Det er ikke mer enn to år siden NRK Brennpunkt viste dokumentarfilmen Griseindustriens hemmeligheter.

Innholdet var sjokkerende, og etterpå lovte alle at nå skulle det ryddes opp. «Står det Gilde på pakka, skal du være trygg på at kjøttet alltid er norsk, og at dyra har hatt det bra», het det blant annet i en storstilt annonsekampanje fra Gilde.

«Det garanterer vi!». Og ikke bare det:

«Vi ber rett og slett om å bli sett i kortene», sa daværende kommunikasjonsdirektør i kjøttgiganten Nortura, samvirket som eies av omlag 18.000 norske bønder.

Særlig.

Nå har de hatt besøk av aktivister igjen, og det mest håndfaste beviset på det uttalte ønsket om å bli «sett i kortene» er at bøndene har anmeldt dem for innbrudd, med støtte fra Norges Bondelag.

Les også: Klokt av Coop-toppen å trekke seg etter den massive kritikken

Jeg skjønner selvsagt innvendingene mot metoden:

Det er ikke hyggelig å vite at ubedte gjester med kamera har vært inne i fjøset ditt om natta, selv om aktivistene hevder de bare har gått gjennom åpne dører. Etter loven defineres det som innbrudd likevel.

Og det er klart:

Om ivrige aksjonister gir fra seg 30 timer med video fra 28 gårder over hele landet, filmet over to år, så finnes der alltid noe NRK kan bygge videre på.

Men mengden av ureglementerte forhold overrasker. Det gjør også den korte perioden siden forrige avsløring - i tillegg til bransjens merkelig slappe reaksjon på å bli tatt med buksene enda en gang.

Les også: Bacon = dyreplageri

For mens landbruksminister Olaug Bollestad sier hun er «skikkelig irritert» og varsler ny stortingsmelding, heter det for eksempel fra Norges Bondelag at bildene ikke er representative. Nei, gudskjelov, det skulle tatt seg ut. Men det er det ingen som har sagt, heller. 28 dokumenterte tilfeller av dyremishandling er vel alvorlig nok?

Så er det de som sier at vi ikke må skyte på bonden. At problemet er komplekst. Det kan nemlig dreie seg om bønder som sliter, kanskje med psykiske problemer.

Og så er det de som skylder på lavpriskjedene, eller oss kundene. Det er det umenneskelige prispresset som er årsaken, at vi forbrukere skal ha alt så billig hele tida, sier de.

Dette er et besnærende argument, med et snev av sannhet.

For hvis vi alle hadde betalt mer, så kunne bonden fått mer, og er bonden glad, så er grisen glad. Problemet er at denne tankegangen bare pulveriserer ansvaret, eller at pengene ville gått et helt annet sted enn til dyrevelverd.

Kjernen er at bøndene og kjøttbransjen ikke har tatt problemet tilstrekkelig på alvor.

Og for utenforstående er det vanskelig å forstå at ikke næringen skjønner sitt eget beste, at dyremishandlingen til syvende og sist er deres problem. I tillegg til de etiske problemstillingene rundt dyremishandling, står den nemlig overfor en langsiktig trend som er åpenbar for alle som vil se:

Sterke krefter vil ha oss til å spise mindre kjøtt. Både av helsemessige årsaker. Og av hensyn til klimaet.

I en slik situasjon skulle man tro at næringen selv skjønte at de måtte ordne opp. Og at de skjønte det i tide, før de fikk lære seg en ordentlig lekse av pelsdyrnæringen.

Bondesamvirket Nortura og den private kjøttprodusenten Fatland må også ta inn over seg at vi som kunder ikke kjøper svinekjøtt av bonden. Vi kjøper kjøtt av Nortura og Fatland.

Her kan du lese flere kommentarer av Erik Stephansen.

Derfor er det deres ansvar å få på plass kontrollordninger og uanmeldte inspeksjoner, slik at de kan holde ord overfor kundene. Om det er bønder som ikke klarer det, så får de hjelpe dem da, gjerne i samarbeid med Norges Bondelag - og deretter forklare oss forbrukere hvorfor kjøttet er blitt litt dyrere.

Og i tillegg må kanskje Mattilsynet ta en liten runde med seg selv.

Hvor strenge det statlige kontrollorganet er, kan sikkert variere rundt omkring. Men denne uttalelsen fra Mattilsynets administrerende direktør Ingunn Midttun til NRK etter avsløringene, tyder på at de har litt å gå på:

«Men dette er krevende saker, der vi står i et dilemma mellom på den ene siden å bidra til at bonden tar vare på dyra sine, og på den andre siden, hvis vi bruker de strengeste virkemidlene, kan ta fra bonden livsgrunnlaget», sa hun til NRK etter de siste dagers avsløringer.

Kanskje må hun det. Kanskje må hun ta fra enkelte bønder livsgrunnlaget. Kanskje må disse bøndene dyrke korn eller poteter i stedet. Eller forpakte bort jorda til noen andre.

Det er nemlig ingen menneskerett å få mishandle dyr.