Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Per Torbjørn Jystad serverer en rekke drøye påstander om vindkraftutbygging i sitt innlegg i Nettavisen. Jystad påstår at det har vært «spekulative utbyggingsavtaler ispedd rene bestikkelser av lokalsamfunn og rettighetshavere».
Dette er en svært grov påstand, som Jystad enten må dokumentere eller ta tilbake.
Dette er saken: Vindkraft er blitt hærverk preget av tillitsbrudd og skamløse prosesser
Lavt konfliktnivå
Videre påstår Jystad at vindparkene er hærverk av dimensjoner og aldri vil være tilgjengelige for folk flest. Norge har 64 vindparker. Konfliktnivået er stort sett lavt, og mange av parkene har blitt populære turmål. Planområdene er store, men det direkte inngrepet i form av veier og areal til turbinene utgjør kun to til tre prosent av dette arealet.
Området er ikke stengt for friluftsliv og alminnelig ferdsel. Tvert imot gir veiene til vindparkene folk adgang til natur som før bare var tilgjengelige for noen få. Ta Midtfjellet Vindpark som et eksempel. Der er det sykkelturer, motbakkeløp og skiløyper. Området blir brukt til fisketurer og familieturer.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Siden oppstarten i 2011 har om lag 17.000 vært på guidet tur i området. Da TrønderEnergi arrangerte åpen dag i Stokkfjellet vindpark i Selbu, deltok mellom 800 og 1000 personer. Øverbygda idrettslag serverte pølser, burgere, smultringer og brus til den store gullmedaljen. Andre eksempler jeg kunne brukt er Bessakerfjellet, Guleslettene eller Marker, for å nevne noen.
Det ble gjort grove feil
Jystad tar også feil når han påstår at norsk offentlig forvaltning, NHO og industrien opptrer som om ingenting har skjedd når det gjelder Fosen-dommen. Regjeringen jobber grundig med saken for å ta en velfundert avgjørelse som står seg over tid. Det er ingen som tar lett på saken.
En annen påstand fra Jystad er at ørn ikke kan leve side ved side med vindmøller. På Smøla har havørnbestanden vært stabil eller økende siden vindparken ble bygget.
Jeg skal gi Jystad rett i en ting; det ble gjort feil under vindkraftutbyggingene i Norge. Det har Norwea sagt mange ganger, og vi har blant annet bedt om strengere miljøkrav og bedre lokal kompensasjon. Vi har også understreket betydningen av lokal forankring.
Myndighetene legger nå opp til et nytt konsesjonssystem hvor kommunene involveres mer i utbyggingen. Først må kommunen si ja til utredning, deretter kan den ta endelig stilling til prosjektet etter at plusser og minuser har kommet på bordet. Dette er et godt utgangspunkt for å stille høye miljøkrav og for å påvirke utformingen av de nye anleggene.
I noen tilfeller kan det handle om reversible naturinngrep i anleggsfasen eller tiltak som får opp fuglebestanden. I andre tilfeller kan det være gjenbruk av infrastruktur eller andre tiltak som holder arealbruken på et minimum. Det kan også handle om helt andre tiltak. Hvordan hvert enkelt prosjekt best utformes, bør blant andre utbygger, myndighetene, miljøinteressene og vertskommunen finne ut av sammen.
I løpet av de siste årene har myndighetene styrket kunnskapsgrunnlaget om vindkraft og påvirkning på naturen. I tillegg har NVE fått instruks fra regjeringen om at miljø, reindrift og andre viktige hensyn skal vektlegges tyngre enn før. Det er også innført en produksjonsavgift som skal sikre vertskommunene større inntekter fra vindparkene.
Jystad påstår at det ikke nytter å servere flere konsekvensutredninger, men også her er det innført nye krav. Disse handler blant annet om hvilke metoder som skal benyttes og at temaer som samfunnssikkerhet, folkehelse og naturmangfold skal vurderes. I tillegg vil utbyggerne naturligvis lytte til kommuner som har meninger om hvordan utredningene bør gjennomføres, fordi det er en gjensidig interesse av tillit til utredningene.
Stadig flere vil øke produksjonen
I begynnelsen av september presenterte forskningsinstituttet Cicero en undersøkelse om folks holdninger til klimatiltak. Den viser at 39 prosent mener at Norge bør øke produksjonen av vindkraft på land, mens det er 36 prosent som ikke vil øke den. Tallene viser en reduksjon i vindkraftmotstanden, sammenlignet med det jeg har sett før.
Nå er det flere som vil øke produksjonen, enn det er motstandere av å gjøre det. Jeg tror en viktig del av forklaringen er forbedringene av konsesjonssystemet og at innvendinger fra vindkraftmotstanden med det har blitt hørt. Forskerne bak undersøkelsen var også inne på denne forklaringen da de kommenterte funnene ved framleggelsen.
Norge trenger mye mer fornybar energi framover, samtidig som vi må ta vare på naturen og øke den sosiale aksepten for utbyggingene. Omtrent halvparten av energien vi bruker er fossil. Den må raskt erstattes av fornybar energi for at Norge skal gjøre sitt for å stanse klimaendringene.
I tillegg trenger vi ny fornybar energi til riktig pris og rett tid for å etablere ny industri og arbeidsplasser. Dette klarer vi ikke uten mer vindkraft på land, og det stiller samfunnet overfor vanskelige avveininger. I likhet med motorveier, hyttefelt, skogbruk og annen kraftproduksjon, så krever vindkraft arealer. Skal vi som samfunn finne de riktige løsningene, må vi ha gode dialoger og utredninger før konsesjoner blir gitt. Da er det viktig at utbyggere og berørte interesser snakker godt sammen, slik det nye systemet legger opp til.
Det bringer verden framover, i motsetning til Jystads drøye og udokumenterte påstander.