Norske helseforetak er pålagt å gi et tilbud om omskjæring av gutter. Loven ble vedtatt i 2014. Da loven var på høring, tok flere til orde for en prøveordning før endelig lov ble vedtatt, men forslaget ble nedstemt.

Hvilke erfaringer har vi så gjort oss, åtte år etter at loven ble vedtatt?

For å få klarhet i de negative og positive konsekvensene ved rituell omskjæring, ba Redd Barna regjeringen om en utredning 28. november i fjor.

Redd Barna ønsket en barnerettslig konsekvensutredning av den religiøse skikken. Det fikk de ikke.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) avslo en slik utredning kontant: «Ikke i strid med menneskerettighetene,» svarte statsråden. Hun brukte under tre dager på å fastslå det.

Både loven og skikken representerer et etisk dilemma i et moderne samfunn.

Barns rett til å bli hørt, retten til beskyttelse og retten til tros- og religionsfrihet, nedfelt i FNs barnekonvensjon, er tungtveiende grunner til å gå sakte i alle saker som handler om et inngrep i barns liv.

Her hadde regjeringen åpenbart hastverk med å legge lokk på saken.

Hvis du er så sikker, Kjerkol, hvorfor ikke la en grundig utredning nettopp få understøtte din og regjeringens mening?

Når vi snart har levd et tiår med statlig, institusjonalisert omskjæring av små barn, burde vi vel ta oss tid til å undersøke hvordan det har gått?

Forsvarsløse barn

Da de nordiske barneombudene i 2013 ba regjeringene i våre land sikre at gutter selv får bestemme om de vil omskjæres, fikk uttalelsen støtte fra en rekke medisinske fagmiljøer.

I vårt naboland Danmark ble det 7. oktober 2020 fremmet et bredt, tverrpolitisk forslag om forbud mot omskjæring av gutter i Folketinget.

Forslaget ble forkastet med 62 mot 34 stemmer i Folketingets. I en samtidig meningsmåling analyseinstituttet Epinion utførte for Danmarks Radio, svarte 74 prosent av danskene at rituell omskjæring av gutter under 18 år burde forbys.

Befolkningen og de folkevalgte i Danmark er splittet i sitt syn. Det er enda en grunn til å få belyst dette, ikke legge lokk på hele debatten. Det er ikke til å unngå at en debatt som omhandler religiøse ritualer kan påkalle sterke følelser og stor motstand, særlig når praksisen står i fare for å rammes av loven.

Like lite som du kan tvinge noen til å anerkjenne evolusjonsteorien når de tror verden er skapt av Gud, kan du frata noens tro på at dette ritualet er innstiftet av en skapermakt.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Rituell omskjæring er omtalt i de store religionenes hellige skrifter, men noen ganger vil århundrer med religiøs praksis bli utfordret i møte med et moderne samfunn, slik skikker med dyreofringer og flerkoneri har måttet vike for lovens bokstav.

Samfunnet skal selvsagt verne om menneskers trosfrihet. Men vi må også verne forsvarsløse barn mot utdaterte religiøse ritualer som innebærer irreversible, kirurgiske inngrep og som i verste fall kan gi alvorlige helsemessige følger. Så skal voksne selvsagt ha frihet til å velge hva de gjør med sin egen kropp.

Psykiske og fysiske plager

De fleste gutter som omskjæres i Norge er under ett år, men inngrepet utføres også på eldre barn. Dersom gutten har fylt 12 år, har barnet rett til å uttale seg til helsepersonell før inngrepet foretas.

Praksisen med omskjæring har i dag et rettsvern som tillater ritualet der deler av kjønnsorganet blir fjernet, såframt en ansvarlig lege er til stede. Uten helsepersonell til stede ved omskjæring ville risikoen for skader og infeksjon vært større.

Likevel er inngrepet forbundet med en viss risiko. Komplikasjoner kan oppstå og dødsfall forekommer, også i Norge.

Omskjæring av små barn er et kirurgisk inngrep og en handling mot et vergeløst menneske, som ikke selv har mulighet til å verken motsette seg inngrepet eller få det reversert når man blir voksen. Kjønnslemlestelse er en endelig handling, og mange gutter og menn forteller om psykiske og fysiske plager etter at forhuden er fjernet.

Les også: Ap gjorde livet til flere tusen ungdommer surt

I FNs barnekonvensjon artikkel 12 står det at barn skal beskyttes mot tradisjonsbundne ritualer som kan være skadelig for deres helse. I 2013 oppfordret FNs menneskerettighetsråd alle land å avskaffe inngrep som kompromitterer barns integritet og verdighet.

Etter omskjæring er kjønnsorganet ikke lenger intakt og fullverdig. Det er et tankekors at gutter i et likestilt samfunn som Norge, ikke har samme rettsvern mot overgrep og fysisk inngripen i sin kropp som jenter.

Det er vanskelig å tenke seg at det hadde vært motsatt: Tillatt å kjønnslemleste jenter, men forbud mot å gjøre det samme mot gutter.

Det vil alltid være noen som vil mene at en kriminalisering av omskjæring av guttebarn vil tvinge handlingene under jorda, og at det «kommer til å skje uansett», som et argument for å beholde dagens lovgivning. Da er det greit å minne om at det ikke er første gang vi har endret lover for å få bukt med en mange hundre år lang praksis som ikke er forenelig med et moderne, opplyst samfunn, som for eksempel loven som forbyr tvangsekteskap eller ekteskap med barn.

Rettsvernet ethvert barn bør ha

Vi skal ha respekt for religionsfrihet, kulturer og tradisjoner, men toleransen må ikke trekkes for langt. Toleransen må ikke gå på bekostning av det enkelte menneskets mulighet til å bestemme over eget liv og egen kropp.

Mange har ikke våget å ta denne debatten, fordi det er politisk ukorrekt. Det blir raskt brysomt for politikere å stå i stormen av sårede følelser og sterk lobby fra religiøse minoriteter, selv om de kanskje innerst inne hadde ønsket å konfrontere denne praksisen.

Les også: La barna ta yrkesfag

Det krever mot å stå opp for andres rettigheter, og jeg er klar over at dette ikke er den enkleste kampen å kjempe.

Men det burde vært umulig å se bort fra rettsvernet ethvert barn bør ha i vårt liberale samfunn. Retten til å selv bestemme når noen skal skjære i kroppen din uten medisinsk begrunnelse. Retten til å selv å bestemme over egen kropp og eget liv.

For det handler om hele resten av livet, både for jenter og gutter. Og det må ikke bli slik i vårt samfunn at vi skal la én lov gjelde for noen, og ikke for andre.

Et forbud mot kjønnslemlestelse bør innføres.

Omskjæring bør kriminaliseres, slik at det blir mulig å straffe foreldre som ikke avverger at deler av kjønnsorganet fjernes fra barna deres.

Når man er myndig og 18 år, har man i Norge full rettslig handleevne. Derfor burde den naturlige, nedre grensen for omskjæring være 18 år. Det offentlige helsevesenet bør tilby rituell omskjæring for voksne, for å sikre at religionsfriheten fortsatt kan utøves. Det er lenge siden barneombudet sa tydelig ifra.

Nå trenger vi å følge etter våre danske naboer, og ta debatten også her i Norge.

Vi har siden 1814 en lang tradisjon for å tilpasse våre lover etter gjeldende menneskesyn og menneskerettigheter. La oss få en lovgivning som beskytter barna mot kjønnslemlestelse. Uansett kjønn.