«Dit vi skal, trenger vi ikke veier», sa den gale professoren i min favorittfilm «Tilbake til fremtiden» før den flyvende bilen tok av mot himmelen.

Det er mulig vi ikke trenger veier i fremtiden. Men vi trenger å spare.

Hvis dere unge frykter tiden dere lever i, så skjønner jeg det. Hadde dere fått et glimt av deres økonomiske fremtid, ville tårnet av bekymringer trolig vokst.

Ingen vet noe helt sikkert, og på kort sikt kan det gå begge veier. Men.

Det er usikkert om dere vil ha råd til en flaske vin til søndagsmiddagen som pensjonist. Og det er usikkert om deres egne barn vil kunne eie sin egen bolig.

I et land som topper de fleste statistikker for levestandard, demokrati og fremtidsutsikter, er det ikke rart at både dere og vi som foreldre tenker at det vil ordne seg også i fremtiden. Problemet er bare at utfordringene foran oss er betydelig større en de vi hittil har løst.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Her er noen ubehagelig kulepunkter, som indikerer at vi bør reagere nå, selv om det dreier seg om fremtiden.

KLIMA OG ANDRE KRISER. Akkurat nå virker 1,5 graders målet som en fjern drøm. I forrige uke svarte 196 av 221 norske klimaforskere at de ikke tror vi når målet. Vi må alle regne med å gå ned i levestandard for å møte tøffe og nødvendige klimamål, selv om en fremvoksende sirkulærøkonomi og nye energikilder kan avhjelpe litt.

Dette vet ungdommen. Klimabrølet i 2019 kom ikke fra bekymra voksne, men fra dypet av det ungdommelige engasjementet. Sammen med økt global usikkerhet, krig i Europa, tilbakelagte pandemier og kommende pandemier, påvirker dette alle deler av samfunnet vårt. Den globale usikkerheten skaper uro i økonomien og høyere priser. Vi må rett og slett forvente at levekostnaden øker fremover.

OLJEINNTEKTER. Uansett hva vi måtte mene om tidspunktet for å stenge krana, så er alle enige om at oljen ikke lenger kan ansees som en utømmelig finansieringskilde. Sareptas krukke ble kanskje aldri tom, men det blir vår. Dessuten vil det ikke være rom i økonomien til å øke bruken av det vi faktisk har igjen. Siden vi ikke uten videre klarer å erstatte innholdet i krukken, vil det bli vanskeligere å finansiere velferdsstaten. Spesielt når eldre-tsunamien skyller innover oss.

BOLIG. Det er lettere å få seg arbeid i Norge enn på lenge, men stadig tøffere å skaffe seg sin egen bolig. Prisene har steget fortere enn lønningene, og myndighetene har strammet til kravene for å få lån. De som ikke er velsignet med bemidlede foreldre, strever med å komme seg inn på markedet. Varslede rentehevinger kan bremse økningen i boligprisene, men da blir det samtidig dyrere å eie bolig.

PENSJON. Snork. Jeg vet, men selv om tema er kjedelig, er det ikke noe mindre viktig. Dere som er ungdommer nå, vil leve mye lengre enn foreldrene deres. Det skjønte Jens Stoltenberg da han var statsminister. Gjennom pensjonsreformen sørget han for at pensjonen justeres i tråd med forventet levealder. Det innebærer at dere som lever lenger må spare mer selv, fordi det du får fra staten smøres tynnere utover.

RENTEØKNING. Alt henger sammen med alt, som en norsk statsminister påpekte for mange år siden. Så også i økonomien. Når renta nå settes opp i flere omganger, i flere land, skyldes det galopperende priser og til dels overoppheting av økonomien. Renta er brannslukningsapparatet vi har til rådighet når det brenner. Økt rente legger ytterligere stein til den økonomiske byrden, selv om den også kan dempe inflasjonen noe.

Alt var ikke bedre under krigen

På tross av alt dette, er det ingen generasjon før oss som har hatt så høy levestandard som dagens unge.

Bestefaren deres måtte betale dobbelt så mye av lønna for maten, og flere i hans generasjon betalte 14-15% rente på boliglånet. Foreldrene hans opplevde krig i Norge og en måtte slite med en pandemi med langt høyere dødelighet enn det vi har vært igjennom. Frykten for atomkrig hang enda tyngre over folk i deres foreldres barndom som i dag.

Utfordringen er at dere ikke lenger kan stole på at det er en velferdsstat som har råd til å gi dere alt dere trenger i all framtid. Oljefondet er ikke utømmelig. Pengene må komme fra et sted.

Om noen år blir kanskje dere som er unge i dag selv foreldre. Noen av deres barn vil ha mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Ikke fordi de er så rike, men fordi foreldrene deres har spart til det.

Noen av dere vil møte pensjonsalderen med å finlese prisene i dagligvarehyllene. Andre vil kunne unne seg en flaske vin til søndagsmiddagen.

Les mer fra Norsk debatt her

Valgene du må gjøre for å havne i den ene eller den andre gruppen må du gjøre alt nå.

Start sparing. Det spiller ingen rolle hvor eller hvordan, men gjør det.

Til foreldrene: Sett dere ned med barna deres. Planlegg for en fremtid som er mer usikker enn tiden dere har vært gjennom.

Bidra med det dere kan, og gjør det gjerne i dag.

Sola begynner å varme. Bjørka spretter, og russen fester.

Til russen vil jeg si: Kos dere med russetiden og studenttid. Fest og vær glade og gale. Det har dere fortjent. Mange av dere har spart til russebusser og musikkanlegg. Det fine er at dere da vet hvordan sparing funker. Nå må dere spare penger som skal vare i mer enn to måneder.

Bare på den måten kan både voksenlivet og alderdommen bli en bra fest.