Gå til sidens hovedinnhold

Gjør influenserene noe bra for samfunnet vårt?

Influenserne og markedsførere bør utfordres til å komme på banen, og fortelle hvordan betalt influenser-jobbing etter deres mening er gunstig for samfunnet, skriver debattforfatteren.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Såkalte «influensere» er bloggere og andre enkeltpersoner som inspirerer med nye ideer. De påvirker holdninger og handlinger gjennom sosiale medier og andre kanaler. Dette hevdes på norsk Wikipedia.

Ut i fra denne definisjonen burde det da være mange som kan påstås å være ubetalte influensere.

De betalte influenserne med egne, populære bloggsider er færre, og trolig viktigere.

Spørsmålet bør være lov å stille: Er det å være influenser et rosverdig yrkesvalg?

«Storartede influensere er lettere å få tak i enn du tror. De er ikke alltid berømtheter eller popstjerner. Se etter bloggere, YouTube-profiler og personligheter på sosiale medier som kan hjelpe deg med å utbre merkevaren din. Ofte kan det bli et gjensidig fordelaktig forhold.»

Slikt kan man lese i engelskspråklige markedsføringspublikasjoner.

Yrkesinfluensere er en del av reklamebransjen

Å kjøpe inn tjenester fra influensere er et svar på vanskene med å nå frem til unge forbrukere ved reklame som ser ut som reklame.

Å påvirke unge til å kjøpe moteklær, sminke, spill og kinobilletter er sikkert en vanskelig nøtt for profesjonelle markedsførere. Betalte influensere er blitt en bransje i dag.

Les også: Regjeringen viser at de ikke har peiling på barnehage

I Norge ser vi at det er profesjonelle markedsføringsfolk som står bak de årlige kåringene av Norges beste influensere.

Karrieren til Sophie Elise kan tyde på at det å være betalt influenser passer best for en avgrenset periode av livet. Hun skriver ikke mer på bloggen sin, og er nå forretningsdrivende, forfatter, foredragsholder og sanger.

Kristin Gjelsvik, som selv er influenser, har kritisert skjønnhetsbransjen og bloggere som hun mener legger opp til økt kroppspress, overdreven slanking og unødvendige plastiske operasjoner.

«Det handler om hvordan vi som påvirkere påvirker unge og at kroppspress er blant våre største samfunnsproblem» sa Gjelsvik ved prisutdelingen for norske influensere i januar 2020. Det var utmerket var at noen i influenser-bransjen fremmet slik kritikk.

Send dem på skogsarbeid eller bærplukking

Så kan man lure på hvorfor herværende skribent er motivert til å skrive denne kommentar-ytringen.

Undertegnedes første reaksjon ved lesning av influenser Christina Fraas sin ytring hos Nrk den 7. mars om ubrukelige menn var denne:

«Alle som er mellom 18 og 67 og påberoper seg influenser som yrkestittel, burde vært sendt på skogsarbeid eller bærplukking.»

Dette ble lagt inn langt nede på en diskusjonstråd hos Kjetil Rolness på Facebook. Den lille skogsarbeid-kommentaren fikk 198 likerklikk.

Dette kan antyde at norske influensere har en viss utfordring med å legitimere seg selv. Og herværende skribent måtte tenke gjennom om ens egen spontanreaksjon var godt begrunnet eller ikke.

Skjult reklame i blogger

Det er lov å leve av å drive markedsføring, slik profesjonelle influensere gjerne gjør. Men andre mennesker behøver ikke like eller beundre yrket deres.

Spørsmålet kan også stilles om influenserne er misforståtte aktører. De markedsfører på moderne måter, vil sikkert noen si. Reklame som er skjult i innholdet kan imidlertid utvikle seg til noe uheldig.

I Kampanje kunne vi nylig lese om digitalsatsingen De Nye. Egmont Publishing har samlet en gruppe skribenter og bloggere som skal treffe en ung, kvinnelig målgruppe i digitale kanaler. Innholdet skal både være kommersielt og redaksjonelt, skriver Kampanje.

Så når du leser en stor-blogger, risikerer du å bli mottager av skjult reklame. Content-marketing som det kalles.

En utfordring til influenserne

Influenserne kan også, uten å forstå virkningen av det selv, komme til å spille politiske roller.

Et hypotetisk eksempel: Rett før et kommunevalg i Oslo skriver ti ulike influensere på de populære bloggene sine at hyggelige Ole Olsen står på 40. plass på Høyres valgliste. De skriver bare det, og deler gjerne et bilde av ham uten å argumentere.

Les flere saker fra Norsk debatt her

Men influenserne gjør dette på oppdrag av et firma som har kontaktet dem. Og den som betaler firmaet for å hyre influenserne er den rike onkelen til Ole Olsen.

For den som står langt nede på en valgliste er det av stor betydning bare å bli nevnt som kandidat av noen. Det øker sjansen for å få de avgjørende kryssene på stemmesedlene. Bloggerne kan hjelpe Ole Olsen og hans onkel politisk, uten at de kanskje skjønner det selv.

Å være influenser er altså en slags kombinasjon av personlig blogging, og å utføre en reklamejobb.

Influenserne og markedsførere bør utfordres til å komme på banen, og fortelle hvordan betalt influenser-jobbing etter deres mening er gunstig for samfunnet.