Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Sjeldent har jeg blitt så provosert av en ubuden gjest. Det måtte gå nærmere to år inn i pandemien før koronaen kom til heimen. Samboeren testet positivt 1. juledag. Foreløpig ingen positiv test på meg, men når du leser dette kan det ha forandret seg.
Akkurat nå stikker jeg en pinne opp i nesen, og er redd for å treffe hjernen slik som en artikkel på Dagbladet, med stor skrift i rødt og gult, kunne informere at et fåtall mennesker hadde opplevd. En pinne opp i nesen er mer dagligdags enn skifte av klær.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Hvilken dag er det i dag?
La oss se, hvilken dag er det i dag? Vi er i 2022 og når jeg skriver dette er jeg på dag ni i karantenen. Fortsatt ingen symptomer eller positiv test. Det kommer vel i kveld, da.
Jeg tok VG sin karantenekalkulator. Det var et begredelig syn. Den regnet ut for meg at det ble karantene fra 30. desember til 9. januar. Eller eventuelt 6. januar dersom jeg fortsetter å teste negativt.
Jeg gikk selvfølgelig rett i fella: Ble kjempehissig over noe jeg på ingen måte kan kontrollere, og prøvde å finne en kilde til jævelskapen som den smittevernseksperten og professoren i virus jeg IKKE er. Jeg har tatt meg selv i nakken flere ganger.
Er det virkelig mulig å være så naiv og tenke midt i en pandemi og smitteeksplosjon landet rundt, med stadig flere mutasjoner, at «nei nei, det rammer jo ikke oss»? For av en eller annen grunn kom det som en gigantisk overraskelse da koronaen kom i hus.
Les også: Dagens strømpriser: Fra en motor i det «Grønne skiftet» til et batteri for andre nasjoner
Det finnes fordeler med karantenelivet
Nyttårsplanene gikk i vasken. Da ble det i det minste ingen flere diskusjoner med samboeren om hvem vi skulle feire med, og hvor feiringen skulle være. Koronaen gjorde det enkelt: Det ble tomannsfeiring. Her.
At det er kjedelig? Ja, visst. Å se smittetallene nok en gang fyke til værs nasjonalt og lokalt er ikke akkurat en fryd. To år med pandemi er lenger enn langt. Men herregud, både samboer og jeg er dobbeltvaksinerte. Heldigvis. Takk vitenskapen for at vi forhåpentligvis slipper unna med en relativ mild sykdom. Det har i hvert fall samboeren gjort, og nå er han en fri mann. Det er da noe å feire. Og for så vidt fins det et par fordeler ved karantenelivet.
For eksempel har vi sluppet å handle selv en stund. Vi slapp tørrprat ved handledisken om både jul og koronasituasjonen. Men jeg har all sympati for de som måtte handle for oss. For det må være litt trist og stadig legge alkohol og alt for mye snacks på rullebåndet på Spar Eigerøy. En snakker om koronaskam, med hva med handleskam? Sorry, pappa.
Les også: 2022: Kjenner du også på denne nagende uroen?
Fordelen med karantelivet er også at en ikke har for dårlig tid til noe i hjemmet lenger. Eller det vil si, det kan både være en fordel og ulempe. For alt som står på hodet rundt i huset kan en nå gjøre noe med. Men samtidig er det minst 50 serier på Netflix som brenner og må ses. Og ja, så frister det plutselig særdeles mye å re-installere Sims 2, eller tørke støvet av den gamle Nintendoen.
En annen fordel for samboeren min, i det minste, er jo at karantenelivet ikke har vært så fjernt fra hans vanlige liv når han er hjemme fra Nordsjøen. Gaming fra klokken 09-23.00 og et par måltider i ny og ne. Det er jo ganske så fint?
Hverdagen i karantene blir i tillegg fort til et par episoder av Debatten på NRK. Minuset er at vi her i heimen mangler en tydelig Fredrik Solvang, og debatten kan derfor spinne fritt ut i det usaklige og det uendelige. Det fins uendelige temaer å diskutere, og har en ikke argumentene klare, kan en alltid finne noen som er enige på ulike forum på nett, og «down the rabbithole we go». En god diskusjon eller tjue, innsperra i samme hus over lengre tid, slår vel aldri feil?
Et seriøst budskap
Men over til et litt mer seriøst budskap: Husk å ringe og sjekke med andre du kjenner som bor alene og som har korona, eller sitter alene i karantene akkurat nå.
Det er mange tanker som spinner når koronaen har inntatt huset. Å sitte i isolasjon og karantene kan tære på psyken. Det å få besøk av et virus som en i så lang tid har fryktet, kan være skremmende. Selv om en samboer kan irritere livskiten ut av deg, så ser jeg på meg selv som heldig som ikke er mutters alene i dette. Andre som sitter alene har det kanskje ekstra kjipt. Så ring og sjekk!
Ellers får jeg vel bare ønske alle et godt nyttår, og krysse alle fingrer og tær for at koronaen går opp i en sky av mild forkjølelse som vi en gang kan leve normalt med.