Drøyt 100 ansatte i Statkrafts markedsavdeling tjente inn 10,8 milliarder kroner på handelsvirksomhet i fjor, og fikk solide bonuser i belønning for fortjenesten de dro inn for den norske staten og skattebetalerne.

Det får SVs nestlederkandidat Lars Haltbrekken til å steile: — Dette er penger som burde gått til offentlig velferd. Hva gjør statsråden for å få slutt på disse enorme bonusutbetalingene i det statlig eide selskapet?, spør han i Stortinget.

Den enkleste løsningen er å få dem til å slutte å tjene inn så gode penger for staten.

Da blir det null i bonus, tilsvarende lite i utbytte til eierne og saken er løst.

For Manchester City er det omtrent samme problemstilling. Kvitter de seg med monstergoalgetteren Erling Braut Haaland ville de garantert spart penger. En dårligere spiss ville neppe bidratt med fem scoringer i en kamp i Champions League.

Til gjengjeld hadde klubben spart opp mot 500 millioner kroner i årslønn, ifølge britiske reportere.

Moralen må være: Heller middelmådigheter på lav/middels lønn, enn stjerner som tjener grovt på suksess!

Eventyrlige resultater i Statkraft

En utbredt vrangforestilling er at Statkrafts tradere tjente på de høye strømprisene, slik at de nærmest fikk bonus for å tyne vanlige folk. Det er rett og slett feil. Statkrafts handelsvirksomhet tjener penger på prissvingninger - altså at prisene går opp og ned.

De kjøper og selger strøm, og tjener sine penger på å pakke det sammen i produkter som opsjoner, derivater og andre finansielle instrumenter som hjelper kundene å beskytte seg mot markedsvingningene.

Statkraft betaler traderne fornuftig nok i en kombinasjon av fast lønn og bonuser. Både selskapet, skattebetalerne og traderne tjener når handelen går bra - og tjener desto mindre når det går dårlig. I fjor gikk handelen eventyrlig bra.

Og det er her Lars Haltbrekken bommer så kapitalt. Han forstår ikke at bonusene faktisk bidrar til penger til offentlig velferd.

Gode spekulanter for samfunnet

I den offentlige debatten har jeg bare registrert at nestoren på området, professor emeritus Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole, faktisk står opp for meglerne og forsvarer bonusene.

— En spekulant som tjener penger er en god spekulant for samfunnet. Forvalterne bidrar også til å jevne ut prisene i markedet, så uten dem hadde det sett mye verre ut i det europeiske kraftmarkedet, sier han til Dagens Næringsliv.

Johnsen har et godt poeng, som er lett å forstå hvis man sammenligner med rentemeglere eller valutameglere. Mange bedrifter er interessert i å redusere sin risiko for valutasvingninger eller renteendringer, og kjøper finansielle instrumenter - en form for forsikringer - for å dempe svingningene.

Det er altså fullt mulig å tjene enorme beløp på å glatte ut svingninger.

Rødgrønn bekymring

Næringsminister Jan Christian Vestre leverte et langt og tilsynelatende bekymret svar til SV-representant Haltbrekken. Du skal lete med lupe etter glede over de fantastiske økonomiske resultatene.

Ord som går igjen er små lønnsforskjeller, moderasjon, krevende tider, urimelig, umusikalske og betydelig omdømmerisiko, oppsummert i at «...det er svært vanskelig å å se hvordan ordningene kan være i tråd med å fremme selskapets og eiers mål og eiers forventninger».

Her er svaret: Næringsminister Jan Christian Vestre

Som «minoritetsaksjonær», også kalt skattebetaler, er jeg mer opptatt av hva tradingen faktisk ga som netto resultat - altså hvor stor kaken ble - enn av overskuddsdelingen med de som faktisk gjorde jobben.

Og der hviler bevisbyrden på SVs Lars Haltbrekken og Aps Jan Christian Vestre: På hvilket grunnlag hevder de at Statkraft hadde tjent like bra på billigere og dårligere tradere?

Alternativt: Gitt at Statkraft (og Manchester City) vet bedre enn dem hva de flinkeste stjernene forlanger i lønn og bonus - er de villige til å ofre milliardoverskuddet for å spare bonusene?

Tjener Statkraft-meglerne for mye?

En mulig saklig innvending mot bonusene er at de kan stimulere traderne til å ta høy risiko, og at det er vanskelig å tjene 10,8 milliarder kroner et år uten slik risiko. Det er en hypotese som i så fall må belegges med fakta.

Statkraft benekter dette og hevder at meglerne er underlagt strenge regler for risiko, også i de tilfeller der de tar posisjoner - altså gjør veddemål - om strømprisen. Men bonuser for å ta for høy risiko er en uting, fordi meglerne i slike situasjoner kun har oppside, og ingen nedside.

Foreløpig vet vi ikke hvor mange av de drøyt 100 meglerne som deler på den totale resultatbaserte kompensasjonen på 2,2 milliarder kroner. Vi kjenner heller ikke hvor mye som har gått til noen få enkeltpersoner, eller hva som har vært kriteriene.

Hvis vi tipper at det er 100 personer, blir dette hovedtallene:

• I fjor tjente de inn 110 millioner kroner i snitt til Statkraft.

• Statkraft og eierne satt igjen med 80 prosent av gevinsten.

Det kan jeg leve med.

Akkurat som jeg hadde levd med fyrstelig lønn til mål-maskinen Erling Braut Haaland hvis jeg hadde vært Manchester City-supporter.