Arne Treholt er en interessant figur i nyere norsk historie. Jeg husker hvordan all dokumentasjonen av aktivitetene hans med alt fra russiske agenter til Saddam Hussein etter hvert tvang hans gamle venner, som jeg ofte kjente og som sognet til de venstrere delene av Ap, måtte innse at han hadde sviktet både landet og dem.

Ikke minst dem.

Han var en svært intelligent og ordhag mann som oftest, noe mange nå etter dødsfallet vitner om, ga et svært sympatisk inntrykk. Derfor er det visst lett å glemme om han først og fremst var spion, selv om han selvfølgelig manglet hoggtenner og/eller horn i pannen.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det som kanskje er verdt å tenke litt mer på, er forholdet mellom livet hans etter benådningen og dagens relasjoner mellom østre og vestre del av Europa, spesielt i Ukraina.

Det har tidligere kommet fram at Treholt var en av de personlige aksjonærene bak Steigan.no, sammen med blant andre Kari Jaquesson. Det kan også være interessant å gå litt nøyere gjennom avisarkivene for å se hvordan årene som spion gjorde Treholt direkte involvert i oligarkenes nett – der Vladimir Putin nå er Den Sentrale.

Aftenposten fortalte den 24. september 2010:

«Etter å ha blitt benådet av Brundtland-regjeringen i 1992, sto han på bar bakke. Men med 500.000 kroner fra en anonym giver fikk han mulighet til å starte på nytt i Moskva. I den russiske hovedstaden startet Treholt et firma sammen med sin gamle KGB-kontakt, Vladimir Sjisjin, og åpnet et av de første nye supermarkedene i byen. Han jobbet også for å ordne kontrakt for opphogging av utrangerte russiske ubåter for skraphandlerfirmaet Brødrene Holmlund i Narvik.»

Allerede 5. juni 2004 fortalte samme avis om denne Sisjins gamle fortrolighet med en viss Vladimir Putin:

«Under rettssaken mot Arne Treholt i 1985 ble Vladimir Ivanovitsj Sjisjin (54) utpekt som nordmannens viktigste sovjetiske kontakt i FN-miljøet i New York (...) Fra 1980 til 1983 var han førstesekretær ved sovjetdelegasjonen i FN. Fra 1984 til 1988 var han i Øst-Tyskland, der han blant annet var sjef for Putin. – Jeg inspiserte ham i Dresden i 1986.

Jeg leste sakene hans, snakket med ham og ga ham noen råd. Selv om han var fersk i stillingen, gjorde han en god jobb, mener Sjisjin.- Han var på rett vei til å bli president, sier Sjisjin, som har stor respekt for dagens president.»

Kontaktnett både mot Russland og Midtøsten

I samme Aftenpostennummeret fra 2010 sies det så:

«I mai 1996 gikk Treholt for fullt inn i det russiske aksjemarkedet, som under president Jeltsin var preget av en eventyrlig vekst, ukontrollert privatisering og «røverøkonomi». Han og tre partnere startet investeringsselskapet RIM Investment Management i 1997 med Treholt som administrerende direktør.

Etter hvert flyttet Treholt til Kypros, som var et av sentrene for nyrike russere og korrupte politikere som flyttet ut enorme summer fra Russland.»

Les også: Hjelp – kan noen komme og rydde opp for oss her?

Her etablerte Treholt seg med sitt store kontaktnett både mot Russland og Midtøsten.» Stort kontaktnett, høy intelligens og vinnende vesen, kunne en også si.

8. januar 2006 hadde Nettavisen et eksklusivt intervju med Treholt, og fortalte: «Til daglig jobber og bor han på Kypros, men besøker Moskva en gang i måneden. (...) I oktober 2004 solgte han og partnerne sitt investeringsselskap til FMC Securities og Treholt fortsatte som administrerende direktør. Treholt vil ikke ut med hvor mye han fikk for sin 25 prosents eierandel i RIM, utover at han er fornøyd med salget.»

Han forteller videre:

«RIMs kapitalbase var for liten, og vi var derfor interessert i et samarbeid med en større partner. FMC Securities hadde vært i det russiske markedet siden midten av 1990-tallet og hadde svært dyktige forvaltere» , sier Treholt til TV 2 Nettavisen.

Hovedfondet heter Russian Federation First Mercantile Fund (RFFMF) og har rundt 150 millioner dollar i forvaltningskapital. (...) – Dette er et fond som består hovedsakelig av store børsnoterte selskaper fra de to hovedbørsene i Moskva, men SMB-bedrifter og unoterte selskaper inngår også i fondet.

En viktig del av vår strategi er å ta selskaper med vekstmuligheter på børs, sier Treholt. Blant annet har FMC Securities hjulpet medie- og søkemotorselskapet Rambler på børs.

«Et eksempel er Rambler som ble notert på London Børsen i fjor og som nå prises til rundt 300 millioner dollar, sier Treholt.»

På de to hovedbørsene i Moskva, RTS og MMCX, er det til sammen kun notert 240 selskaper. Her skiller Treholts favoritt seg særlig gunstig ut:

«Og avkastningen har vært formidabel siden 2000. (...) – Hovedfondet til FMC har hatt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 50 prosent siden starten, og i 2004 hadde fondet en avkastning på 80 prosent eller omtrent det samme som veksten i hovedindeksene. Gjennomsnittlig har imidlertid hovedfondet hatt en langt sterkere vekst enn den russiske indeksen, fortsetter Treholt.»

Mye mer forkastelig enn russiske oligarker

Jeg vil tro at årlige avkastninger på fonds på 50–80 % ville vakt en smule oppmerksomhet på Oslo Børs. Så man må si at Treholt, som den mangemillionær han fort ble, har hatt betydelig glede av sitt vennskap med KGB.

Og han har de siste årene dessuten visst å betale tilbake med politisk valuta. Støtten til Steigans Putinpropaganda ble nevnt innledningsvis. Men den spesielle holdningen til Ukraina-krigen kom fram alt i 2014:

4. mars dette året uttalte Treholt seg til VG om de da ferske endringene i Ukraina, de som vi, nå, ville kalle endringer i demokratisk retning etter den russiskorienterte presidenten Janukovits fall.

«Jeg ser det slik at den såkalte folkelige revolusjonen først og fremst er et spørsmål om markeder og makt, hvor demokrati og frihet blir legitimeringsinstrumenter» , sier Treholt. (...) Han mener den nylige utnevnelsen av ukrainske oligarker som støttet opposisjonen økonomisk, illustrerer dette poenget:

«Igor Kolomovsky er Ukrainas tredje rikeste milliardær, og ble tildelt jobben som guvernør i Dnepropetrovosk. Sergey Tauruta er utnevnt som guvernør i Donetsk, tidligere president Janukovitsjs hjemfylke, som ligger i det russisk dominerte Øst Ukraina med den rike kull–og stålindustrien. Han skal være god for minst to milliarder amerikanske dollar.»

Les også: Arne Treholt: Siste ord er neppe sagt

Den nyutnevnte innenriksministeren, Arsen Avakov, er også en av de ti rikeste oligarkene i Ukraina. Treholt tror dette vil bli oppfattet som en provokasjon for den russiske befolkningen i Øst-Ukraina, og han sammenligner det med reaksjonen da den nye regjeringen opphevet russisk som det andre offisielle språket etter ukrainsk.

Forretningsmannen minner også om at det var ikke vanskelig å forstå rent økonomisk at Janukovitsj valgte Russlands tilbud fremfor det fra EU:–Det forslaget til avtale med Ukraina som EU foreslo og som president Janukovitsj avviste, innebar 150 millioner EURO i årlige overføringer til Ukraina i fem år.

Dette var knapt nok til å betjene rentene på ukrainske statsobligasjoner. Det russiske forslaget som ble godtatt, var på 15 milliarder med en første umiddelbar overføring på 2 milliarder.»

Ukrainske oligarker er altså mye mer forkastelig enn russiske.

For meg gir disse glimtene bakover i Treholts historie etter benådningen på tidlig 90-tall bekreftelser av at spionen ikke bare var spion.

Men at han også opprettholdt sin fordelaktige lojalitet i alle år etter, som trofast støttespiller for og i Putins Russland.