«Det kan være en utfordring for dem som blir pålagt å bo et sted de ikke ønsker», sier den kunstige intelligensen (AI) på ChatGPT når jeg spør om det er problemer med boplikt på Sørlandet.

Jeg skal kjøre til Sørlandet. Jeg tenker på Sørlandet som noe varmt og behagelig. Vennlige svaberg. Herlige bad i morgensol. Øl og reker. Ferie. Yrende liv. Gleder så langt fantasien og pengene rekker. Men det meste av året er det slett ikke slik. På ingen måte.

Jeg setter meg i bilen og kjører sørover på en fredag i januar.

Stedet virker fullstendig utdødd

Jeg skal besøke en kompis som bor i en liten sørlandsby. Det meste av ferden til Sørlandet er nå en motorvei med is og slaps, et vintervær fra helvete, kaskader av våte, grå problemer, vann som kaster seg over bilen, fra alle kanter, som gir dårlig sikt, dårlig veigrep og dårlig humør.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Denne helgen gjør hva den kan for å være maksimalt utrivelig. I veibanen ned mot småbyen er det dype spor i asfalten. Det blir som en tømmerrenne der bilen kan gli ned mot havet for å dø. Klokken er blitt 18.00. Det er stup mørkt. Mens det om sommeren ville vært tusenvis av ferieglade mennesker i gatene er det nå folketomt. Det er knapt et hus med lys i vinduene. Å gå gjennom de trange gatene er en merkelig opplevelse. Stedet virker fullstendig utdødd.

Denne småbyen er en av 42 kommuner i Norge som har bestemt at det skal være boplikt i hele eller i de mest ferievennlige delene av byen. Men bor det noen her om vinteren? Det kan man lure på.

Problemet med boplikten

I nyttårshelgen var jeg i Trysil. Der så jeg et bolighus til salgs, fem minutter å gå fra alpinanlegget. Huset koster mange millioner kroner mindre enn en hytte oppe ved Trysilfjellet. Denne eneboligen kan du fritt bruke som fritidsbolig. Noe slikt kan du ikke gjøre i kystbyer som Risør, Tvedestrand og Lillesand.

Problemet med boplikten er at den ikke virker. Den hindrer ikke fraflytting. Den skaper ingen ting. Ikke jobber. Ikke glede. Ikke noe som helst, annet en rekke kreative forsøk på å omgå reglene.

Jeg spør Google om hvordan folk unngår boplikten. Jeg får til svar at hvis et ektepar kjøper en bolig og registrerer den på mannen, kan de etter fem år overføre boligen til kona – og da er boplikten borte. Det er også mulig å tinglyse boligen på sine gamle foreldre, med avtale om at du skal arve den når de går bort og slik slippe boplikt. Du kan også leie ut boligen – eller en hybel i boligen – til en student 10 måneder i året og disponere den selv hele sommeren.

Svenskene rister på hodet

Det er blitt lørdag ettermiddag. Jeg har lyst til å se Liverpool spille mot Brighton. På den lokale puben er vi fem karer som ser kampen. Jeg spør dem om det er et boplikt-politi og får til svar at det trolig holder til i Arendal og sjelden setter sin fot her i byen.

Jeg begynner å lure på hvordan boplikt-politiet fungerer. Går de rundt og kikker inn i vinduer for å se om du faktisk bor der? Har de lommelykt med seg om kvelden?

En av karene forteller om et hus der lys og TV blir slått på og av med fjernstyring fra Oslo, slik at det skal se ut som om huset er bebodd. Men det kan jo tenkes at dette er et tiltak for å redusere faren for innbrudd. At det ikke har noe med boplikten å gjøre. Brudd på boplikten kan for øvrig, i ytterste konsekvens, føre til at kommunen krever at boligen tvangsselges.

Du kan fritt kjøpe et hus og bruke det som fritidseiendom i deler av året i Sverige. Det er heller ingen restriksjoner for nordiske borgeres rett til å eie en eiendom i Sverige. Jeg tror at de i Sverige rister på hodet av nordmenn. At de syns vi er rare som har boplikt.

Kan kunstig intelligens svare?

Jeg har nettopp oppdaget bruk av kunstige intelligens (AI) på ChatGPT og spør maskinen om hvorfor vi har boplikt og får følgende svar:

«Boplikten kan være et verktøy for å motvirke fraflytting og sikre at det finnes nok arbeidskraft i områdene. Samtidig kan det være en utfordring for dem som blir pålagt å bo et sted de ikke ønsker å bo, og det kan også begrense friheten til å velge hvor man vil bo og arbeide. Det er viktig å vurdere boplikten i et bredere perspektiv, og se på hvordan den påvirker både distriktene og de som er pålagt å bo der. Det kan være nødvendig med flere tiltak for å sikre befolkningsgrunnlaget i distriktene.» Sitat slutt.

Dette er Nettavisens spaltister

Nå ble jeg plutselig veldig bekymret for om kunstig intelligens vil gjøre oss petitskribenter overflødige. Kanskje redaktører vil bestille petiter fra ChatGPT og få dem på løpende bånd. Helt gratis. Det ville vært ille. Jeg bestemmer meg for å teste.

«Skriv noe morsomt om boplikt», ber jeg ChatGPT og får til svar:

«Boplikt er som å ha en irriterende venn som alltid vil vite hvor du er, hva du gjør og hvem du er med – men som heldigvis ikke kan ringe deg midt på natten!»

Syns du dette var morsomt? Ikke jeg.

På søndag kjørte jeg hjem fra Sørlandet. Det var fortsatt grusomt vær. Jeg satt og tenkte på at Brighton slo Liverpool 3–0. Det er mye som ikke er til å forstå her i verden.