Gå til sidens hovedinnhold

Har vi lært noe av 22. juli?

Det er gått 10 år siden 22. juli 2011. Det var en dyster dag jeg alltid vil huske. Et rundt tall gir anledning til å reflektere over hva vi har lært. Har vi lært så mye som vi burde?

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Dette er en av de dagene man husker hvor man var. Den sommeren hadde vi leid et feriehus noen mil syd for Gøteborg for en uke. Mens vi satt til en sen lunsj på en restaurant i Tylösand ved Halmstad fikk vi vite at det hadde vært en eksplosjon i regjeringskvartalet. Hva som hadde skjedd var til å begynne med uklart.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Verre ble det. Det ble en lang kveld foran TV-en mens omfanget av den grufulle udåden på Utøya kom stadig klarere frem. Brått var det som Norge var i krig. Det var umulig å ikke ta de voldsomme TV-bildene inn over seg. Dette var ikke noe man bare kunne distansere seg fra. Selv om jeg rent fysisk ikke var i Norge engang.

Hvordan og hvorfor kunne dette skje?

Ofrene synes langt på vei glemt

Selv om en stor terrorhandling rammer hele samfunnet, så er det ofrene og deres nærmeste som lider. Det må vi aldri glemme.

Mange døde. Mange har fått sine liv ødelagt. Har samfunnet stått nok opp for dem?

Jeg synes ikke det. Erstatningsbeløpene, som ofrene har måttet kjempe for, ble på noen hundre tusen kroner selv for de mest alvorlig skadde. Det er ikke mye for ødelagte liv.

Smålighet og prinsipprytteri har alltid vært hovedfokus når den norske staten skal betale erstatning til sine borgere. Slik var det for krigsseilerne. Slik var det for nordsjødykkerne.

Og slik har det vært for 22. juli-ofrene.

Ofrene i denne tragedien synes langt på vei glemt.

Demokrati og det frie ord er løsningen

Talen statsminister Jens Stoltenberg holdt på Rådhusplassen 25. juli 2011 var gripende. Det som gjorde talen så spesiell var hvordan Norge skulle bekjempe terroren. Han sa:

«Med det sterkeste av alle verdens våpen, det frie ord og demokrati, staker vi ut kursen for Norge etter 22. juli 2011.»

Dette var ord de aller fleste i Norge kunne slutte seg til og samle seg bak. Demokratiet og ytringsfriheten er selve løsningen i kampen mot det totalitære, umenneskelige og grusomme tankesettet som lå bak terroristens gjerninger, mente Stoltenberg.

Har vi fått mer demokrati?

Ti år er gått siden 2011. De siste ti årene har ikke bare vist fremgang for demokratiet. Vi ser snarere at demokratiet er under press i mange land. Ytringsfriheten er under press.

Demokratiet innebærer også ubehag. Demokrati innebærer at dem vi er rykende uenig med har rett til å fremme sitt syn, ytre seg og stille til valg.

I dag er tonen i det offentlige ordskiftet mer polarisert enn for ti år siden. Dette er en internasjonal trend som i liten grad er påvirket av 22. juli terroren i Norge. Bakteppet for denne utviklingen er komplisert.

Les også: Forby farlig fyllekjøring, men el-sparkesykler er kommet for å bli

Masseinnvandring, som var tema for 22. juli terroristens radikalisering og ugjerninger, er ett av elementene. Andre elementer er globalisering, stadig raskere teknologisk utvikling og samfunnsendringer som gir opphav til større forskjeller og utenforskap for store grupper.

Vinnerne er dem som har kunnskaper og forutsetninger for å henge med på utviklingen. Mange andre får oppleve at jobbene forsvinner eller blir så dårlig betalt at det ikke er levelig.

I sum gir dette grobunn for mer ytterliggående politiske strømninger som setter demokratiet under press. Livene til ulike grupper blir så forskjellige at de ikke forstår hverandre lenger. Slikt kan i neste omgang føre til radikalisering og deretter terror.

Ti år etter at terroren rammet Norge er dette utfordringer som demokratiet må takle.

Å begrense ytringsfriheten vil virke mot sin hensikt

En bekymringsfull tendens er hangen etter å ville begrense ytringsfriheten.

Det siste tiåret har den offentlige debatten i større grad blitt flyttet bort fra tradisjonelle medier og inn i sosiale medier. Der får alle som vil slippe til uten noen styring eller redaktøransvar. Tonen er skarp.

Ulike fora på nettet har fungert som såkalte ekkokamre og bidratt til radikalisering. Dette skjedde ikke bare ved terroren i Norge, men også ved en rekke terroraksjoner internasjonalt. Dette må frem i lyset slik at trollene sprekker, var tonen etter 22. juli.

Les også: LO støtter Arbeiderpartiets valgkamp og krever 860 millioner i skattelette til sine egne

I dag synes ikke like mange lenger å mene at åpen debatt er middelet. Snarere er det en økende tendens til «no platforming», eller scenenekt, for meninger som noen anser for skadelige.

Meninger skal altså undertrykkes i stedet for å tilbakevises med ord. Denne tendensen er tydelig ikke minst innen akademia og kulturlivet, for eksempel. i den nylige debatten rundt Ytringsfrihetskommisjonen og Sløseriombudsmannen.

Et annet tema som presser ytringsfriheten er hets og påstått hets i sosiale medier og kommentarfelt. Hvor går skillet mellom hets og legitim kritikk egentlig?

Skal ytringsfriheten fungere kan ikke hetsbegrepet utvides til alle meninger noen ikke liker. Samtidig må det slås ned på trusler som hindrer at folk tør ytre seg. Her synes jeg dagens lov fungerer ganske godt. Det er ikke behov for innstramninger.

Fordi ytringsfriheten er så sentral for demokratiet, må den vernes om. Å stramme inn ytringsfriheten gir verken mer demokrati eller beskyttelse mot radikalisering og terror. Snarere tvert imot.

Har vi lært noe av 22. juli?

Ti år etter er det litt vanskelig å si hva vi har lært av 22. juli. Forhåpentligvis har beredskapen blitt bedre. Det var mye som sviktet den dagen i 2011. Men terror kan ikke bekjempes ved å bygge en politistat.

Det viktigste våpenet mot terror er demokrati og ytringsfrihet. Det visste Jens Stoltenberg den gangen. Det bør være like klart i dag.

Mye av årsaken til radikalisering og terror ligger i at mange føler de ikke kommer til orde og blir hørt. Derfor må vi ha et demokrati og offentlig ordskifte der alle meninger kan komme frem, men også bli motsagt. Gjerne i direkte tale.

Slik bygges et samfunn basert på tillit der grunnlaget for terror minimeres.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Kommentarer til denne saken