spilte finalen fire år før.

* Som at første kamp i EM 2004 ble helt lik turneringens siste, finalen mellom Portugal ogHellas.

Intet av det har skjedd i et VM.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

EM er også på mange måter de små landenes mesterskap, med vinnere som Hellas, Danmark, Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia. Mens lista over europeiske VM-vinnere er også er lista over kontinentets mektigste landslag og beste ligaer.

Det gjenstår ennå å se hvem som vinner i år - blir det en dverg eller en kjempe? Selv tror jeg Frankrike blir vanskelig å slå, men håper på Italia eller Nederland.

Svaret får vi 11. juli på Wembley. Fram til da får vi bare glede oss til 31 eventyrlige dager, sommerens aller vakreste.

Kommentarer til denne saken