Dette er kjernen i rettsmaratonen mellom det private helseforetaket Stendi (tidligere Aleris) og 24 tidligere miljøarbeidere, støttet av Fagforbundet.
Dommen i første runde var et knusende nederlag for fagbevegelsen og miljøarbeiderne. Hovedårsaken til nederlaget var at flertallet i domstolen slo fast at miljøarbeiderne hadde gjort et såkalt opplyst valg om å være innleide konsulenter etter fri vilje. Det var rett og slett både mer lønnsomt og ga større frihet.
Krevde fast ansettelse i Aleris: Knusende nederlag i retten
De eneste som satt igjen med penger av betydning var juristene på begge sider. Ikke mindre enn 25 millioner kroner i saksomkostninger etter en dom der Aleris totalt måtte ut med cirka 1,1 millioner kroner, eller en brøkdel av det miljøarbeiderne krevde.
- Konsulentene krevde seg fast ansatt og ville ha inntil 17 millioner kroner i etterbetaling av lønn, overtid og feriepenger.
- Stendi svarte med at de slett ikke var ansatt, men hyret inn som konsulenter gjennom enkeltmannsforetak.
I utgangpunktet er Aleris-saken en rettslig konflikt mellom et firma og en serie konsulenter, men underveis har det blitt til en politisk sak som har engasjert venstresidepolitikere fra Arbeiderpartiets Hadia Tajik til Rødts Bjørnar Moxnes.
Dette er også årsaken til at Lagmannsrett-saken følges med argusøyne. Alle ser at privat helse blir et nøkkelspørsmål i valgkampen, og mange på venstresiden er kategoriske motstandere av private tilbydere av offentlige helsetjenester. I et leserbrev betegnet den nå avgåtte helsebyråden i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap) forholdene som som «Ryanair-tilstander» i velferden.
Ryanair-tilstander i velferden
Men hvis man leser dommen fra Oslo Tingrett, så er den slett ikke så prinsipiell og premissgivende som mange vil ha det til. Beskrivelsen til flertallet i domstolen ligner heller ikke så mye på Ryanair-tilstander.
Og uansett er forholdet mellom Aleris og flere av saksøkerne så spesielt at saken ikke uten videre er så generell og typisk at den kan brukes i en politisk kamp mot oppdragskontrakter, innleide konsulenter og private helsefortak.
Dessuten har Stendi helt siden 2017 gått mer og mer over til faste ansettelser, og det kom frem i tingretten at Stendi faktisk hadde anbefalt flere av konsulentene om å bli fast ansatt. Når saken fremstilles som den lille mann mot det store, børsnoterte monsteret så er det for svart/hvitt. Dommen underbygger at Aleris ikke tjente fem øre på å ha konsulenter, men at de innleide miljøarbeiderne stort sett tjente på forholdet.
Omsorgsarbeidere vant ikke fram i søksmål mot Aleris
Den lange og kompliserte dommen gjelder 24 personer som var engasjert som selvstendig næringsdrivende fra egne firmaer. Flere av dem leide seg ut til flere aktører, og tok på seg de arbeidsoppgavene de ønsket og de vaktene som passet. De stod også fritt til å engasjere andre personer til å gjøre arbeidet.
Miljøarbeiderne eller konsulentene jobbet stort sett som medlevere - de levde altså sammen med klientene og vaktene var tilsvarende lange fordi man sov i boligene til personene man passet på.
I dommen går det frem at det er store individuelle forskjeller. Noen var godt fornøyd med forholdene, andre ønsket å få fast ansettelse og fikk det. De fleste fikk bedre betalt som konsulenter enn de ville fått som ansatte, og valgte med åpne øyne å være oppdragstakere fordi det lønte seg økonomisk og ga full frihet, ifølge dommen.
Nå skal saken gå for lagmannsretten i 28 dager, og de store individuelle forskjellene gjør det vanskelig å spå hvor retten vil lande i hvert enkelt tilfelle. Men likevel fremstiller fagbevegelsen saken som et være eller ikke være for adgangen til å engasjere konsulenter, og slik er det selvsagt ikke.
I Norge er det fullt lov å hyre inn konsulenter, og offentlig sektor har mange eksempler på omfattende konsulentbruk, for eksempel i Oslo kommune. Derfor må utgangspunktet være at private virksomheter - som offentlige - må kunne engasjere konsulenter. Og konsulenthonoraret må være stort nok til å dekke konsulentselskapenes kostnader til arbeidsgiveravgift, feriepenger og andre normale ytelser for arbeidstakerne.
Men det betyr ikke at det er fritt frem for arbeidsgivere å si opp alle ansatte og ha konsulenter i stedet. Om det er lov eller ikke avhenger av hvor tett konsulenten er koblet inn i virksomheten, om de inngår i den vanlige organisasjonen etc. Reelle arbeidstakerne er vernet av arbeidsmiljøloven, og tingretten kom til at det ikke er avgjørende om flere av miljøarbeiderne selv ønsket å være oppdragstakere uten fast ansettelse.
Spenningsfelt mellom frihet og ansettelse
Tingretten var i tvil om hvor sterk vekt man skal legge på miljøarbeidernes ønske om god lønn og frihet - opp mot den beskyttelsen loven pålegger gjennom fast ansettelse - eller et spenningsfelt, som retten kalte det.
- Eget ønske om å være oppdragstaker kan etter rettens syn bare tillegges vekt når det fremstår som et reelt valg og resultat av en godt informert og vel overveid beslutning. Det er tilfellet for flere av saksøkerne, heter det i dommen.
I tillegg tjente de mye bedre som innleide konsulenter: - I andre halvår 2017 lå saksøkernes godtgjørelse per time i gjennomsnitt 82 prosent over tarifflønn per time for ansatte medlevere i samme stillingskategori, heter det i dommen, som også slår fast at konsulentbruken ikke har vært økonomisk motivert fra Aleris.
Enorme saksomkostninger og verre blir det
I Tingretten krevde saksøkerne 17,2 millioner kroner fra Aleris. I tillegg krevde de 11,3 millioner kroner i saksomkostninger for å dekke juristregningene. Aleris hadde på sin side 14,4 millioner kroner i saksomkostninger.
Totalt kostet det altså 25 millioner kroner å føre saken - langt mer enn erstatningskravet. Tre måneder tok det å behandle saken, og den endte med et knusende nederlag for miljøarbeider-konsulentene.
I dommen ble Aleris frifunnet i mange av sakene. En arbeidstaker fikk 448.000 kroner, en annen 230.000 kroner, men for de fleste andre ble etterbetalingene på 20-50.000 kroner. Totalt måtte Aleris ut med 1,1 millioner kroner.
Formelt kom retten til at ingen av saksøkerne har vunnet saken fullt ut, men at 12 hadde fått delvis medhold. Flertalet kom til at ingen av saksøkerne heller hadde vunnet saken i det vesentlige, og sa følgelig nei til å pålegge Aleris å betale saksomkostningene til miljøarbeiderne og Fagforbundet.
På den andre siden mente domstolen at saken hadde voldt tvil, og at det heller ikke var riktig å pålegge de 24 miljøarbeiderne å betale advokatregningen for Aleris.
Med andre ord: Advokatkostnadene ble på over 25 millioner kroner, mens miljøarbeiderne stort sett fikk småpenger fordi de selv hadde valgt å være konsulenter. Ikke den typiske historien om den brutale arbeidsgiveren som tyner sine ansatte, altså.
Men nå kommer altså en ny runde i den politiserte saken. Også den til glede for de innleide advokatene på begge sider, og trolig for Fagforbundet og enkelte politikere på venstresiden. Så får tiden vise om det blir et nytt sviende nederlag for konsulentene som ikke ville være konsulenter likevel.
PS! Hva mener du? Er det greit å ha konsulenter i helseforetak, eller bør det kun være mulig å ansette folk i faste stillinger?