Gå til sidens hovedinnhold

Hei Byggmester Bob, jeg synes du er en dust

- Kan det fikses? spurte regjeringen. - Klart det kan, svarte du. Trenger bare en frossen pizza først.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Avisa Oslo)

Jeg er så skuffet. Jeg er så latterlig på grensen til barnslig sur og grinete skuffet! Jeg er skuffet over deg, Bob - og hele den delen av næringslivet som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft.

På nåde har dere fått innvilget mulighet til å fortsette med deres daglige virke. Det er dere ganske alene om. Majoriteten av Oslos uteliv har til sammenligning flyttet ut fra Torggata og inn på NAVs digitale kontorer. Hoteller slås konkurs og gründere har satt seg på skolebenken igjen etter å ha spylt drømmen ned i do.

Les også: Få eller ingen kommuner følger opp Helsedirektoratet sitt krav

Men dere - dere har fått lov. Grunnen til dette er at dere er avhengige av utenlandsk arbeidskraft, står for en betydelig andel av næringslivet, samt at dere lovte høyt og hellig å følge alle karantenenebestemmelsene.

Men har dere egentlig gjort det? Fulgt lovverket til punkt og prikke?

«Straka vegen heim?»

Fortell meg gjerne om hvordan dere har håndtert det. Vis til at dere har separate bad og soverom for alle i karantene og at ingen får møte på arbeidsplassen for tidlig. Fortell om hvordan dere har tatt alle forholdsregler og at helse kommer først. Bare snakk i vei - men jeg tror egentlig ikke på deg. For atter en gang så har vi herlig og fersk importsmitte i landet.

Artig nok har den ville varianten av denne virusmutasjonen blitt avdekket i Nordre Follo. Et sted der innfartsårene ligger tett som spindelvev og med flust av steder å stoppe for en pølse langs veien fra svenskegrensa.

Les også: Det er direkte flaut at regjeringa snur og åpner Vinmonopolet

Er du som ansvarlig arbeidsgiver sikker på at dine ansatte fra røde land har kommet «straka vegen heim»? Er du overbevist om at ingen har stoppet opp for en ørliten shoppingrunde i Vestby eller en matbit på McDonalds? Det er ikke jeg.

Jeg er faktisk ganske sikker på at virus har fått vandre fra den ene BigMac-burgeren til den andre. Og uten annet å lene meg på enn egen intuisjon, tipper jeg at bensinpumper har fått tilleggsfunksjon som virus-stafettpinner i det siste. Jeg sier som Raymond Johansen sa: - Jeg vet dette fordi jeg kjenner «folk».

I tillegg til folk så kjenner jeg også ungdommer. Jeg er en av mange foreldre i Osloskolen som har fått æren av å se, fra orkesterplass, hvordan eksperimentet sosial nedstengning påvirker barn og unges mentale helse. For samtidig med at de ansvarlige arbeidsgiverne ser ut til å ha tatt lett på karantenebestemmelsene, har våre ungdommer i Oslo sittet hjemme.

Der har de sittet så og si mutters alene. Nå er det tredje måneden på rad med sosial nedstengning. De har ikke møtt venner, de har ikke trent, de har ikke vært på kino eller spilt fotball på plenen mellom blokkene. Og ja, de fleste bor i blokker. Små arealeffektive leiligheter uten egen hageflekk.

Her har de sittet i solidaritet med samfunnet - fordi de har blitt fortalt at de er en viktig bit av en dugnad alle tar del i. Og det er her stemmebåndet slår knute og får lyst til å levre ut det ene saftige banneordet etter det andre.

For noen tar åpenbart løpefart og driter i sin del av vakta uten å ofre en tanke for hvem som må ta over jobben.

At det er ungdommene og barna som må rydde etter voksne folk som Daniel Skjeldam ved Hurtigruta, eller Norges mektigste industri-lobbyist Knut Erling Sunde, er liksom helt greit?

Og nå er vi altså her igjen, med villsmitte oppdaget langs motorveien mellom svenske-grensa og hovedstaden. Kanskje det er på tide å stille spørsmål om næringer er de beste til å håndtere karantener for egne ansatte?

Barna må ofre

Denne helgen har det nok en gang blitt strammet inn. Rødt nivå på alle skoler og de utendørs aktivitetene som var i ferd med å åpne - stenger før første trening er avholdt. Rådene er klare og strenge, men ingen av de handlet om roten til spredningen.

Igjen må de yngste rulle pysj-ermene opp og ta i et krafttak. Problemet er bare det, at nå er det tomt på reservetanken. De har rett og slett ikke mer å gå på.

Les også: Osloborgere drar ikke på hytta når de er dritings

Ungdommene jeg snakker med er så ekstremt slitne og helt på grensen til motløse. De har mistet vennskap og de har mistet glede. Avstanden dem i mellom har gitt grobunn for at sladder aldri blir tilbakevist av en god prat eller en klem i storefri - og mange har sluttet å snakke med venner utenfor kohortene.

Jeg har hatt barn i Osloskolen i mange år, og det er trist å innse at nå - nå er det alvor. Stemningen er på et ultimat bunnpunkt og motivasjon finnes ikke. Helsesykepleiere sier at de aldri har vært så bekymret som nå, og at flere unge viser tegn til angst og depresjon etter månedsvis i alarmberedskap.

Skolen på sin side har mer enn nok med å få lærer- og læreplan-kabalen til å gå opp der de selv er hjemme annenhver uke med sine snufsete barnehagebarn. Det finnes ikke overskudd til å gjøre kreative ting. Det blir med et absolutt minimum. Kohortene på rødt nivå er små og ikke selvvalgt. Deres lille sosiale luke i løpet av dagen er en spaserrunde med anstand i storefri - og så følges de klinisk adskilt fra alle de gamle vennene sine opp i klasserommet igjen som en fange på Ullersmo.

Tre forslag

Jeg har notert at regjeringen har lansert en hel del ting i det siste, men en forslagskasse har jeg ikke lagt merke til.

Derfor tar jeg meg friheten til å åpne en nå:

På den første lappen står det: Sett flere voksne inn i skolen og lag digitale brevvenner på tvers av kohorter.

På den andre lappen står det: Åpne skolenes Teams for kveldsshow fra våre nasjonale popstjerner. De trenger jobber - og ungdommene trenger motivasjon fra sin nærmeste referansegruppe. NRK Super blir for bredt. Vi snakker ett show, per skole, hver uke, der man snakker om hvordan det er å være ungdom akkurat her, akkurat nå.

Les også: - Det siste folk trenger nå er ekstrem moralisme og pekefinger

På den tredje og siste lappen står det: Hvis ikke Byggmester Bob og vennene hans ydmykt innser at eneste grunn til at de får tjene pengene sine er fordi ungdommene våre blir fratatt all sin fritid, frihet og framtidstro - så kan de skamfullt ta av seg arbeidshanskene og pelle seg bakerst i køen på NAV.

Der kan de stå bak andre næringer som ikke har fått samme muligheter som seg selv, og angre på at de ikke satte de flotte ordene sine ut i virkelighet.

For når man sier at man skal følge smittevernreglene, så betyr det faktisk at man skal følge smittevernsreglene - hele tiden - ikke bare før og etter en kort stopp i Ski for fire pils og en frossen pizza.

Reklame

Dette påskeegget er nesten for godt til å være sant