Gå til sidens hovedinnhold

Hat er et sterkt ord. Men det må være lov å hate umalt furu

Etter å ha sett seks sesonger av «Eventyrlig oppussing» følte jeg på et intens behov for å male stua på hytta, skriver Per Skjønberg.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Oppland Arbeiderblad)

Det er jaggu på tide igjen. Det må pusses opp. Huset må forandres hele tiden.

En kontrastvegg i stua, hyller i et tilstøtende rom, flytte på litt møbler på soverommet og en annen dør i gangen.

Det er ikke så mye som skal til. Men, det kan virke som endringen er selve målet.

Hvordan det blir det slutt har jeg ingen oversikt over. Målet er aldri å komme i mål. Jeg vil tro jeg aldri blir helt fornøyd. Det hadde vært for kjedelig.

Les også: Ingen grunn til dårlig samvittighet for å handle i Sverige når grensen åpnes

I Norge er vi verdensmestere i å pusse opp. I fjor ble det satt nye rekorder. Nesten 100 milliarder brukte nordmenn på å pusse opp sine hus og hytter. Fire milliarder oppgang fra året før. En undersøkelse utført av Privatmegleren viser at hver sjette nordmann pusset opp i fjor. Mange mener det er på grunn av pandemien, økningen altså.

Jeg er en av dem. Jeg har utført den ekstreme varianten flere ganger. Både før, under og vil trolig gjøre det i mange år etter pandemien.

Mitt første hus kjøpte jeg for cirka 20 år siden. Jeg bodde alene da. Og jeg hadde ingen som styrte hva slags farger og løsninger jeg skulle velge. Det tok litt av. Jeg husker at stua mi hadde tre farger. En oransje vegg, to gilde grønne og en litt dyp rød. Gangen var knallgul, badet var lyseblått og slik fortsatte det. En gjest forklarte det best.

Huset ditt ser ut som om en klovn har eksplodert der ...

Den eneste konstanten i mitt liv som oppusser, er at umalt furupanel kun er noe midlertidig. Den skal males. Slik er det bare. Kanskje hat er et sterkt ord, men det må være lov å hate umalt furu.

Jeg har sett hundretalls timer med programmer om folk som pusser opp, og andre igjen som bygger hus opp helt fra bunnen av. Jeg elsker ideene, løsningene, egeninnsatsen og viljen til å skape. Favoritten er den britiske serien Grand Designs. Det handler mye om de ekstreme prosjektene de følger over lang tid, men også menneskene som vi følger gjennom de valgene de gjør i livet. Ja, og hvordan de utfører tankene og drømmene sine.

På engelsk er det en bedre betegnelse for det å pusse opp. Noe som også understreker egeninstansen. DIY kaller de det, det står for Do It Yourself.

Jeg bor ikke lenger i klovnehuset i Bergegarda, som senere fikk mer sobre farger. Mitt nåværende hjem, eller prosjekt, har gått gjennom mer ekstreme forandringer. Men det er også fortsatt i stadig forandring.

Slik som kontrastveggen i stua, som nok er den foreløpig siste endringen. Snart skal vindfanget skifte uttrykk helt, og flere rom står i kø. Jeg har en liste inne i mitt eget hode med minst 15–20 prosjekter som står på vent. Jeg vet jeg aldri kommer gjennom listen. Det er hele poenget.

Les flere innlegg fra Norsk debatt her

Ja, og det er også litt typisk meg at når hyttedrømmen ble realisert så var det med prosjektbrillene på. Her blir jeg heller ikke ferdig. Det er helt greit. Og jeg lar meg stadig inspirere. Jeg pløyde gjennom seks sesonger av serien Eventyrlig oppussing i fjor høst og følte på et intenst behov for å male veggene i stua på hytta.

Ja, og jeg vet jeg ikke er alene. Jeg har verktøy på utlån hele tiden, til venner som driver med sine prosjekter – i sine hus. Der følger de sine drømmer om endring.

Reklame

Topp 10 salg i langhelgen

Kommentarer til denne saken