Den raskeste og enkleste måten vi kan sikre at elektrisitet ikke blir en dyr knapphetsfaktor, er å utløse en stor energisparingsbølge i norske boliger. Kunnskapsgrunnlaget har regjeringen fått av Energikommisjonen. Nå må regjeringen gå fra kloke ord til rask handling.

Hvis vi har mangel på vann, sørger vi selvfølgelig for å sette proppen i badekaret før vi fyller det opp. Når vi har mangel på kraft, bør også energilekkasjene i bolig og bygg tettes før mer energi tilføres.

Å plukke disse lavthengende fruktene først gir oss flere positive effekter: Reduksjon av kraftbehov, lavere strømregning for den enkelte og mer uberørt natur for oss alle. Men det vil også gi større legitimitet til de store grepene regjeringen må gjøre, og bedre mulighet for gjennomslag.

Jo da, det monner

Ifølge tall fra Energikommisjonen kan mer effektiv energibruk i bygg, varmepumper og ny solkraft gi mellom 26 og 41 TWh innen 2030. Dette er konfliktfrie TWh, og utgjør mer enn ny kontroversiell vannkraft og vindkraft på land og til havs til sammen kan gi frem til 2030.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Til sammenligning bruker Drammen by cirka 1TWh, og Oslo 9 TWh i løpet av ett år. Totalforbruket pr. år i Norge er i dag cirka 135 TWh. Husholdninger og næringslivet bruker cirka 65 TWh av dette. Mer effektiv bruk av energi i boliger og bygg, i kombinasjon med økt lokal solkraft, vil forbedre kraftbalansen i Norge og dempe strømprisene.

Kraftpolitikken trenger kraft

Vi får ikke tilstrekkelig kraftbalanse ved kun å satse på energiøkonomisering. Land- og sjøtransporten skal elektrifiseres. Dagens Industri skal konverteres til grønn industri, og ny grønn industri skal etableres. Det krever omlegging av hele energisystemet, og i et tempo vi ikke før har tatt tilstrekkelig inn over oss. Nå må det handlekraft i kraftpolitikken.

Les også: Vi har gravd oss ned i skyttergraver

Tiltak som handler om total omlegging av energipolitikken, må være av varig karakter. Mens andre tiltak kan være midlertidige til vi får ønsket effekt. Et eksempel på det siste er å innføre en tidsavgrenset investeringsstøtte eller lån der deler av lånet ettergis som tilskudd når du har gjennomført tiltaket. For eksempel som sparing av energi i din boligblokk eller eneboliger.

Det er nødvendig med en kraftinnsats på begge sider av «strømmåleren». Produksjon og distribusjon av strømmen du mottar må rustes kraftig opp. Og du og jeg som forbrukere bør både bruke strømmen smartere og produsere mer egen strøm. Alle må med for å få til «Mer av alt – raskere».

Regjeringen kan vinne stafetten

Energikommisjonen fastslår at vi trenger et nasjonalt energieffektiviseringsløft i bolig og bygg frem til 2030. Økt produksjon av lokal energi, som for eksempel solkraft, og reduksjon av energitap i boliger må skje samtidig som regjeringen og næringslivet jobber med større og mer langsiktige endringer. Bedre kraftbalanse er den beste vaksine mot varig høye strømpriser for folk flest.

Les også: Dette er høyt spill fra statsminister Støre

Regjeringen må gi Enova et tilleggsmandat, slik at husholdningene kan få tilskudd og lån til etterisolering av tak og fasader, bytte av vinduer og dører, og installering av varmepumpe og solceller. Borettslag og sameier har et stort potensial, men det er nødvendig med tilpassede støtteordninger blant annet fordi beslutningsprosessene naturlig nok er mer sammensatte i blokker enn i eneboliger. Økonomisk støtte til utprøvd og moden teknologi må komme nå!

Nå har regjeringen fått stafettpinnen til den avgjørende etappen frem til 2030. Og de må løpe fort!

Med på veien vet regjeringen hvilke tiltak som Energikommisjonen mener virker best, og som må settes i gang raskt.

Det krever ikke konfliktfylte utredninger, nabovarsel eller konsekvensanalyse. Innen sommeren må regjeringen gi Stortinget og folk flest en helhetlig plan for energiøkonomisering og egenprodusert kraft i bolig og bygg.

Da vinner regjeringen stafetten, og en bølge av boliger oppgraderes slik at vi sparer verdifull strøm.