Argentina – Saudi-Arabia 1–2

I FOTBALLHISTORIEN ER dette et resultat helt der oppe sammen med USAs 1–0 over England (Brasil 1950), Nord-Koreas 1–0 over Italia (England 1966), Kameruns 1–0 over Argentina (Italia 1990) og Norges 2–1 over Brasil (Frankrike 1998). Det må vi unne Saudi-Arabias landslag. Fotballmessig var dette en enorm prestasjon.

Tanker rundt et eventuelt nedfall av sjokket i Doha er derimot ikke like lystig lesning.

Slik verden ser ut nå – med Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman på stolen ved siden av FIFA-boss Gianni Infantino under søndagens åpningsseremoni – kan konsekvensen av resultatet føre til et nytt mørkt kapittel i VM-historien.

Les også: Saudi-Arabia rystet Argentina: – Ett av de største sjokkene i VM-historien

DET FØRSTE ARGUMENTET mot Qatar som VM-arrangør – før korrupsjonen fløt til overflaten og katalogen av menneskerettighetsbrudd og diskriminering ble dokumentert – var at den lille oljestaten ikke er en fotballnasjon. Det var i 2010. Siden den gang har det argumentet holdt seg, Qatar er fortsatt ingen fotballnasjon.

Vel vitende om at Saudi-Arabia gjør mer enn å lefle med tanken om å bli VM-arrangør i nær framtid, kan hende allerede i 2030, kan det argumentet strykes.

Saudi-Arabia, enten vi liker det eller ei, spiller sitt sjette VM-sluttspill og er en fotballnasjon.

PÅ ALLE ANDRE parametere har den vestlige verden helt rett når det gjelder frykten for enda et VM-sluttspill på den arabiske halvøya. Om mulig bryr Saudi-Arabia seg enda mindre om menneskerettigheter og likeverd, sammenlignet med Qatar.

I Saudi-Arabia halshogger man fortsatt «kriminelle» i all offentlighet, selv om det i enkelte tilfeller strider mot landets egen lovgivning.

En selvfølgelig menneskerett som det å delta i demonstrasjoner, kan føre til dødsstraff i det 90 år gamle kongedømmet.

ALT SOM IKKE har med fotball å gjøre er årsaken til at vi som bryr oss om hverandre, alle andre og det vakre spillet som arena for et fellesskap tuftet på verdier og selvfølgelige rettigheter, ikke kan leve med et VM i Saudi-Arabia. Hva kongedømmets fotballag angår er det bortimot umulig å kritisere noe som helst.

Måten de slo Argentina på, en av de store VM-favorittene, var på alle måter formidabel.

Uansett hvor mye vi hater tanken på alt det andre, må vi gi dem det.

Les også: England er klasse, men Infantino er dessverre ikke homo likevel

ARGENTINA HADDE IKKE tapt på tre år og 36 kamper da avspark gikk i Doha. Saudi-Arabia hadde ikke scoret mål på de siste fem. Alt det for å sette utgangspunktet for kampen i perspektiv.

Nå er Saudi-Arabia på god vei mot sin andre åttedelsfinale, den første kom i 1994, mens Argentina er der de var etter VMs første kamp på San Siro i Milano for 32 år siden.

Den gangen var Diego Maradona Argentinas tittelforsvarer, og tapte for Kamerun.

En måned senere tapte de finalen for Tyskland.

ARGENTINA ER SÅRET, men ikke utslått. Lionel Messi er frustrert, men ikke oppgitt. Med litt marginer kunne Argentina ledet 4–0 før Saudi-Arabia fant seg selv, presshøyden, kontringsviljen og forsvarsevnen.

Før pause ble tre Argentina-scoringer VAR-annullert for offside, to av dem ekstremt marginale.

Etter pause, selv om Argentina hadde ballen mest, var Saudi-Arabia det beste laget.

Les også: Det er ikke VM vi vil ha, det er revolusjon

ARGENTINAS TAP GJØR ikke VM mindre interessant. Saudi-Arabias seier gjør VMs framtid enda litt mer usikker. Den legger i hvert fall ingen demper på Mohammed bin Salmans drøm om å bruke et sluttspill som politisk vaskemiddel.

I VM kan vi leve med at alt kan skje, det er selve ideen når verden samles hvert fjerde år, men etter VM må kampen om VM vinnes.

Det samme tenker dessverre Gianni Infantino og MBS.