Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Frihetsberøvelsen Halleland burde forholdt seg til er frihetsberøvelsen min generasjon vil oppleve etter hvert som klimakrisas konsekvenser øker.
Les Terje Halleland sitt innlegg her: Listen over ekstreme forslag fra MDG er lengre enn et vondt pandemiår
Det er nemlig ikke noen garanti for at vi som vokser opp i dag vil oppleve velferden Halleland har fått tilgang på.
Forskinga er tydelig: våre liv vil handle om evige konsekvenser. Vi må leve med ustabile arbeidsmarkeder og en uforutsigbar økonomi. Vi må leve i en kamp om ressursene. Vi må leve med matmangel, ødelagt infrastruktur, hetebølger, og ekstremvær. Vi må muligens leve med millionervis av mennesker på flukt.
Haster - mer enn noensinne
Hallelands arroganse over «å ha friheten til» å spise masse kjøtt og parkere gratis på kjøpesenteret er direkte krenkende mot alle oss som vet at klimakampen haster - mer enn noensinne.
For hvert klimatiltak politikerne i dette landet har unngått å gjennomføre, har nødvendigheten av drastiske grep økt.
Et taktskifte i klimapolitikken er på lang overtid. Å fronte radikal og konkret politikk som faktisk monner gjør oss av og til upopulære. Men det er nødvendig.
Politikk for å redusere antall flyreiser, få folk i byene til å kjøre mindre bil og spise mindre kjøtt, er politikk som kutter utslipp, gir oss ren luft og en levelig klode.
Å kalle tiltak som dette for et «totalitært regime» er flaut og viser hvor lite medfølelse Frp har for de som vokser opp i dag.
Les flere innlegg fra Norsk debatt her
MDG er farligere for Norge enn klimaendringene, sier Helleland.
Det som egentlig er farlig for klimakrisa er politikere som ikke forholder seg til at den eksisterer. Klimafornektende politikere som prioriterer biff, bil og boring gjør meg ikke bare frustrert - de gjør meg redd.
For nå haster det å løse klimakrisa.
Og alt Halleland oppnår med å skrive om egen frihet, totalitære tiltak og annet tull er å ødelegge debatten og stå i veien for oss som faktisk prøver å gjøre noe med krisa vi står i.