Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
FIS racingsjef Michal Lamplot sier i media at det ikke er grunn til bekymring for fremtiden til langrennscupen på grunn av den store norske dominansen på herresiden, og små nasjoners desperate kamp for å holde følge med utviklingen.
Lamplot bør vite hva han snakker om, men i hans rolle ville det vært hodeløst å si noe annet til internasjonal media og påvirke markedskreftene negativt.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Lamplot må tro på FIS-produktet og dets utviklingsmuligheter. Det er hans jobb.
«Det går opp og ned for nasjonene over tid».
Selvfølgelig vet Lamplot mer enn oss andre om resonnementet bak dørene i FIS´ hovedkontor i Oberhofen, Sveits.
Selv kan jeg ikke frigjøre meg fra følelsen av at FIS sterkt vurderer å ønske russerne velkommen tilbake neste sesong.
Uten russerne har verdenscupen utvilsomt mistet mange dyktige skiløpere og et viktig markedsgrunnlag fra sponsorer og media.
Langrennssportens internasjonale utvikling befinner seg i et slags «Catch 22».
Så lenge invasjonen av Ukraina pågår, er det i alle fall i min verden helt uakseptabelt å la russerne gjøre comeback allerede i sesongen 2023/2024.
Torbjörn Nordvall
Svensk langrennsjournalist.
Har tidligere vært pressesjef for det svenske skilandslaget i elleve år. Har vært personlig medierådgiver for Charlotte Kalla siden 2008, et samarbeid som fortsatt pågår.
Har opplevd totalt 33 sverigemesterskap (SM-veckor), fire vinter-OL og 10 ski-VM som aktiv, leder eller journalist.
Var presseansvarlig for Vasaloppet mellom 2001 og 2007.
Har bygget museum for Gunde Svan, og har skrevet boken «Medaljens bakside» med Marie Helene «Billan» Östlund, samt «Vasaloppet i fäders spår» sammen med forfatter Lars Nylin.
Ser seg selv som en skinerd, og vil gjennom bloggen skape debatt og diskusjon om hvor vår kjære langrennssport er på vei, denne sporten som gjennom århundrer har satt seg dypt inn i den svenske og norske folkesjelen
Hvis det skulle skje, vil det sannsynligvis bli fullstendig kaos.
Få demokratiske nasjoner med sunne verdier vil akseptere det, tror jeg.
Spørsmålet er da om for eksempel Norge, Sverige og Finland har noen beredskap, en Plan B, hvis FIS og flertallet av medlemslandene gir etter for russisk deltakelse?
Vil det bli en norsk-svensk-finsk boikott av verdenscupen?
Eller kan Norge, Finland og Sverige, sammen med andre nasjoner, velge å gå «all in» for en alternativ og utviklet Skandinavisk cup mens de venter på freden?
Svarene på spørsmålene henger i luften, om de i det hele tatt finnes i nasjonsforbundenes tanker.
Her kan du lese flere kommentarer fra Torbjörn Nordvall
Følelsen er at det skipolitiske spillet denne sommeren kan komme til å påvirke langrennscupens fremtid i stor grad.
Jeg tviler ikke et sekund på fremtiden for norsk og svensk langrenn. Den ser veldig lys ut på det nasjonale planet.
Svensk-britiske Johan Eliasch sitter i sjefsstolen for FIS som president.
Hva vil han egentlig?
Det blir opp til Eliasch og FIS-rådet å peke ut retningen for langrenn fremover.
Jeg tolker det slik at invitasjonen som FIS har sendt til det russiske skiforbundet for møtet i Dubrovnik, Kroatia 3.–4. mai, er et tegn på at russerne kan være på vei til forhandlingsbordet.
Den russiske skipresidenten (langrenn) Jelena Välbe har ifølge VG uttalt til nyhetsbyrået RIA at hun vil være til stede på FIS-møtet.
Les også: Välbe med full støtte til Putin
Norges Skiforbund skrev i fjor høst et brev til FIS der de kommuniserte at de ikke ønsket noen russiske eller hviterussiske ledere med på internasjonale møter så lenge invasjonen av Ukraina pågår.
Denne anmodningen ble åpenbart ikke hørt.
I skisporet er nordmenn og svensker sterkest for det meste. Jeg håper de vil være det i diskusjonene med FIS også så lenge den forferdelige krigen pågår.
Og at det finnes en Plan B hvis russerne blir inkludert og skiforbundene i Norge og Sverige nekter å være med på toget.
/Torbjörn Nordvall