Gå til sidens hovedinnhold

Grand Prix: Hvorfor behandler NRK oss som drittunger?

Føler du deg som elev i barneskolen når du ser Melodi Grand Prix? Du er ikke aleine.

Grand Prix-musikken er jevnt over elendig. Denne lørdagen tok sånn sett kaka som elendighetens elendighet. Men dette veit vi jo fra før. Sånn er det bare. For Melodi Grand Prix er ikke «vårt største musikkshow». NRK kommer litt nærmere sannheten om de dropper «musikk». For show, det er det.

Jeg kommer tilbake til dette.

Jeg skjønner at de korte verbale innslagene ikke skal fylles med dybdeintervjuer. Men hvorfor må programlederne stille bare dustete spørsmål? For eksempel: «Hvordan var det å stå på en stor scene foran et så stort publikum?» Vi veit jo alle at de ikke står på noen «stor scene», og at det ikke er en kjeft i salen!

«Du har vært med i Idol. Hvordan blir det for alvor å tre inn i de voksnes rekker?» Jeg tenker på en eller annen saga: Drep meg herre konge, men ikkje med graut!

Det er et stort paradoks at statskanalen NRK sender denne typen «musikkprogram», mens kommerskanalen TV 2 sender et virkelig godt musikkprogram. For «Hver gang vi møtes» er strålende. Og handler om hva MGP egentlig skulle handle om: Gode låter.

Vil det være mulig å redde MGP, som et musikkprogram? Jeg tror det - for alt er ikke like gæernt. Men da må programkonseptet renskes - fra A til Å. Hvor mye tid bruker artistene på sin deltakelse? Mesteparten av tida på å lære seg mer eller mindre kledelige, innøvde dansetrinn? Hvilken begava musiker gidder dette?

Jeg er ikke ute etter å ta jobben fra koreografer og dansere, men det må da finnes mer interessante oppgaver for disse flinke fagfolkene?

Jeg så nettopp med stor glede Bobbysocks i 1985-finalen. En feiende flott popsang, to sjarmerende vokalister. Koreografi? Bettan og Hanne Krogh gjorde sine helt naturlige bevegelser på scenen, og ble ikke forstyrra av en innleid dansetrup. De greide seg helt utmerka med tre korister!

Jeg skulle ønske Grand Prix kunne finne tilbake til denne formen. Gjerne helt tilbake til Åse Kleveland og «Intet er nytt under solen». Ole Paus med akustisk gitar - «Innerst i sjelen»? Det hadde vært no’!

Jeg tror en viktig årsak til at eliten i norsk pop og rock ikke ofrer Grand Prix en tanke, er alt styret de må gjennom. DumDum Boys, Susanne Sundfør, Eva Weel Skram, Emilie Hollow, Aurora, Astrid S, Sigrid, Åge Aleksandersen, Skambankt, Morten Abel … De har verken tid eller lyst til å være med på alt fjaset som følger med deltakelse i MGP.

Her er min alternative oppskrift, for jeg mener virkelig at det hadde vært flott om Grand Prix kunne blitt et fint musikkshow!

Gi låtskriverne og deres artister en deadline på å sende inn sine bidrag. La dem bli vurdert av en kyndig fagjury. Ti utvalgte bidrag får opptre på TV i beste sendetid. Live (i dag ligger all musikken på tape). Det tar ikke lenger all verdens av tid å rigge scenen mellom hver artist.

Og det kan godt være litt show! La folket bestemme, for all del! La oss høre alle 10 låtene. De fem som får flest stemmer får spille en gang til. Så en finale mellom de to som har fått flest stemmer. And the winner is!

Ei festlig uke i en europeisk storby tror jeg til og med en Bjørn Eidsvåg kunne stilt opp på.

Så mister man altså alle delfinalene? Ja. Og tenk hva NRK ville spare på det! Til gjengjeld kunne man altså «risikere» at landets flinkeste låtskrivere syns det var en idé å bidra.

Dette er bare en tanke. Men min tanke er fri, som Alf Cranner så presist sier det.