Italia England 1-1, 3-2 straffer

HAN ER 19 år, hadde spilt en svak og usikker kamp etter innhoppet midtveis i andre omgang og endte til slutt opp med ansvaret for en nasjon som har vært plaget av egen udugelighet på straffespark siden 1966.

At han fikk jobben som Englands siste straffeskytter var ikke til å tro.

Bukayo Saka ble tildelt en oppgave uendelig mye større enn den Gareth Southgate endte opp med som 25-åring i semifinalen England aldri glemmer.

Det kunne ikke gå bra.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

DET GJORDE DET heller ikke. Bukayo Saka var tydelig preget. Sjelden har presset på en ung fotballspiller vært større. Å stå igjen som gutten med ansvaret for det tiende og siste skuddet i en EM-finale, et skudd som måtte i mål, ble en oppgave han ikke evnet å løse.

Det var ikke hans feil, han skulle ikke vært der i det hele tatt.

Da det vi kaller kjempers fødeland virkelig trengte en kjempe, la de ansvaret på skuldrene til en 19-åring.

JA, DET VAR Sako som skjøt, men det var Southgate som sendte han fram som Englands siste straffeskytter. Ansvaret hviler på treneren, ikke spilleren. Den eneste som kunne ha fjernet presset fra en ung landslagsspiller med en dårlig kamp i skoa, var han som ga ham det da straffelista ble skrevet.

Da Gareth Southgate hadde muligheten til å saldere kontoen fra 1996, misset han igjen.

I dramaet på Wembley klarte han ikke å ta inn over seg hva det vil si å skyte ballen i mål fra elleve meter med en hel nasjon på skuldrene, og hele verden som tilskuere.

Les også: Se opp for italiensk DNA-fotball, den kan vinne EM

GARETH SOUTHGATE HAR hatt 25 år på å lese seg opp på emnet straffesparkkonkurranse under ekstremt press. Han kan ikke ha fått med seg det essensielle.

Straffekonk handler om erfaring, ro, konsentrasjon og fryktløshet. Løper du til ballen med egg i shortsen er du sjanseløs.

Det var vissheten om alt dette som i 2003 – fem år etter straffesparket i Marseille - fikk Kjetil Rekdal til å ta grep før Vålerengas tiende straffe på Åråsen, et skudd som handlet om kvartfinalen i cupen.

«Det e bedre at I score enn at du bomme» sa den spillende VIF-treneren og fjernet ansvaret fra midtstopper Erik Hagen.

Deretter gikk Reka fram og skjøt ballen i mål.

Her kan du lese flere kommentarer av MortenP

DET ER GODT å høre at Gareth Southgate tar ansvaret for Englands siste misære på fotballbanen, men det hjelper ikke Bukayo Sako. Selv om Marcus Rashford og Jadon Sancho også misset sine straffer, vil dette tapet alltid hefte med den unge Arsenal-spilleren.

Det var han som skjøt, ikke Gareth Southgate.

Hvorfor ikke de mer erfarne spillerne ble bedt om å steppe opp, må du spørre treneren om.

JEG HØRER ALLE si at Italia vant fortjent, og det stemmer sikkert. Selv om de som sier Italia vant fortjent garantert ville sagt at England hadde vunnet fortjent om straffesparkkonkurransen hadde kommet ut med motsatt fortegn, er det ikke mulig å holde noe mot italienerne. Roberto Mancini har bygget et lag som nå ikke har tapt på 34 kamper, og som i rettferdighetens navn evnet å innse hvor heldige de var i semifinalen mot Spania.

Ingen går til en finale uten en stein eller to i skoen.

Har du ikke hengt i tauene vet du ikke hva som skal til.

Fotballnasjonen Italia vet det, bedre enn de fleste.

Det er en grunn til at Italia spilte sin tiende finale, og England bare sin andre.

JEG HØRER OGSÅ at England har gjort England stolte, tross alt. Det stemmer nok det også. For det første ble Tyskland slått på veien til finalen. Det hjelper alltid. For det andre ble det finale. Og for det tredje var ikke England så langt unna, også hjemmelaget hadde sine muligheter.

Da roper man ikke «korsfest, korsfest» i gatene, selv om også dette sjelsettende tapet vil plage nasjonen England en god stund.

Det som virkelig er synd for et lag med Englands potensial er at trener Southgate ikke ga dem frihet til å skape mer.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

HADDE ENGLAND VÆRT litt mindre forsiktige og litt friere i tilnærmingen, vær litt mer vågale og spilt med litt større risiko, tror jeg Italias midtforsvar virkelig ville fått kjenne på sine 70 år i kamp sju i turneringa. Du ante problemene de gangene Giorgio Chiellini (36) og Leonardo Bonucci (34) ble lokket ut på løpetur. Du så det da Chiellini kom på etterskudd og nesten reiv drakta og hodet av Bukayo Sako.

Men England under Gareth Southgate er ikke der, og i 2021 er det overraskende nok Italia som angriper med flest mann.

Jeg har alltid latt meg sjarmere av Italias iboende evne til å forsvare seg for enhver pris.

Nå liker jeg dem.