Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Da pandemien inntraff og permitteringer ble den nye folkesykdommen, nektet jeg å forbli arbeidsledig. Faktisk klarte jeg under pandemien å realisere en av mine drømmer: å stifte Perspektiv studentmagasin på Universitet i Sørøst-Norge.
Før pandemien hadde jeg lekt med ideen om egen avis eller magasin, men gjorde aldri noe med det. Det var bare en fjern tanke som jeg kanskje skulle prøve, dersom jeg fikk tid. Men da korona kom, passet det perfekt å satse på ideen.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
De opprinnelige planene mine om å skaffe studierelevant jobb, ble fort umulig med rekordhøye permitteringer og arbeidsledighet. Sannsynligheten for at jeg fikk napp på en slik jobb, mens jeg fortsatt var under utdanning, var nærmere null.
Samtidig tenkte jeg med meg selv at jeg ikke bare kunne vente på at «ting ble bedre». Pandemien fikk meg til å nullstille mitt perspektiv på og min holdning til jobb, studier og sosialisering i studietiden.
Da jeg i tillegg daglig leste om inaktivitet og depresjon blant studenter, ble dette prosjektet enda en grunn å satse på.
At et studentmagasin var mangelvare på USN, ble enda mer tydeliggjort av pandemien. Dette gjorde at jeg følte mer press på å realisere prosjektet, for nå følte jeg plutselig at det var min plikt og mitt ansvar å realisere det.
Les også: Dyr lider ikke bare i griseindustrien
Gjennom studentmagasinet kunne jeg kanskje bidra til et bedre studiemiljø og gi andre studenter arbeidserfaring, i en tid hvor både studiemiljø og arbeid var knappe goder, og permitteringer overflødig.
Koronapandemien ga meg, som alle andre permitterte, masse tid til overs, eller «koronafritid». Hva jeg skulle bruke denne koronafritiden på, ble fort ganske klart for meg. Og hadde det ikke vært for denne krisen, hadde jeg kanskje aldri realisert drømmen om egen avis eller magasin.
Krise skaper innovasjon
Tall viser at den norske gründersjelen ikke bare er urokkelig, men også at vi nordmenn satser mer på start-ups i krisetider.
Ifølge SSB (2021) ble det stiftet hele 19592 nye foretak i fjerde kvartal i fjor. I følge eksperter er denne startup-boomen muligens et resultat av permitteringer og arbeidsledighet, som følge av Covid-19.
Man skulle tro at kriser førte til redsel og tilbakeholdenhet, når det gjelder store valg som bedriftsoppstart. Men realiteten er at den perioden med flest start-ups er koronapandemien. Pre-covid hadde vi flest start-ups i 2015, med kun 15274 bedriftsetableringer.
At kriser skaper innovasjon, er allmenn sannhet. Nettopp fordi denne tanken er bekreftet av visdom og fortidskunnskap om effekten av kriser på innovasjon. En del av denne visdommen er å se krisen som en mulighet. Eller å praktisere nyansert tenking, enn å tenke at en krise på ett område, er en krise på alle områder.
«For hvert problem finnes det en løsning». Dette aksiomet betyr egentlig å se muligheter, der andre ser problemer. Et konkret tips er å finne ut hva du er god på, og hvordan du kan tilby dine tjenester, i tråd med folks behov og omstendighetene.
Det finnes utallige måter man kan bidra på, alt avhengig av interesse og ferdigheter.
Innovasjon betyr ikke nødvendigvis at man skaper noe banebrytende, men kan også bety man bruker gammel kunnskap på en ny måte.
For mange har pandemien vært en mulighet til å innovere, hvor folk har brukt sin interesse og kompetanse på en koronavennlig måte.
Les også: Som småbarnsforelder er det enkelte deler av pandemien jeg kommer til å savne
Tilpasningsdyktighet er nøkkelen
I tillegg startsups har enkelte sektorer og bransjer som har klart å omstille seg raskt, også vunnet. Handelsteoriens hovedprinsipp er at det alltid er vinnere og tapere i en omstilling, og de som klarer å tilpasse seg endringer raskest, er vinnerne. Dette er noe vi har vært vitne til under denne digitale omstillingen COVID-19 har medført.
Studiet «Innovasjon i krisetider – innovasjon og omstilling under covid-19» som er utført av NTNU, Nord universitet og UiS på oppdrag fra Innovasjon Norge, forklarer årsaker til bedriftskonkurser. Ikke overraskende er bemanningsutfordringer en av hovedårsakene til konkurser.
Dette betyr at mange bedrifter gikk konkurs fordi ansatte enten ble permittert eller måtte jobbe digitalt med oppgaver som krevde fysisk tilstedeværelse. Bedrifter som kunne digitalisere arbeidet eller fant koronavennlige løsninger, klarte seg bedre.
Tilpasningsdyktighet i denne konteksten innebærer tre ting:
Når som helst kunne raskt tilpasse seg endringer, både på personnivå og bedriftsnivå
- Skape noe nytt som er tilpasset den nåværende situasjonen
- Tilpasse og justere seg og sine tjenester til dagens situasjon.
Når det gjelder det første, finnes det drøssevis nyopprettede firmaer som både har startet noe nytt som harmonerer med korona-situasjonen, og firmaer som tilbyr løsninger som er etterspurt i denne krisen. Et eksempel på det sistnevnte er teknologiselskapet Imatis AS.
Selskapet har utviklet et sett skreddsydde Covid-19 responsverktøy, som er en game-changer for norsk helsesektor.
En spesiell oppfordring til studenter
Spesielt har jeg et ønske om at flere studenter og videregående elever tør å satse på egne ideer. Som ung har man mindre å tape, og mer å vinne. Jeg vil også at spesielt studenter i høyere utdanning, blir mer bevisst på mulighetene man har på utdanningsinstitusjoner.
Mange er ikke bevisst på de mulighetene utdanningsinstitusjoner spiller for innovasjon og oppstart, andre har fortsatt et tradisjonelt syn på universitetene, og ser på dem utelukkende som en utdanningsarena. Men universitetene har mye mer å tilby studenter utenom en grad.
Bare i år ble det bevilget 24 millioner kroner til studentinnovasjon fra statskassa, som er en bekreftelse på at Norge trenger flere studentgründere, og at disse vil få all støtten de trenger. Samtidig finnes det ordninger som skal hjelpe studenter med finansiering, veiledning og nettverksbygging.
En av disse er STUD-ENT ordningen, som er Forskningsrådets nasjonale konkurransearena, hvor studenter i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner kan søke om prosjektstøtte til studentdrevne forretningsideer. I tillegg er det bevilget øremerkede midler direkte til universitetene. Det eneste du trenger å gjøre, er å tenke kreativt.