(Trønderdebatt): I år er det rekordmange som sliter økonomisk, som gruer seg til jul og som ser seg nødt til å be om hjelp for å få hverdagen og høytiden til å gå rundt. Matkøene blir stadig lengre og henvendelser til frivillige organisasjoner om bistand, øker.

I løpet av de siste 24 timene har det kommet 26 nye «ønsker hjelp til jul»-annonser på Finn.no. Mange presiserer at det er første gang de spør om hjelp, at de ikke ser noen annen utvei. Mellom linjene kan en lese fortvilelse, skam og ydmykhet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Denne fortvilelsen er det noen som ønsker å utnytte. Forrige uke skrev NRK om alenemødre som ønsker hjelp til jul, og får meldinger av menn som ber om sex som betaling.

Noen av eksemplene NRK omtaler er meldinger som «Kunne gjerne tenkt meg å kjøpe en skitten truse av deg hvis du er interessert?» og «Holder vi kontakten, så drypper det sikkert mer».

I en Finn-annonse, hvor en alenemamma ønsker hjelp til jul, ser vedkommende seg nødt til å presisere at hun ikke ønsker seksuelle forespørsler. «Dere som tar kontakt for å bytte hjelpen deres mot «sex», «nærhet», «kos» og «litt varme» kan være så snill å slutt med det. Her har jeg lagt ut en sårbar annonse, og blir møtt med spørsmål om å selge meg selv for å få julehjelp. Det er trist, for det er sikkert noen som er desperate nok til å takke ja til slike tilbud».

Det er hårreisende lesing, men forsøk på å utnytte sårbare mennesker er langt ifra forbeholdt alenemødre som ber om hjelp i jula på Finn.

Les også: «Jeg gruer meg skikkelig til denne julen»

Tidligere i år ble en annen gruppe sårbare kvinner utsatt for uønsket oppmerksomhet fra menn. I slutten av mars måtte politiet patruljere rundt et flyktningmottak i Kvinesdal. Årsaken? Innpåslitne menn kom langveisfra for å oppsøke kvinnelige ukrainske flyktninger.

Lensmann i Flekkefjord og Kvinesdal uttalte til Aftenposten at han «oppfordret flyktningene til å være forsiktige, det kan dukke opp folk med uredelige hensikter. Noen kommer kanskje for å skaffe seg en livsledsager, mens andre vil utnytte dem som billig arbeidskraft eller til prostitusjon. De må være forsiktige, og heller ikke la barna gå alene».

Slike hendelser er dessverre langt ifra unike. Etter at mange hundre tusen kvinner og barn rømte fra krigsherjede Ukraina i februar og mars, advarte FN om at kvinner og jenter, i vesentlig høyere grad enn menn, risikerte å bli utsatt for seksualisert vold og fysiske overgrep.

Det tok ikke lang tid før de første meldingene om at menn forsøkte å komme i kontakt med enslige kvinner, kvinner med små barn eller barn som krysset grensen uten voksenpersoner.

Mange flyktninger fikk tilbud om overnatting eller penger for å bli med disse mennene. I Berlin ble store reklametavler brukt for å advare ukrainske kvinner og jenter mot menneskehandlere.

Les også: NRK Brennpunkt: Så ille at det gjør vondt å se på

Også norske menn med uredelige hensikter dro for å «bistå» ukrainske flyktninger. Flere overgrepsdømte nordmenn – også dømt for seksuelle overgrep mot barn – engasjerte seg som frivillige, blant annet for å transportere flyktninger til Norge. Også barn.

Justisminister Emilie Enger Mehl uttalte at flyktningsituasjonen, som gigantisk, kaotisk og uoversiktlig, var «perfekt for personer med onde forsett». Videre uttalte Mehl at kvinner og barn i en særlig sårbar situasjon «trenger tak over hodet, penger og transport. Vi ser helt konkret at dette kan utnyttes. Man kan bli satt i et avhengighetsforhold til en «snill hjelper», og så ender man opp med å stå i gjeld til denne personen».

Det er forskjell å flykte fra krig og være et mulig offer for menneskehandel, og å få ubehagelige meldinger i innboksen. Men framgangsmåten til menn som ønsker å utnytte mennesker i sårbare situasjoner, enten det er snakk om krigsflyktninger eller alenemødre som gruer seg til jul, er de samme.

Disse mennene peiler ut kvinner og barn som er i akutt behov for hjelp. Disse «snille hjelperne» bidrar med penger slik at alenemora med tre barn kan ha mat på bordet og tak over hodet. Eller et soverom i sitt eget hus for en enslig kvinnelig flyktning. Og slik forsøker de å skape et avhengighetsforhold. Først gir de inntrykk av å ville hjelpe – og så forventer de noe i gjengjeld.

Strømmen med flyktninger som forlot Ukraina i februar og mars skapte en situasjon som justisministeren kalte «gigantisk, kaotisk og uoversiktlig». Det er også den økonomiske situasjonen vi i dag ser i Norge. Det er vanskelig å vite akkurat hvor mange som må stå i matkø for å ha mat på bordet resten av desember, hvor mange som vil slite med å betale skyhøye strømregninger og hvor mange som ser seg nødt til å be om hjelp for å komme seg gjennom jula.

I løpet av 2022 skal Matsentralen i Trondheim dele ut 800 tonn mat – og det er ikke nok. Det er stor pågang hos hjelpetjenester i hele landet, og ikke alle vil få den hjelpen de trenger.

Justisministeren var helt tydelig på at flyktninger skulle hjelpes i offentlig regi, og ikke transporteres til Norge av privatmennesker. Det samme prinsippet gjelder når nordmenn nå ser seg nødt til å be om hjelp for å få hjulene til å gå rundt. Dersom hjelpen kommer fra det offentlige, eller fra legitime tredjeparter, som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon eller Røde Kors, vil hjelpen komme fram. I tillegg vil disse aktørene luke ut useriøse henvendelser og slik beskytte de som står i en sårbar posisjon.

Den organiserte hjelpen mennesker i sårbare situasjoner kan få gjennom blant annet Frelsesarmeen og flyktningmottak er derfor så viktig. Men det gjør også systemet veldig sårbart for de som ikke har noen til å hjelpe, sortere henvendelser eller gå til dersom de blir forsøkt utnyttet. Høye strømpriser og økende matvarepriser har satt mange i en helt ny økonomisk situasjon, og kanskje er det en del som ikke engang vet hvor de kan henvende seg?

Les også: «Vanlege folk» og «folk flest» står i veien for dei som verkeleg treng hjelp

Det er ikke alle som får tilstrekkelig bistand gjennom de hjelpeinstansene som finnes. Det blir tydelig av å se de mange hundre Finn-annonsene. Og jeg er, i likhet med alenemora som skrev Finn-annonsen om upassende meldinger, bekymret for at det sikkert er «noen som er desperate nok til å takke ja til slike tilbud».

Derfor er det så viktig at hun sier klart og tydelig ifra om at slike henvendelser forekommer, og at dette er et reelt problem.

Det samme gjelder alle de kvinnene NRK snakket med. De deler og belyser et samfunnsproblem vi ofte glemmer i førjulstida – en tid vi forbinder med solidaritet, giverglede og fellesskap.

Deres stemmer tydeliggjør hvorfor vi ikke kan la de «snille hjelperne» bli løsningen for de i sårbare situasjoner.