Et av de mest markante politiske endringene som følger den nye regjeringen er næringspolitikken. En konsekvens av dette er at alle bedrifter og næringer ikke lenger skal behandles likt.

Fokuset er endret fra like vilkår til å støtte dem man liker. Ingenting viser dette bedre enn hvordan næringsministerens egen bedrift, utemøbelprodusenten Vestre AS, har tilpasset seg.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Forsyner seg grådig av offentlige midler

Tidligere denne uken ble det kjent at Vestre AS, som næringsministeren eier 70 prosent av, har fått tilsagn om offentlig støtte som kan beløpe seg opp mot 95 millioner kroner.

Støtten gjelder en ny møbelfabrikk Vestre skal bygge i Magnor, som ligger ved svenskegrensen, ikke langt fra Kongsvinger. Byggeprosjektet er spesielt fordi det tar svært høyt mål av seg til å være bærekraftig og grønt, noe som åpenbart også er den dominerende faktoren ved markedsføringen av prosjektet slik det fremstår på prosjektets nettside.

Hva som i detalj er begrunnelsen for den generøse offentlige støtten er litt uklart. Det er like fullt svært lett å tenke seg at det er en sammenheng mellom den politisk korrekte og fremoverlente måten prosjektet fremstilles - og myndighetenes giverglede. Og Vestre tar grådig imot.

For de offentlige instansene som yter støtten, ikke minst Eidskog kommune, fremstår det hele etter alt å dømme som aktiv næringspolitikk.

Skjønnhetskonkurranse

Som eksempelet Vestre viser, blir den aktive næringspolitikken en skjønnhetskonkurranse. Det gjelder å gjøre sine hoser grønne. Ettersom det grønne skiftet og bærekraft står i sentrum for denne politikken, vil dette gamle folkelige uttrykket gjelde ganske så bokstavelig.

Som ved all annen sjekking og kurtise gjelder det i den innledende fasen å ha fasaden i orden. Fasaden og fremtoningen danner det viktige førsteinntrykket som er inngangsbilletten til et lengre forhold. Å få god innsikt i hva som ligger bak fasaden tar som regel lang tid og mye arbeid, og før den tid er ofte prisen betalt.

Dermed blir den aktive næringspolitikken et offer for næringslivets evne til å vise frem riktig fasade for å tiltrekke seg offentlige midler. I næringslivet, der et godt inntrykk og fremtoning ofte er avgjørende for salg og økonomisk suksess, mestrer mange av aktørene godt.

Vestre selv synes å være en mester i å lage riktig fasade for å hevde seg i skjønnhetskonkurransen. Det er bare å sjekke nettsiden theplus.no.

Her kan du lese flere kommentarer av Kjell-Magne Rystad

Vestre skal fly land og strand rundt

Nå er Jan Christian Vestre mest næringsminister får vi tro. Som statsråd skal han reise land og strand rundt for å besøke bedrifter. Det har han selv sagt på sin Facebook-side.

Før jul planlegger næringsministeren å møte ikke mindre enn 100 bedrifter. Og som han selv sier: «for å få deres innspill til hvordan vi kan få fortgang på det grønne skiftet»

At en næringsminister mottar innspill fra næringslivet er selvsagt både viktig og riktig.

Samtidig vet nok alle disse 100 bedriftene at den aktive næringspolitikken også innebærer muligheter til offentlig støtte. De har fått med seg både Hurdalsplattformen og hvor mye støtte Vestres egen bedrift har mottatt.

Næringslivet omstiller seg og tilpasser seg raskt den nye aktive næringspolitikken Vestre skal utøve. Det kommer de vel forberedte presentasjonene Vestre vil motta til å bære sterkt preg av.

Alle bedriftene vil gjøre sine hoser grønne og posisjonere seg for å motta offentlig støtte.

Les også: Derfor elsker demokratene å snakke om Trump

En invitasjon til korrupsjon

Et hovedproblem ved den nye næringspolitikken er at næringslivet nå blir langt sterkere politisert. Dette innebærer at bedriftenes fokus vil skifte fra å tilpasse seg generelle rammevilkår til å søke gunst hos de styrende politikerne. Og dette kommer altså til å prege Vestre sine bedriftsbesøk.

Belønningen fra politikerne vil være generøse utbetalinger fra offentlige støtteordninger. Den nye næringspolitikken vil derfor bli kostbar ved at den belaster de offentlige budsjettene på bekostning av andre formål. Det har vi allerede sett har skjedd i Eidsskog kommune til Vestres fordel.

Verre er det at en slik politikk er en svært tydelig invitasjon til politisk påvirkning. Dette kan gjøres gjennom legitime og åpne måter, det kan skje i gråsoner, og det øker faren for ulovlig påvirkning gjennom korrupsjon. Faren øker nettopp fordi belønningen for bedriftene ved å søke politikernes gunst blir så stor og tydelig.

Når det gjelder faren for korrupsjon har jeg tidligere beskrevet hvordan dette kan skje for Vestre sin del. Her må i alle fall næringsministeren vokte seg vel for ikke å komme i alvorlig trøbbel.

I dette landskapet vil også det som kalles politisk korrupsjon lett florere. Wikipedia har følgende definisjon av politisk korrupsjon:

«Politisk korrupsjon er en manipulering av regler og vedtatt politikk i institusjon eller bedrift, slik at vedkomne får personlig gevinst».

Politisk korrupsjon skjer gjerne mer indirekte enn annen korrupsjon og er derfor vanskeligere å påvise og straffeforfølge. Ofte kan den befinne seg i et grenseland der det er uklart om den vil være straffbar.

Som eksempel på politisk korrupsjon i Norge har saken som medførte at SV-leder Audun Lysbakken måtte gå av som statsråd i 2012 blitt trukket frem. Den saken gjaldt ureglementert statsstøtte til en organisasjon Lysbakken åpenbart hadde sympati for. Saken vikk ingen strafferettslige konsekvenser for SV-lederen, men han måtte altså tre ut av regjeringen.

Jan Christian Vestre har gjennom sitt selskap mottatt generøs økonomiske støtte fra Eidsskog kommune. I Eidskog er hans partifelle Kamilla Thue ordfører.

Et grådig eksempel

Selv fremstår Jan Christian Vestre som et svært treffende eksempel på hvordan den nye aktive næringspolitikken vil virke.

Gjennom den ekstreme grønne fremtoningen til møbelselskapet Vestre AS, har han lykkes å oppnå store beløp i offentlig støtte på vilkår som fremstår svært fordelaktige. Her gjelder det for bedrifter å fortelle politikerne det de vil høre, så kommer de offentlige pengene.

Les mer fra Norsk debatt her

Næringsminister Jan Christian Vestre fremstår selv som et grådig eksempel på den næringspolitikk han selv står i spissen for.