Sjelden har et mageplask blitt presentert med større bravour og selvskryt enn da næringsminister Jan Christian Vestre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre la frem regjeringens havvind-satsing.

Det mest åpenbare er at satsingen blir et milliardsluk som ikke kommer til å gjøre noe fra eller til for norske strømkunder før om syv år, og som til alt overmål vil koste statskassen gigantiske beløp fordi satsingen er dundrende ulønnsom.

Da regjeringen overtok i oktober, lå det på bordet planer om å bygge ut 4,5 gigawatt på to områder i Nordsjøen.

Dette ville vært starten på en av de mest spennende fremtidsnæringene i Norge, med muligheter for enorm fortjeneste.

Nå innbyr regjeringen til en ordning der staten tar regningen for ulønnsom utbygging.

Verdt 24 milliarder kroner i året

Konsulentselskapet McKinsey & Company har i en helt ny rapport anslått at havvinds bidrag til brutto nasjonalprodukt kan øke fra null til 24 milliarder kroner frem mot 2030.

- Totalt anslår vi at en satsing i tråd med denne rapporten vil bidra til 36.000 nye arbeidsplasser i 2030, konkluderer McKinsey i rapporten Norge i morgen - ti mulighetsnæringer for Norge.

Anslagene for hva det vil koste å produsere havvind varierer enormt, og er blant annet avhengig av om det er snakk om flytende eller bunnfaste installasjoner.

Det billigste anslaget ligger på 60 øre per kilowatt - det dyreste anslår at 150 øre per kilowattime er et rimelig anslag for flytende vindmøller:

• Dette er dyr energi som ikke vil bidra til rimeligere strøm for norske strømkunder.
• Lønnsomheten ligger i å bygge store vindmølleparker og selge strømmen dyrt.
• Miniutbygging uten kabler til kundene løser ingenting, men skaper et pengesluk.

Under presentasjonen hevdet finansminister Trygve Slagsvold Vedum at minisatsingen viste at regjeringen jobbet for å sikre billig strøm til norske husholdninger. Det er ren retorikk. Strømmen blir veldig dyr, er ikke klar før i 2030, og blir realisert ved store subsidier fra statskassen.

- Europeisk lederrolle

Motstykket er McKinseys rapport, som viser at Norge bør bygge ut 20 gigawatt havvind før 2030, og ta en europeisk lederrolle i å utvikle og bygge vindmøllene. Her har norsk offshoreindustri et enormt fortrinn siden vi har over 50 års erfaring med flytende installasjoner i Nordsjøen.

Som McKinsey skriver: - Verdiskapingen vil være knyttet til havvindprosjekter i Nordsjøen, men det kan også komme betydelige inntekter dersom norsk leverandørindustri blir en viktig bidragsyter til europeisk og internasjonal havvindnæring. Arbeidsplassene som skapes i havvindnæringen vil i stor grad være et mulig fremtidig alternativ for mennesker som i dag jobber med olje og gass, heter det i rapporten.

Konsulentselskapet Rystad Energy anslår at det globale markedet for havvind vil mer enn fordobles til nærmere 900 milliarder kroner i 2030, og nærmere seg to tredjedeler av de årlige investeringene som i dag går til offshore olje og gass.

Det er altså et gigantmarked for leverandørindustri over hele verden.

Hva er feilen med satsingen?

Det positive med regjeringens satsing er at man kommer i gang med 1,5 gigawatt. Det negative er at 3,0 gigawatt inntil videre blir liggende i møllposen. For å illustrere mengden, vil 1,5 gigawatt være nok til å forsyne 460.000 husholdninger, mens en total utbygging i henhold til å planene ville produsert nok strøm til nær 1,4 millioner husstander.

Det negative er at det trolig innebærer at flytende havvind utsettes (det mest interessant for norsk leverandørindustri), men den avgjørende bommerten er at man ikke trekker kabler til det europeiske markedet - såkalte hybridkabler.

Etter alt å dømme er det Senterpartiet som har motsatt seg eksportkabler, og som altså vil bruke milliarder av kroner av skattebetalernes penger for å subsidiere en strømutbygging som lager elektrisitet til langt over normale norske priser - en strøm som for øvrig ikke kommer før om mange år.

Enorme mengder kraft

Når man snakker om 20 gigawatt, så er det kapasiteten når vindmøllene går for fullt. I praksis blir produksjonen lavere, og så må man gange tallet med 24 timer i døgnet, 365 dager i året for å komme frem til produksjonen i terrawattimer.

McKinseys ambisjonsnivå innebærer at vi vil øke norsk kraftproduksjon med 50 prosent - og få mye mer elektrisitet enn vi trenger selv. Og da blir det attraktivt å eksportere strøm til Europa ved å trekke kabler både til Norge og til det europeiske markedet, det som i den politiske debatten har fått det dårlige navnet hybridkabler.

Logikken er enkel: Europeiske strømkunder må betale dyrt for elektrisk strøm, og vi har så store områder med mye vind i Nordsjøen at dette kan bli en elektrisk versjon av det svarte gullet, oljen. Og like lite som at vi har forbeholdt norsk olje og gass for norske forbrukere - like lite logisk er det å gjøre utbyggingen ulønnsom og lite fremtidsrettet.

Norske strømkunder kan kompenseres mye enklere enn å subsidiere utbygging av dyr strøm fra havvindmøller i Nordsjøen.

Hva burde vært gjort?

Raseriet over de ekstreme strømprisene bør løses slik man allerede har gjort, men med en mer generøs kompensasjonsordning.

Strømprotestene vil forstumme om regjeringen dekker 100 % av kostnadene når strømprisen blir over 35 øre per kilowattime - eller gjennomsnittsnivået de siste årene.

Dette er mye bedre anvendte penger enn å bruke statens penger på å subsidiere utbygging av ulønnsom havvind til priser som er skyhøyt over hva norske bedrifter og forbrukere vil betale.

I neste omgang vil staten trolig subsidiere strømkundene for å kjøpe den dyre strømmen fra de subsidierte utbyggerne.

Det er hull i hodet, og da hjelper det ikke med foldete hender.

PS! Vi trenger din hjelp, og du kan påvirke Nettavisens fremtid. Bli med i Nettavisens leserpanel. Nå blir det enda enklere for deg som leser å gi innspill til oss i Nettavisen. I vårt nye leserpanel ønsker vi dine ærlige tilbakemeldinger på alt fra våre nettsider til vårt redaksjonelle innhold og nyttige tjenester. Du velger selv hvor ofte du vil delta. Hver gang du deltar er du med i trekningen av premier, vanligvis gavekort.

Les mer og bli med her.