Gå til sidens hovedinnhold

Hele rusfeltet må granskes - også hjelpen

Norge står på terskelen til en rusreform og slagordet er at straff skal erstattes med hjelp. Kommer alt til å bli annerledes nå? 

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Problemet for brukerstemmene er ikke bare politiet og fengslene. Problemet er i like stor grad hjelpen.

Rusbehandling er i stor grad laget sånn at altfor mange faller utenfor. Men de som styrer med hjelpen er så fornøyd med seg selv, at man ikke kan forvente at de nødvendige endringene vil komme.

Bak fasaden

Bak fasaden av norsk ruspolitikk finner den som leter en brutal virkelighet. Det er en verden befolket av mennesker med alvorlige rusrelaterte problemer, som ikke finner seg til rette i det som finnes av behandling. Ingen vet sikkert hvor mange det er, men noen av dem er godt synlige i gatebildet i de store byene. Et lite innblikk i denne verdenen fikk vi i TV-programmet «Norge bak fasaden» på TV 2.

Les også: Dagens ruspolitikk er altfor dårlig

Den viktigste hjelpen for disse menneskene er LAR - Legemiddelassistert rehabilitering. LAR-ledelsen i Oslo deltok i dette programmet, og de viste etter min oppfatning at de ikke forstår problemene i dagens ruspolitikk. Ingen skal ta fra LAR at det har vært det enkeltstående tiltaket som har hjulpet flest mennesker i rusmiljøene noen gang. Det har kanskje reddet et femsifret antall mennesker fra død og elendighet, og det er virkelig noe å rope hurra for.

Men, på samme måte som Nav setter de noen terskler for å få være med, som mange ikke klarer å komme over. Og den erkjennelsen sitter åpenbart langt inne, for det som kom fram i programmet var en selvtilfredshet få kan matche.

Selvgratulerende

LAR-lederne fremhevet at det bare er fem prosent av LAR-pasientene som er utilfredse med behandlingen. Og selv om dette er en påstand som kan forsvares rent teknisk, illustrerer den mange problemer med hele organiseringen av hjelp og behandling, og kan derfor ikke stå uimotsagt.

For det første er det himmelropende selvgratulerende å gjøre dette til et hovedpoeng. For det andre er det provoserende misvisende. Og for det tredje, er det uttrykk for en særs problematisk sammenblanding av forskning og behandling.

Det er likevel riktig at det kun er fem prosent av pasientene som i en tilfredshetsundersøkelse sier seg «misfornøyd» med LAR-behandling. Undersøkelsen gjennomføres av SERAF. Spørsmålene stilles av den enkeltes behandler i en konkret behandlingssituasjon, og det sikrer en svært høy svarprosent. Alt ligger til rette for å påstå at LAR har et nesten uvirkelig høyt antall tilfredse pasienter.

Men, hva med de cirka syv prosentene som slutter i LAR hvert år? De som slutter er nemlig ikke med i undersøkelsen. Og hva svarer de andre, de som ikke er med i de 5 prosentene?

53 prosent svarer positivt at de er tilfredse. Og det er ikke det samme som 95 prosent. 20 av de 40 resterende prosentpoengene er «både-og», altså pasienter som er mellomfornøyd.

Les også: Sylvi Listhaug steiler - kan bli straffritt å ha narkotika til 20.000 kroner med seg

Den «ukjente» kategorien

Mest interessant er det likevel med den siste kategorien, «ukjent», som også fyller cirka 20 prosent. I hele spørreskjemaet som LAR pasienter skal svare på, skiller dette spørsmålet seg ut med særlig høy andel «ukjent». Hvorfor så høy andel ukjent?

LAR-pasienter blir spurt om de er tilfredse med behandlingen, av deres behandler i LAR. Dette er en person med stor makt over pasientenes liv. Mange pasienter beveger seg på en knivsegg overfor de strenge reglene. De risikerer lavere doser enn de selv føler de trenger, strenge hente og kontrollordninger, de føler seg lite sett med deres reelle behov.

Og ikke minst er de takknemlige for den hjelpen de faktisk får. Mange har fått livet i tilbake, om enn med en livskvalitet de færreste av oss ville akseptert. Å svare på dette spørsmålet kan med andre ord påvirke relasjonen til kanskje den viktigste maktpersonen i LAR-pasientens liv. Det er ikke til å undres over at mange sier de er fornøyde, behandlingen er tross alt livreddende og har hjulpet helt utrolig mange mennesker til et godt liv.

Man må likevel reagere på den selvgratulerende måten LAR-toppene lar være å trekke inn disse metodiske svakhetene.

Misvisende

Uttalelsene har fått mange «brukerstemmer» på rusfeltet til å reagere. I disse miljøene snakkes det åpent om hvordan man opplever spørsmålene om tilfredshet fra LAR som misvisende. En LAR-pasient sa med en nøkternhet man savner fra LAR-ledelsen at «mange føler seg tvunget til å svare ja på spørsmålet om en er fornøyd. Det burde vært anonyme undersøkelser».

En litt mer uavhengig undersøkelse, foretatt av en organisasjon for LAR-pasienter, gir andre tall. Disse tallene er også fordelaktige for LAR, men langt i fra de 95/5 prosentene som LAR-ledelsen smykker seg med.

Skyggeutvalget har levert en egen rapport: «Rusfeltet må granskes!», der disse metodesvakhetene diskuteres i større detalj. Der poengteres det også at «forskningen» på dette området lages av de samme folkene som driver LAR-behandlingen.

I TV-programmet «Norge bak fasaden» opptrer Kari Bussesund som lederskikkelse i LAR Oslo. Hun er også medforfatter på de fleste «Statusrapporter» som SERAF utgir som en slags følgeforskning av LAR. Dette er kilden til påstanden om at «bare 5 prosent er utilfreds».

Når man forsker på den virksomheten man selv leder, er det ikke rart at resultatene blir positive. Men dermed visker man også ut forskjellen mellom forskning og reklame.

Les flere saker fra Norsk debatt her

Dobbeltrolle

Bussesunds dobbeltrolle her er ikke enestående. Praktisk talt alle forfatterne av statusrapportene er samtidig involvert i driften av LAR eller har andre former for investerte interesser. Og ikke bare det, de har en rekke andre roller i norsk ruspolitikk også. De deltar i politikkutforming, har sterke meninger i den offentlige debatt, deler ut forskningsmidler og får ansvaret for å etablere nye tiltak.

Snart kommer rusreformen. Men det er ikke fordi hjelperne i LAR har slått alarm. Der i gården er man såre fornøyd med tingenes tilstand. Kan vi ha det sånn?

Når vi først er i gang med å reformene ruspolitikken, er det også det riktige tidspunktet å foreta en grundig gransking av hele rusfeltet. Da er det også naturlig å inkludere organiseringen av LAR, lovgrunnlaget deres og måten virksomheten deres evalueres.

Reklame

Disse grillpakkene gir en fantastisk smak på maten