Gå til sidens hovedinnhold

Hamars statsstøttede anti-antirasister

Håpløs pengebruk er bare ett av problemene i denne saken.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

På Hamar har en gruppe ved Høgskolen i Innlandet nylig fått 12 millioner skattekroner til å forske på rasisme i lærerutdanningen. Konklusjonen kommer til å bli at norsk lærerutdanning er gjennomsyret av rasisme, akkurat som norsk idrett.

Teorien de baserer arbeidet sitt på forutsetter nemlig at det skal være slik.

Forhåndsdømming

Nå reagerer du kanskje på forhåndsdømmingen i innledningen. Hvorfor kritisere en studie som nettopp er blitt tildelt skattepenger, og som ikke har begynt? Om pensum i norsk lærerutdanning er rasistisk, eller lærerutdanningen oppfordrer lærere til å forskjellsbehandle elever basert på hudfarge og etnisitet, da bør vel noen rydde opp?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Grunnen til at vi allerede nå vet at studiet kommer til å peke på systematisk rasisme i lærerutdanningen er at verktøyet som prosjektgruppen bruker, «kritisk raseteori», forutsetter at samfunnet gjennomsyres av systematisk rasisme og at ting må endres drastisk.

At du da senere konkluderer med at samfunnet er systematisk rasistisk, er uunngåelig. Uten at det nødvendigvis sier noen ting om hvordan verden er.

Påviste systematisk rasisme i idretten

Prisca Bruno Massao ved Høgskolen i Innlandet, som skal lede det nye 12-millionersprosjektet, var rådgiver for den «knusende» rapporten som mente å påvise systematisk rasisme i norsk idrett. I doktorgradsavhandlingen hennes om samme tema kan vi se tankene bak forskningen.

Les også: Sparer penger på medisiner - sender folk ut i kostbar uførhet

Avhandlingen åpner med problemstillingen «hvordan manifesterer individuell og strukturell rasisme seg i norsk idrett?». Det er altså ikke engang rom for tvil om hvorvidt norsk idrett er gjennomgående rasistisk, før de 700.000 frivillige trenerne og vaffelstekerne i norsk idrett skal skitnes til.

Hvor kommer denne forutsetningen fra? Fra Massao sin beskrivelse av kritisk raseteori: «Det første prinsippet i kritisk raseteori er at rasisme ikke er uvanlig, men at det er vanlig i mange kulturer» og «den permanente rasismen fortsetter å ha en dominant rolle i Vestlige samfunn».

Har du røde brilleglass er lett å påstå bastant at verden er rød.

Les tilsvaret fra Prisca Bruno Massao her: Det er på høy tid å forske på rase og rasisme i lærerutdanningene, Søberg

Beklager, Martin!

Du tenker kanskje nå at denne studien vil koste 12 millioner skattekroner og konkludere med en ullen uklar rasismeanklage, men at ingen vil lese en slik rapport, og at lærere vil fortsette å gjøre sitt beste for å behandle folk med ulik bakgrunn som individer.

Neida, så enkelt er det ikke - og det er her det blir veldig interessant. For Massao, i sin doktorgradsavhandling, mener at det å være fargeblind - altså prøve å behandle folk som individer uavhengig av hudfarge - er et kjempeproblem. Dette bidrar til å bevare et hvitt hegemoni, ifølge Massao.

Martin Luther King drømte om at barna hans en gang i framtida skulle dømmes ut fra deres karakter, og ikke basert på hudfargen deres. Beklager, Martin! Statsansatte norske forskere mener at dette er en dårlig idé.

Her kan du lese flere kommentarer av Are Søberg

Grunnen til at tilhengere av kritisk raseteori ikke liker sånt, er at vanlig medmenneskelighet i form av likebehandling kan føre til at utsatte grupper får mindre incentiv til å drive med rasebasert aktivisme. Ja, det er sikkert riktig. Blir du sett som individ og får delta i samfunnet på lik linje med andre, blir du kanskje mindre rasebevisst.

Men er ikke det bra for absolutt alle?

Det er antagelig bra for alle bortsett fra de som har en godt betalt stilling som går ut på å drive rasebasert aktivisme med skattebetalernes midler.

Problematisk liste

At «fargeblind» likebehandling er et problem, er ikke noe som påstås i et svakt øyeblikk i en sløv bisetning i Massao sin doktorgrad. Her er en liste over andre ting som beskrives som problematisk:

  • Liberale prinsipper om likhet hvor man ser på folk som individer med valgfrihet og like muligheter, er visstnok et rammeverk for rasisme.
  • Begrepet kvinner i dretten er problematisk fordi det kategoriserer mennesker på en måte som tar oppmerksomhet bort fra rasespørsmål.
  • Konseptet Fair Play i idretten er farlig fordi det fremmer norsk overherredømme.
  • Å antyde at for eksempel basketball ikke er en rasistisk idrett, siden hvite er underrepresenterte der, er noe som opprettholder hvitt hegemoni.
  • Meritokrati i idretten, altså at folk vurderes ut fra objektive prestasjoner som for eksempel hvor raskt man har løpt eller hvor mange mål man har scoret, er ille fordi det er et tankesett som ikke tar hensyn til at disse standardene er blitt oppfunnet av hvite mennesker.
  • Tradisjonell anti-rasisme i idretten er problematisk fordi den innebærer en tro på at det går an å ta et oppgjør med rasisme, mens rasismen i virkeligheten visstnok er en essensiell del av idretten.

Konsekvenser for norske skoler

Nå er det riktignok ikke slik at Massao er den eneste som skal forske på rasisme i lærerutdanningen. Hun har også fått blant andre med seg professor Camilla Eline Andersen ved Høgskolen i Innlandet, som tidligere har vært kritisk til at norske barnehager i liten grad leser arabiske eventyr for barna og at enkelte omtaler den ferskenrosa fargestiften som «hudfarge».

Førsteamanuensis Sandra Fylkesnes fra Høgskolen i Østfold er også med, hun har tatt doktorgrad på temaet «hvithet», og konkludert med at hvites historie som koloniherrer manifesterer seg som en arvesynd i hvit hudfarge den dag i dag.

Det blir interessant å se hvordan disse prinsippene om noen år skal overføres til pensumet i lærerutdanningen. Skal lærerutdanningen anbefale skoleverket å dele elever opp i grupper basert på hudfarge, som er spirende trend i deler av USA?

Sånt vil forhåpentligvis aldri gjennomføres i Norge, men det er likevel naivt å tro at en gruppe med samkjørte professorer ikke vil få noe gjennomslag for ideene sine. Når Massao i sin doktorgradsavhandling konkluderer med at «norsk idrett er et raseideologisk terreng dominert av maskulinitet og hvithet», uten å backe det opp med noen observasjoner, er det klart at norsk skoleverk vil få den samme dommen.

Les mer fra Norsk debatt

Håpløs pengebruk er ikke det verste

Det nye forskningsprosjektet til Massao & co koster 12 millioner skattekroner, og hver av doktorgradene rundt dette temaet koster typisk rundt tre til fem millioner skattekroner. Håpløs pengebruk, etter min mening, selv om det ikke nødvendigvis er det største problemet i denne saken.

Skal politikerne kaste norske lærere under bussen og innføre obligatorisk opplæring i kritisk raseteori på norske lærerskoler, eller skal de stå opp mot aktivister som er overivrige etter å fyre oppunder etniske konflikter i det som heldigvis er blant verdens minst rasistiske land?

Kommentarer til denne saken