Makta ter seg, heter det i ordspråket, og noen ganger må vi passe på å holde tunga beint i munnen:

For det er unektelig lett å gå seg vill når en av Norges mektigste kvinner tar hele PR-apparatet i bruk for å framstille seg selv som maktesløst offer for onde krefter. Samtidig kan det være en studie i mediehåndtering.

Det begynte fredag kveld med at arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik la ut et lengre innlegg på sin egen Facebook-side.

Her kritiserer hun Aftenposten i sterke ordelag for å ville publisere en sak om at Tajik benyttet seg av pendlerbolig i tre måneder i 2019 - samtidig som hun skulle selge egen bolig i hovedstaden og ikke kunne bo sammen med sin kjæreste, den tidligere DN-journalisten Kristian Skard.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Hovedpoenget i det Tajik kaller en «presseskandale» er at hun ved å stille opp ville måtte røpe detaljer rundt PSTs sikkerhetstiltak rundt henne.

Til det har Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen svart, blant annet på Facebook og i Politisk kvarter mandag morgen, at avisen ennå ikke har publisert noen sak, og at de selvsagt ikke har til hensikt å røpe noe sikkerhetsopplegg.

Ifølge Eilertsen har problemet tvert om vært at Tajik ikke har villet stille opp på intervju og svare på spørsmål rundt saken.

Tajiks Facebook-innlegg førte til en flom av sympatier, med 10 000 likes og nesten 3000 delinger. For dette er jo lett å lese som den klassiske historien om den mektige pressen som ikke skyr noen midler, ikke sant? Vi husker jo alle hvordan VG turet fram i Vulkan-saken, og nå er altså igjen den store, stygge ulven på jakt etter sakesløse enkeltpersoner i en bagatellmessig sak ...

Eller?

Skreller vi vekk støyen og den effektive tåkeleggingen, står vi igjen med ganske ordinær sak:

Aftenposten har den siste tida, sammen med en rekke andre medier i Norge, hatt lengre serier om stortingsrepresentanters rettmessige og urettmessige bruk av pendlerboliger og andre frynsegoder. Journalistikken har ført til at både statsråder, partiledere og stortingspresidenter har gått av, og en rekke andre har måttet svare for seg i store og små saker.

Nå ble altså søkelyset satt på Arbeiderpartiets nestleder, statsråd Hadia Tajik, som i en kort periode fikk pendlerleilighet selv om hun i utgangspunktet allerede bodde i Oslo.

Om alt var greit, og alt hadde gått riktig for seg, ville det vel vært enkelt å svare på avisens spørsmål - slik utallige andre politikere har måttet gjøre, nærmest i det uendelige, de siste månedene?

Men nei.

I Politisk kvarter høres det nærmest ut som et overgrep at Aftenposten overhodet har stilt spørsmål til henne. I hovedsak skylder statsråden på sin «sikkerhetssituasjon», en situasjon som har vært kjent av mediene i årevis, og som de samme mediene er vel vant med å håndtere.

Les mer fra Norsk debatt her

Å skylde på at Aftenposten ville røpe viktige detaljer rundt dette ved å få svar på noen spørsmål om en pendlerleilighet for over to år siden, står ikke til troende.

I stedet går det godt an å lese denne saken på en helt annen måte:

Nemlig hvordan en av Norges mektigste og dyktigste maktstrateger skygger unna avisens spørsmål, unngår å stille opp til intervju, og i stedet kommer saken i forkjøpet ved å legge ut en personlig, følelsesladd historie på Facebook - lenge før avisen har rukket å publisere et ord.

En ganske velbrukt mediestrategi.

Så kan det selvsagt også kaste lys over denne strategien at statsråd Tajik er gift med tidligere DN-journalist Kristian Skard, som etter en årelang karriere som politisk slugger-reporter nå er seniorrådgiver i PR-byrået TRY Råd.

Dette er igjen en underavdeling av Norges mestvinnende reklamebyrå Try AS, drevet av reklamekongen Kjetil Try som i årevis har vært Arbeiderpartiets nærstående hjelper både når det gjelder slagord og valgkampstrategier.

Les mer av Erik Stephansen

Statsråd og Ap-nestleder Hadia Tajik har altså i tillegg til sitt politiske apparat, også hatt nærhet til Norges ledende spinndoktorer. Slik kan narrativet om det uskyldige medieofferet lett falme.

Så kan selvsagt VGs historie i dag også brukes i en spinn-historie om at «alle mediene er ute etter henne». I VGs sak kommer det blant annet fram at Tajik hadde skattefrie pendlerboliger, uryddige leieforhold og en kontrakt hun aldri brukte også i perioden 2006 - 2009.

Men helst tyder det på at mediene bør grave mer.