Gå til sidens hovedinnhold

Hareide har kanskje beholdt dialekten, men det er maktspråket fra Oslo han snakker

Ordskiftet om Nord-Norgebanen avslører at landsdelen fortsatt må nedkjempe stigma fra hovedstaden.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Nordnorsk debatt)

«Den største satsningen i moderne tid», sa infrastrukturminister Tomas Eneroth, da han sammen med miljø- og klimaminister Per Bolund nylig presenterte den svenske regjeringens infrastrukturproposisjon for årene 2022-2033, tilsvarende Nasjonal Transportplan i Norge.

Sverige satser nå stort på samfunnsbygging og infrastruktur i sine to nordlige regioner Vesterbotten og Norrbotten, med havner, motorveier og utbygging av jernbane, inkludert Norrbotniabanen i sin helhet, 300 kilometer fra Umeå til Luleå.

Det pågår en grønn revolusjon med milliardinvesteringer i det nordlige Sverige, konstaterer politisk redaktør Jonas Bergstrøm i Umeå-avisen Folkbladet. De tunge aktørene er blant andre Volvo og LKAB.

Les også: Kan utleie i bygg på Østlandet bli forbudt?

Det er interessant å følge linjene i diskusjonen i Sverige. Det den har til felles med Norge, er at kritikken fra hovedstaden Stockholm er ganske forutsigbar, og at kritikerne i likhet med i Oslo har et fjernt forhold til periferien i eget land.

Forskjellen er at svenskene for øyeblikket har en regjering som ser ut til å stå stødig mot sentralismen i landets hovedstad.

I Norge har regjeringen, anført av samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF), inntatt motsatt utgangspunkt. Her har statsråden for transport, i motsetning til i Sverige, velvillig tatt på seg rollen som symbol på belærende motstand mot jernbaneutbygging i nord.

Måten Hareide ordla seg på da Stortinget gjorde sitt historiske vedtak har forbløffet mange i Nord-Norge. Riktignok har Hareide beholdt dialekten fra bygda i vest, utover det er han fullintegrert i en trist logikk: At Nord-Norge består av få mennesker og man derfor, til sitt eget beste, må forstå at man ikke kan vurderes på like fot med resten av landet.

Lenge før seriøse utredninger er gjennomført har Hareide avfeid bane i nord som urealistisk og satt det opp mot andre tiltak i Sør-Norge. Det er splitt og hersk i en liga som våre nordnorske foreldre og besteforeldre har ganske ubehagelige minner om.

Nå har det dukket opp i ny drakt et par generasjoner senere, hvor det er Hareide som demonstrerer noen av hovedstadens kulturer som går i rette linjer gjennom årtiene.

Så skal det sies at mange av hovedstadens innbyggere har større forståelse for periferiens perspektiver, enn det lille sjiktet med meningsproduksjon innen medier og politikk.

Nord-Norgebanen har riktignok tatt et skritt fremover med et prinsippvedtak i Stortinget. Men den underliggende tonen og mangel på forståelse for hvor viktig nord og ressursene er både geopolitisk og for landets økonomi, har blitt brettet ut nok en gang. Tankegangen er at bane i nord er et nordnorsk anliggende, på bekostning av landet for øvrig.

Kampen mot jernbanen følger noen vante linjer, som vanlig med Oslo-avisen Aftenposten i en egen klasse, med sin selvrefererende forutinntatthet, mangel på både balanse og kunnskap, på lederplass og i en egen podcast-episode om saken, der deltakerne raljerer med Nord-Norgebanen.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Lenge så vi til Sverige som et land uten en aktiv distriktspolitikk i nord, en nasjon som med åpne øyne avfolket sine distrikter. Norge valgte en annen vei med offensive tiltak, med overordnet støtte også i hovedstadmediene, som ofte ble ledet av redaktører med sterke røtter i de norske bygdene.

Nå er rollene snudd.

De gamle redaktørene som så og forsto et helt land er borte, det samme er politikerne med kraft og visjoner. Alt er erstattet med trangsyn og provinsialisme.

Det er derfor Sverige nå sitter i førersetet for bygging av industri og strategisk infrastruktur i sine nordlige områder, ikke Norge. Sverige mangler vår oljeformue, men de har til gjengjeld full ryggdekning fra EU. Man kan bli EU-tilhenger av mindre.