Selvsagt ikke.

Men det er dette arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) prøver seg på i noe som ser ut som et desperat forsøk på å finne en nødutgang fra pendlerboligsaken.

Mandag ble hun stilt til veggs i det som blir kalt et nokså «temperert» møte i Arbeiderpartiets sentralstyre. Her krevde LO-sjefen selv, Peggy Hessen Følsvik, sammen med Fagforbund-leder Mette Nord og Fellesforbund-leder Jørn Eggum at Tajik skulle legge alle pendler-kortene på bordet.

Det gjorde hun bare delvis, og i dagens VG kommer hun med et nytt forsøk på å gi utfyllende svar.

Heller ikke i nå, i sitt andre større VG-intervju på rad, kommer noe som likner på dokumentasjon.

Men for første gang gir hun et anslag over hvor mye hun skal ha betalt foreldrene for angivelig å bo hjemme på pikerommet i årene 2006 - 2010. Nå anslår hun at hun betalte «noen tusenlapper» i måneden. Noen ganger mer, noen ganger mindre.

Mer kommer ikke ut av «oppklaringen», bortsett fra at hun mener hun må ha feildatert den fiktive leiekontrakten hun leverte Statsministerens kontor. Og at summen hun nå vil etterbetale i «frivillig» skatt er satt til 199.408 kroner, beregnet av en skatteadvokat hyret inn av henne selv.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Etter et aggressivt og mange vil si svært arrogant åpningsforsvar på pendlersaken, er det interessant å se hvilke tilsynelatende innrømmelser som nå kommer på rekke og rad:

Mandag het det plutselig fra Tajik at hun har gjort en «fullstendig feilvurdering» av saken. Til VG mandag sa hun også, sitat:

«Jeg burde – da jeg ikke benyttet meg av leiekontrakten jeg hadde inngått, gitt rask beskjed til min arbeidsgiver slik at de visste at jeg bodde hos foreldrene mine og var med og dekke husholdningsutgifter der.»

Og videre:

«Kritikken fra LO viser at jeg burde svart tydeligere på et tidligere tidspunkt. Det jeg har svart har bare utløst ytterligere spørsmål, inkludert hos LO-ledelsen.»

At Tajik vil etterbetale det hun tidligere har unngått i skatt, dog uten renter, er selvsagt en formildende omstendighet. Det er også de tilsynelatende angerfulle beklagelsene hun kommer med nå.

Men hva er det egentlig hun beklager?

Det hun sier til VG, er at hun burde «gitt raskere beskjed». Og at hun burde «svart tydeligere».

Tydeligere?

Da er det selvsagt merkelig at hun fremdeles ikke husker et eneste innkjøp hun brukte de nå omtalte «tusenlappene» til. Kjøpte hun kanskje en støvsuger? Betalte hun en strømregning? Eller dreide det seg om toalettpapir og middager de helgene hun var hjemme?

LES OGSÅ: Hadia Tajik i tvilsom offerrolle om pendlerbolig

Litt pussig er det også at hun i intervjuet med VG i går mandag betegnet alt som «husholdningsutgifter». Altså ikke husleie, men at hun hadde en muntlig avtale med foreldrene om at hun skulle dekke løpende utgifter til «store og små innkjøp»

I dagens intervju er det i tillegg snakk om kontooverføringer mens hun var i Oslo, uten at hun på noen måte kan dokumentere dette. Det er også umulig for henne å huske hvor store disse overføringene var, siden det er 12-15 år siden.

At verken hun eller foreldrene husker noe som helst av dette, står selvsagt ikke til troende.

Selv husker jeg utmerket godt at jeg betalte 500 kroner i måneden i matpenger til foreldrene mine da jeg bodde hjemme ett år før jeg begynte å studere. Det er snart 40 år siden.

Verre synes jeg det er at hun fortsatt skyver nettopp foreldrene sine foran seg i denne betente saken.

Les mer fra Norsk debatt her

Årsaken til at hun tidligere ikke har kunnet svare tydelig nok, sier Tajik, er nemlig at foreldrene ikke er vant til offentlighet. Det samme gjelder den sakesløse naboen, som velvillig stilte opp med en leiekontrakt for å hjelpe til den gangen.

Verken foreldrene eller naboen vil naturligvis uttale seg til pressen om saken i dag, noe mediene både skjønner og respekterer.

Like fullt har Hadia Tajik stilt dem i forlegenhet - kanskje for resten av livet.

På samme måte som hun har satt tusenvis av AUF- og arbeiderpartimedlemmer i forlegenhet, fordi de trodde på henne og og delte den famøse Facebook-posten hennes for halvannnen uke siden.

Da handlet det om Aftenposten-saken, som Tajik framstilte som en presseskandale, intet mindre, som hun til og med skulle bringe inn for PFU. Denne saken blir nå sett på som mindre enn VG-saken, noe som er riktig i omfang og pengebeløp. Men også den dreier seg om en uberettiget pendlerbolig, i en periode da hun faktisk på helt vanlig måte bodde i Oslo.

Den såkalte «sikkerhetssituasjonen» som hun skjøv foran seg i Facebook-posten, nevnte hun aldri i søknaden til Stortinget. Den er også tilbakevist av PST, som stiller seg fullstendig uforstående til at de skulle ha anbefalt henne å få seg pendlerleilighet.

Her dreier deg seg igjen om Hadia Tajiks troverdighet, og da skal vi ta med en liten detalj til:

I søknaden til Stortinget den 2. desember 2018 skrev hun nemlig at hun like før sommeren det året hadde kjøpt seg en egen leilighet i Sandnes, hvor hun hadde fast adresse ved aktiviteter i «hjemfylket».

Dermed hadde hun nå både en leilighet i Sandnes og en i Oslo, fortalte hun, og skrev:

«Planen har vært å selge leiligheten i Oslo straks jeg har funnet meg til rette i Sandnes. Det har jeg nå».

Men i søknaden skrev hun også at hun levde i et samboerforhold, og ba om en pendlerleilighet som kunne huse både henne selv og samboeren, pluss hans tenåring i Oslo.

Samboeren er den tidligere hardtslående politiske reporteren Kristian Skard i Dagens Næringsliv, som nettopp hadde fått jobb som rådgiver i reklamebyrået Try.

Tilfeldighetene vil ha det til at Tajik bare to dager tidligere, altså to dager før søknaden til Stortinget ble datert, sto fram i et stort oppslått intervju i VG - som nyforelsket kjæreste nettopp med omtalte Skard, som da ble omtalt som han som «sto bak DN-avsløringene om Giske».

Like fullt skriver altså Hadia Tajik til Stortinget at hun akkurat har funnet seg til rette i Sandnes, og vil flytte dit.

Det kan jo godt hende, selv om en utenforstående lett kan finne på å tro at dette med Sandnes bare er en oppdiktet dekkhistorie for igjen å skaffe seg en uberettiget pendlerleilighet.

Men Hadia Tajik har selvsagt rett i at dette er noe hun tidligere burde ha forklart seg litt tydeligere om.

Les mer av Erik Stephansen her

Hva vil nå skje med Tajik-saken?

Det er fremdeles vanskelig å se. Enkelte kommentatorer mener at Hadia Tajik har en slags politisk kapital hun fortsatt flyter på, at hun har mye sympati på grunn av mye uberettiget hets og trusler tidligere, og at hun har gjort en god jobb som arbeids- og inkluderingsminister.

I tillegg kommer Russlands invasjon i Ukraina, som lett kan få en hjemlig pendlerboligsak til å virke som en bagatell.

Vi skal likevel ikke undervurdere kraften i at tre LO-topper mandag fant grunn til å samle seg og gå til felles front mot de som vil dysse ned saken, og krevde pendlersaken tatt opp i Aps sentralstyre. Årsaken sies å være at de har fått en rekke henvendelser fra medlemmer over hele landet, som er bekymret for tre ting:

  • Både det norske folk og fagorganiserte må ha tillit til at en Ap-statsråd snakker sant og er troverdig
  • Det må være likhet for loven. Særlig kan ikke den øverste ansvarlige for NAV slippe unna med noe vanlige borgere blir tatt hardt og nådeløst for
  • Også politikere må behandles likt. Tajik kan ikke slippe unna en sak som framstår minst like alvorlig som det daværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) måtte gå for

Det blir også lagt merke til at nesten ingen i regjeringspartiene har gått ut og forsvart henne, og at det bare er Jonas Gahr Støre selv som i avmålte svar har sagt at han «fortsatt har tillit» til Tajik.

Sammenlikningen med underslag i starten av denne kommentaren halter selvsagt, først og fremst fordi Tajik-saken er foreldet. Uansett utfall, vil hun ikke kunne stilles strafferettslig ansvarlig. Heller ikke skattemyndighetene går lenger tilbake enn ti år.

Men politikk handler ikke om forbrytelse og straff.

Politikk handler om tillit. Og her er det striden om Hadia Tajik vil stå:

Hun har selvsagt mange tilhengere i Arbeiderpartiet som har heiet på henne i årevis, og som ser et formidabelt politisk talent i henne. Noen av disse har kanskje vært med på å gi henne dårlige råd i pendlerboligsaken. De er tause nå, kanskje i håp om at saken vil gli over.

På den andre siden er Tajik kontroversiell, og har mange interne motstandere, særlig ute i distriktene. Dette er folk som har registrert at flere av de store interne, stridighetene som har ridd Arbeiderpartiet som en mare de siste årene - har vært sentrert rundt nettopp Hadia Tajik.

Også de andre partiene ser ut til å være uvillige til å la saken ligge. Venstres stortingsrepresentant Alfred Bjørlo er blant dem som i dag har stilt Tajik skriftlig spørsmål til Stortingets spørretime. Det samme har Mímir Kristjánsson fra Rødt.

Høyres Henrik Asheim har vært kritisk, og også Frp-leder Sylvi Listhaug har krevd svar på 20 spørsmål og mener at pendlerboligsaken kan ende som kontrollsak i Stortinget.

Til syvende og sist sier insidere at dette nå blir Jonas Gahr Støres hodepine. På den ene siden vil han nødig miste en verdifull støttespiller. På den andre siden er han avhengig av støtte fra LO - og ikke minst fra velgerne.

I normale tider tror jeg Hadia Tajik ville vært ferdig som statsråd.

Spøsmålet er om hun blir reddet av utenforstående forhold - først og fremst en pågående krig i Ukraina. Det vil i så fall være en kalkulert risiko som kan koste Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet dyrt.

---

PS: Etter at denne kommentaren ble skrevet, har Dagbladet publisert en sak der det kommer fram at samtidig som Hadia Tajik fikk gratis pendlerleilighet av skattebetalerne og bodde på pikerommet hos foreldrene, hadde hun store leieinntekter fra to leiligheter i Stavanger-området som hun hadde kjøpt i samme periode.